Kultur

Black Debbath slåss mot runkesti

Black Debbath er høylytt tilbake - med sterke utfall mot giveren av nakne kvinnestatuer.

- Christian Ringnes runker sin rikdom utover folket. Han driver med skulpturell og kulturell runking! sier Aslag Guttormsgaard i Black Debbath der han står på en idyllisk skogssti i Oslo.

Her er det altså at millionæren Christian Ringnes er i ferd med å anlegge en omstridt skulpturpark som skal fylles med nakne kvinnestatuer. Det vil Black Debbath snakke ut mot.

Derfor slår de til på sitt vanlige frispråklige vis med singelen «Nei til runkesti på Ekeberg (skulpturparksangen)». Den slippes denne uka og er første smakebit på det kommende januaralbumet med den greie tittelen «Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock!».

Stridshoder

Jo da, Black Debbath er høylytt tilbake - med den politiske rocken bandet debuterte med i 1999. Siden har de både hyllet Norge som turistland, modernisert Ibsen i rockeform - og selv hyllet kvinnen en hel plate igjennom. Det var tilbake i 2007.

- Hvor har dere vært i mellomtiden?

- Vi har øvd regelmessig, lagd låter, og jobbet intensivt det siste året, sier Egil Hegerberg alvorlig, mens han ikler seg svart rockerbunad.

I går kom kvartetten skranglende opp på Ekeberg i en rølpete, rusten bandbuss, som de parkerte utenfor den Ringnes-eide stasrestauranten der fiffen liker å kose seg. Inni bussen, bak ruter tapet igjen med svarte søppelsekker skjulte det seg både instrumenter - og kampanjemateriell:

Plakater og buttons med slagordet «nei til runkesti», til forveksling lik den gode, gamle logoen til «nei til atomvåpen». Komplett med de røde - kall det stridshodene.

Folkeopplysning

Egil Hegerberg og Aslag Guttormsgaard lar blikket gli over den foreløpig rolige parkeringsplassen. Filmteamet med mesterfotograf LP Lorenz er på plass oppe i skogen, overvåket av trommeslager Ole Petter Andreassen.

Ingen har kommet for å jage bort de oppsetsige rockerne foreløpig.

- De vet ikke om våre onde hensikter, sier Aslag med fornøyd forventning. Senere denne dagen skal kvartetten ned på Karl Johans gate for å drive opplysningsarbeid mot skulpturparkplanene.

For Black Debbath opererer i folkeopplysningens ånd - slik de har gjort gjennom fem studioalbum hittil. På det sjette vender de tilbake til sitt generelle samfunnsengasjement.

- Kall det rikssynsing, eller slik vi sier det: Riffsynsing, sier den vittige Egil.

De lover låter som tar for seg evigaktuelle temaer som Høyres interne problemer og Norges manglende forskning på Bjørnson, de har laget en egen sang om Jon Bing og datadirektivet, og synger om Fafo.

Buskskvett

Lars Lønning - frontmannen med det flotte, men grånende håret - har vært uvanlig taus hittil. Ifølge de andre i bandet er han preget av at hans fristed, Ekebergskogen, er i ferd med å bli ødelagt. Han bor nemlig i nabolaget, og har brukt det fredelige området som rekreasjon fra et hardt turnéliv.

Omsider sier Lars trist, men engasjert:

- Det er intet fristed for oss rockere noe sted lenger! Vi må vasse i kvinnfolk selv på hjemmebane. Her skal jeg slappe av etter et hardt turnéliv, og så vil det bli fullt av lett- og avkledde damer selv i skauen. I gamle dager brukte man et pornoblad i skauen, nå får vi skulpturer som gjør samme nytten i stedet!

Det gir Egil Hegerberg en åpning for å snakke om miljøengasjementet som også ligger til grunn for Black Debbaths sanglige utspill mot den nakne givergleden. Skarpt og uredd framholder han:

- Vi frykter for artsmangfoldet her på skogen, som vi tror vil forrykkes med skulpturparken. Det vil øke antallet onanister, som skvetter i busk og kratt. Hvem vet hva disse kjønnssekretene vil føre til i møtet med andre organismer? Det er slik nye arter kan oppstå. Vi tror ikke at Ringnes tenker like langt. Men det gjør altså Black Debbath.

Daglig leder Ina Johansen i C Ludens Ringnes Stiftelse, som står bak parken, sier til NTB at hun avstår å kommentere saken. (NTB)

Mer fra Dagsavisen