Bibliotekar Karianne Reite leser høyt for (f.v.): Elisabeth Røed, Turid Helgesen, Le Fog og Anne Marie Aase. Praten går etter hvert over i temaet strikking av barnetøy. FOTO: BENTE ROGNAN GRAVKLEV

Bibliotek for liten og stor

Mens flere bibliotek­filialer i Oslo kommune skriker etter en over­haling, er det gode tider for bibliotekentusiaster på Nesodden. I januar kan de vinne prisen for årets bibliotek.

Med blikkene vendt mot vinduer mot Oslofjorden sitter sju eldre damer og lytter i hver sin lenestol. På en slags talerstol står bibliotekar Karianne Reite og leser julefortellinger av Selma Lagerløf. En av damene lukker øynene, en annen pakker jakken bedre rundt seg.

Det er bokkafé på Nesodden bibliotek, slik det alltid er på onsdager. Og damene som har møtt opp kan visst telle på én hånd de gangene de ikke har møtt opp. Det må ha vært hvis det har vært en tidlig kinovisning, eller noe sånt.

- Vi går alltid på kafé etterpå, ler Turid Helgesen.

I det store bygget, som kalles «Tangenten» i Kongleveien 2 er det nemlig bibliotek, kontorer for Nesodden kommune, kulturskole, ungdomsskole og kafé.

 

Unge og gamle

Sammen med Time bibliotek og Bokbåten Epos er Nesodden bibliotek nominert til årets bibliotek. Om de vinner får de vite i januar.

Ifølge sjef på Nesodden bibliotek, Mette Rysjedal, er det alle mulige aldersgrupper som fyller biblioteket i løpet av en uke. Da Dagsavisen er på besøk er det rolig i voksenavdelingen. En gruppe unge jenter sitter med bærbare PC-er, notatbøker og klementiner fordelt utover et bord og leser, mens noen går rundt og leter etter bøker.

- Om morgenen er det gjerne noen studenter her, midt på dagen er det ofte litt eldre voksne, før skoleelevene dukker opp rundt klokken 14. Og i barneavdelingen er det jevnt over en del, forteller Rysjedal.

 

- Vårt bibliotek

Vennegjengen pleide også å besøke bokkafeen i det gamle Nesodden bibliotek. Det nye bygget sto klart i 2012.

- Det er på en måte blitt vårt bibliotek, dette, forteller Helgesen.

Bokkafeen ledes av ansatte ved biblioteket, og ukens bokvalg er alltid hemmelig før kafeen starter.

- Det kan være andre sjangre enn vi er vant med, og det kan være eldre bøker som man ikke leser om i aviser nå, sier Anne Marie Aase.

- Jeg likte særlig «Vareopptelling» av Erlend Loe. Den må du lese sakte. Det er mye mellom linjene, sier Helgesen.

- Det er godt å oppleve noe sammen med noen, og snakke om ting, sier hun.

Damene forteller at det av og til er enkelte menn som kommer på bokkafeen, selv om det ikke er noen der da Dagsavisen er på besøk.

- Det er nok flere damer som kommer hit. Men sånn er det vel over alt, ler Elisabeth Røed.

 

Playstation

Vennene fortsetter praten mens de kler på seg for å gå på kafé. Men du skal ikke langt bort fra dem, før lyden av praten blir borte. Biblioteket er nemlig bygget slik at man skal kunne snakke sammen, med vanlig innestemme riktignok, mens andre kan sitte i fred og arbeide noen meter unna.

- Biblioteket er ikke en stillesone. Bibliotekbrukerne kan fint snakke sammen. Om folk trenger lesero har vi egne lesesaler, sier Mette Rysjedal.

Inni en slags øy som er bygget i forbindelse med trappene i biblioteket er det en sirkel med dataer. Her kan man skrive seg opp for en halvtime av gangen.

- Vi har dataspill og Playstation. Det kan godt være at noen stusser over at et bibliotek velger å ha sånt, men vi vet hva vi gjør. Det er viktig, for disse spillene er også blitt en sosial arena, og det kan virke utestengende på unge som går glipp av slikt, sier Rysjedal.

Selv om det er tidlig på dagen, har en gjeng gutter og jenter på rundt elleve-tolv år flokket seg rundt maskinene. Lydnivået er et ganske annet enn i biblioteket for øvrig.

 

Barnebokbad

Går vi ned trappene, under dataøya, kommer vi ned i barneavdelingen. Her er en lesehule, et lesehus med bamser i, og et lekeapparat der barna kan klatre på. I tillegg er det et såkalt bokbad, som ligner et boblebad, bare fylt med puter og leker, der man kan ta med en bok og lese. Hit har søskenparet Jo (3) og Maja Birgitte Olsen (1) funnet veien.

Rundt badet ligger det flere bøker om Tassen og om Hasse og Ludde, som er kjente og kjære barnefigurer. Maja Birgitte krabber litt rundt i badet før mors fang lokker henne vekk. Storebror viser balansekunster på badekanten.

 

Framtida

Folkebibliotekene har fått Brageprisens Hederspris for 2013, og lovord om hvor mye det skal satses på bibliotek i framtida, kom det mye av i høstens valgkamp.

Stadig flere bibliotek velger å la brukerne klare seg mer og mer selv, i form av selvbetjeningsløsninger. I våre naboland Sverige og Danmark er dette blitt utbredt. I sistnevnte land er godt over 180 bibliotek definert som selvbetjente. Enkelte steder kan man til og med bruke bibliotekene utenfor åpningstiden ved at man låser seg inn med bibliotekkortet.

Ved Nesodden bibliotek har de selvbetjeningsløsning på utlån og innlevering, noe som begynner å bli utbredt i Norge. Men det betyr ikke at bibliotekarene er erstattet av maskiner, forsikrer Rysjedal.

- Å være bibliotekar er veldig mye mer arbeid enn kun å låne ut eller ta imot bøker. Vi veileder, har arrangementer og mye kontakt med publikum. Jeg merker at noen kommer hit mye for å få kontakt med folk, og for å ha en plass å gå til. Da er det viktig å ta seg den ekstra tida som trengs. Jeg ser ikke for meg at vi kan ha et rent selvbetjent bibliotek, sier Rysjedal.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no