Blir aldri ferdig med å male

Håkon Bleken har en ugle over hodet. Ikke i virkeligheten, men i et selvportrett. Han forteller at ugla symboliserer visdom og død.

- Jeg har malt selvportretter fordi jeg synes det er morsomt. Ugla har jeg malt fordi jeg synes det er morsommere enn et dødninghode. Det er litt mer håp. Dessuten liker jeg ugler ganske godt, humrer Bleken, som nylig fylte 85 år og feiret med utstilling. Nå, kun kort tid etter, er det klart for nok en separatutstilling med mannen som gjerne omtales som en av våre fremste samtidskunstnere.

- Picasso hadde en ugle i atelieret sitt i en periode, forteller Bleken.

- Man må kanskje gjennom en ugleperiode?

- Ha ha. Ja, men jeg tror vel det er mange som har klart seg uten også, sier Bleken.

Finne seg selv

- Jeg går litt skjevt. Det er fordi jeg har isjias, sier han mens han geleider rundt i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen. Bildene er satt der de skal henges opp. Bleken har nettopp mottatt et godt råd om hvordan de burde henge, og han virker fornøyd.

Galleriet er fylt med svære oljemalerier.

- Disse er malt i forskjellige tidsperioder i løpet av to år. Det er veldig forskjellige bilder. Jeg så en utstilling i Basel nylig. Der hørte jeg at den maleren som har funnet seg selv er fortapt. Det synes jeg er meget sant, sier Bleken.

Han har ikke funnet seg selv, forteller han.

- Jeg eksperimenterer og famler og forsøker. Det må være en fordel for mange å fortsette med det. Ellers går det ofte gærent, sier Bleken. Ved inngangsdøra til galleriet er det stilt opp tre portretter.

- Dette er min far, meg og min mor, forteller Bleken.

Han har malt portretter av sin mor og sin far som eldre og selvportrettet er satt mellom de to.

- Vi er jo i slekt da, mine foreldre og jeg. Og man maler jo mange forskjellige temaer. Dette er malt ut fra min mors sykeleie. Hun døde like etterpå, sier Bleken.

Mennesker i krise

Bleken er blitt 85 år, og det er naturlig å spørre om han har tenkt til å gi seg.

- Det kan jeg ikke vite. Det er avhengig av helsa. Foreløpig går det. Inspirasjonen kommer bare jeg begynner å jobbe. Jeg har alltid lyst til å male, sier han.

- Blir du inspirert av det samme som før?

- Ja, det er nok det samme, men litt sterkere på et vis. Det kommer av at jeg har mer erfaring i å male. Jeg kan gå i skogen eller lese en bok. Jeg er jo tilknyttet livet hele tida, sier han.

- Har du noen tilbakevendende temaer?

- Jeg har malt en del portretter av mennesker i krisesituasjoner. Som Arne Nordheim og foreldrene mine. Og så er det landskap og utsikter, sier han.

- Hvordan maler man noen i en krise? Forholder du deg til det?

- Det er ikke noen bestemt måte å male noen i krise på. Men det kan være krisen som er tenneren til å male. Det kan hende den gjør seg gjeldende hos meg ubevisst, men jeg maler på samme måte som alt annet.

Fargerim

I det siste har han begynt å arbeide en del med kollasjer. En stor del av utstillingen består av bildene der Bleken har laget kollasj av ulike avisutklipp og andre ting, og malt over. Det er formene Bleken leker med.

- Nesten alle malere hater det blanke lerretet. De fleste malere roter det til for å komme i gang. Jeg må lage kollasj og male over, sier han.

Når han jobber med kollasjen forsøker han å få en slags rytme i bildet.

- Jeg forsøker å lage en type fargerim. Her er det blitt et bymotiv, eller et slags landskap, forklarer han.

Bleken bruker lang tid på kollasjene. Ett av bildene har han brukt to måneder på.

- Man kan se mye forskjellig i det. Jeg ser ofte nye ting i bildene som jeg kan bygge videre på. Det er nye assosiasjoner hele tida.

- Er det krevende?

- Å klistre på bildene er slitsomt, ja. Særlig med isjias. Men det er prosessen som er det viktige med et bilde. Det er da det skjer, forklarer han. På slike kollasjer kan han i prinsippet male i det uendelige.

- Når er et bilde ferdig?

- Det er et godt spørsmål. Det er ferdig når jeg føler at det er gått opp. Når det er en helhet samtidig som det er liv i det. Hva som gjør det, vet jeg ikke. Men det er viktig å slutte før bildet er ferdig. Ofte blir bilder så ferdige at de dør. Det blir en dødsmaske, sier Bleken.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Håkon Bleken

Maler, født 9. januar 1929 i Trondheim.

Utdannet ved Kunstskolen i Trondheim 1948-49, elev av Chrix Dahl som grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og av Jean Heiberg ved Kunstakademiet 1950-1953.

Har hatt separatutstillinger ved en rekke sentrale gallerier i Norge, blant annet Nasjonalgalleriet og Henie Onstad Kunstsenter.

Gjennombruddet kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt «Fragmenter av et diktatur».

Har også illustrert blant andre Ibsens «Hedda Gabler», «Dalen Portland» av Kjartan Fløgstad og «Haugtussa» av Arne Garborg.

I 2009 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Kilde: Store norske leksikon, Hakonbleken.no