Blåmandag

Nye Takters nasjonalsanger

Nr 5: «Manda‘ morra blues» (1973)

Artist: Stein Ove Berg

Tekst: Stein Ove Berg

Melodi: Stein Ove Berg

Dette er en sang om å ta bussen til jobben om morran. «Stein Ove Berg lager de nydeligste viser av det andre etterlater i en bisetning», sa hans mentor Otto Nielsen. Sitatet er gjengitt i omslagsheftet til samleplaten «Stein Oves beste», der tittelen er tatt fra den aller beste av dem: «Manda' morra blues». I dag er dette et begrep innarbeidet i det norske språket, en vanlig hilsen på starten av arbeidsuka, et hjertesukk så ofte gjentatt at man nesten glemmer at noen engang formulerte det. Men det gjorde altså den store visedikteren fra Kløfta, Stein Ove Berg. Og dette er bare en av mange formuleringer fra Stein Ove Bergs rike låtkatalog som er blitt til munnhell i språket. Bare i teksten til «Manda' morra blues» er det flere av dem: «Tida er det ingen som kan snu», for eksempel, som opplegg til det lakoniske rimet: «må på jobb i Oslo klokka sju».

Hør sangen på spotify: Stein Ove Berg – Manda` morra blues Stein Ove`s beste

Stein Ove Berg skrev både vakre kjærlighetsviser, gripende betraktninger om sitt eget trøblete liv, og usedvanlig klarsynte skildringer av et nytt Norge som vokste fram på 70-tallet. Han kan beskrives som byggefeltenes poet, rekkehusenes trubadur, eller rett og slett en moderne arbeidersanger. «Manda' morra blues» er en arbeidersang. Den skildrer arbeidsliv i en ny tid, representert ved pendleren – Andersen fra Skarnes  - som må opp av senga klokka fire, og dra fra kone og unger, for å reise inn til byen på jobb. Det nevnes ikke i sangen, så for ordens skyld: Det er sju lange mil fra Skarnes til Oslo.

Berg skildrer det så levende at lytteren kjenner kulda i kroppen og varmen fra kaffen, og merker kompaniskapet fra de andre pendlerne som venter i tusmørket: «Kommer ikke bussen snart, mon tru? Alle skal på arbe klokka sju». Samtidig hadde Stein Ove Berg et ståsted fra arbeiderbevegelsen som gjorde ham i stand til å se de store sammenhengene. Han trekker linjene videre i en marxistisk inspirert analyse av  livssituasjonen til Andersen og de andre på fabrikken: «En arbeidsplass med lenker vi mer aner enn forstår / som gir oss lønn i påsan og stjeler våre år». Sangen skildrer det repetitivt kjedsommelige ved livet som fabrikkarbeider, men også stoltheten ved arbeidet, og håpet om noe bedre. I siste vers tar teksten en vending, når Andersen på Skarnes takker av etter siste arbeidsdag, lar en annen ta plassen hans ved samlebåndet, mens han selv kan gå hjem og «glømme Manda' morra blues».

Stein Ove Bergs viser ble først framført for et større publikum i Otto Nielsens radioprogram «Søndagsposten», innenfor rammene av en tildels konservativ norsk visetradisjon. Selv beveget han seg fort ut over visesjangeren og trakk veksler på folkelige amerikanske musikktradisjoner – country, blues og jazz, alle er hørbart tilstede i «Manda’ morra blues», ulikt vektlagt etter hvilken innspilling man hører. Den fineste i mine ører er fra albumet «Kommer nå» (1974), i Willy Andresens arrangement, med en jazz-shufflende groove, og en pianotrille i refrenget som er pur ragtime – en blåtone fra en barpianist som gruer seg til mandagen han også.

I 2001 ble Stein Ove Berg som den aller første tildelt LOs kulturelle hederspris. I talen ble «Manda' morra blues» brukt som eksempel på hvordan Stein Ove Berg gjennom sine viser var «en særdeles god representant for arbeiderbevegelsens idealer».

I 2002 ble Berg funnet død i sin leilighet, fire måneder etter utgivelsen av sin siste plate, 53 år gammel. Minneordet ble skrevet av daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg. «Stein Ove Berg satte toner og ord til vanlige arbeidsfolks liv (..) norsk arbeiderbevegelse har mistet en av sine varmeste stemmer», skrev Stoltenberg.

I årene etter sin død er Berg blitt ufortjent oversett, i den stadige nyskrivingen av norsk populærmusikks historie. Stein Ove Bergs platekatalog er vanskelig tilgjengelig, i nye digitale medier er han dårlig representert. Men Stein Ove Berg fortjener å bli hørt på ny, av flere. Hans viser er en moderne nasjonalskatt.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no