Politikk

Ber Widvey holde øye med kjønn

Likestillingsresultatene filmbransjen har nådd, er resultat av moderat kvotering, og andelen kvinner som får filmstøtte etter kunstnerisk vurdering, nærmer seg 50 prosent. Derfor bør Widvey holde et øye med kvinnene, mener analytikere.

- Dette bekrefter at tida ikke er inne for å fjerne likestillingstiltak, men tvert imot å gi dem kraft, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Dagsavisen.

Forrige mandag mottok kulturminister Thorhild Widvey (H) en rapport fra analytikerne i Ideas2evidence der økonomien i filmbransjen samt måloppnåelse etter åtte år med rødgrønn filmpolitikk ble utredet.

Resultatet er en rekke forslag til tiltak i filmpolitikken, men i rapporten ligger også en advarsel om en politisk beslutning den blåblå regjeringen allerede har foretatt, nemlig fjerning av likestillingsmål.

Les også:

Mer frihet

I sitt tildelingsbrev til Norsk filminstitutt (NFI) har Widvey tatt vekk målet som først ble lansert i 2006 om at det skal være 40 prosent kvinner i nøkkelroller i bransjen, og hun forklarte dette tidligere for Dagsavisen slik:

- Vi synes ikke 40 prosent er et viktig mål, vi synes bransjen bør få fokusere på det de selv synes er viktig framover. I tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt har vi gitt signaler om at likestilling ikke er et mål for oss å ha fokus på. Det er her vi kommer til å se den store endringen framover, sa Widvey 25. mars.

Men rapporten Widvey har sendt på høring fram til november viser til disse trekkene:

* I 2011 var målet om 40 prosent kvinner i nøkkelroller var nådd innen dokumentarfilm og kortfilm, men ikke innen kinofilm.

* Særlig for kinofilm som får støtte etter en markedsvurdering og for filmer uten forhåndsstøtte er kvinneandelen lavere.

* For kinofilm som har fått forhåndsstøtte etter kunstnerisk vurdering er andelen kvinner høyere, og i 2013 nærmet den seg 50 prosent.

Mer rasjonelle

Altså er det en jevnere kjønnsbalanse blant filmene der NFI har hatt større mulighet til å påvirke utfallet:

«Resultatene er, så langt vi kan se, oppnådd gjennom en bevisst bruk av moderat kjønnskvotering, samt særlig tilrettelegging gjennom mentorordninger og andre tiltak», skriver Ideas2evidence.

Tidligere er den lave kvinneandelen innen kinofilm som ikke får forhåndsstøtte blitt forklart med at kvinner har mindre risikovilje. Analytikerne ser det derimot slik:

«Men med tanke på hvordan det store flertallet av disse filmene har gjort det økonomisk sett, kan kanskje dette tolkes som rasjonell vurderingsevne mer enn overdreven risikoaversjon.»

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik var blant dem som reagerte da Widvey fjernet målene om 40 prosent kvinner i nøkkelroller i filmbransjen. Hun mener rapporten fra Ideas2evidence bekrefter det hun har sagt tidligere.

- Dette har vi og utredninger fra bransjen pekt på tidligere: Vi trenger virkemidler for å sørge for en bedre kjønnsbalanse. I 2006 var det 18 prosent kvinner i nøkkelroller, mens vi i 2011 var oppe i 33 prosent. Det viser at aktive virkemidler for å bedre likestilling virker, også i kulturbransjen, sier hun.

For tidlig å si

Analytikerne i Ideas2evidence problematiserer Widveys fjerning av likestillingsmålene, selv om de understreker at kvoteringsordninger bør ses på som midlertidige tiltak, som over tid vil gjøre seg selv overflødige.

«Om den positive utviklingen som vi har sett de siste årene har nådd et nivå hvor prosessen ikke lar seg reversere selv om de spesifikke virkemidlene tas bort, er likevel ennå for tidlig å si. Det vil derfor være fornuftig å fortsette å ha et øye på kjønnsbalansen, og eventuelt justere virkemidlene dersom utviklingen skulle falle tilbake i gamle mønster,» skriver de.

Flere bransjefolk har vært på banen i diskusjonen i kjølvannet av Widveys likestillingsuttalelser. Blant dem er regissør Anne Sewitsky.

- Jeg tenker at det har vært viktig å ha tiltak som bedrer kjønnsbalansen og at det er skummelt å slippe en ordning dersom vi er på rett vei. Det er fortsatt ikke lik balanse, men det er mye bedre enn da jeg begynte, sa hun til Dagsavisen i vinter.

Også Ørstavik er bekymret for at utviklingen vil reversere når de politiske føringene nå er borte.

- Dette bør uroe ministeren når det slås fast av utredninger og representanter fra bransjen at vi bør ha aktive tiltak. Jeg stiller meg undrende til at man tror likestilling vil komme av seg selv, sier hun.

- Men kan ikke bransjen selv ta ansvar, slik ministeren har sagt?

- Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Bransjen har vært tydelig på at den kan gjøre mye gjennom for eksempel mentorordninger, men vi ser at det er en god effekt av statlige gulrøtter kombinert med en bransje som tar dette på alvor. Så lenge vi ønsker en statlig stimulering av et aktivt kulturmiljø, så mener jeg at den politikken ikke skal være løsrevet fra andre viktige ting, sier Ørstavik.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen