Den norske filmen «Død Snø 2» kunne like gjerne vært filmet i norsk natur, men endte opp på Island fordi det er for dyrt å filme i Norge, og fordi Island refunderer 20 prosent av produksjonskostnadene. FOTO: TAPPELUFT PICTURES

Ber kulturministeren se til Island

Ordningen som skal lokke utenlandske filmproduksjoner til Norge skal nå utredes. På høy tid, mener bransjeaktører. Forkjempere for ordningen mener Norge bør se til Island for inspirasjon.

Det begynner å bli litt av en rekke film- og TV-produksjoner som har snust på Norge som innspillingssted, men som har snudd i døra når de har skjønt at Norge ikke har en insentivordning, altså en ordning som enten gir skattefordeler ved å filme i Norge, eller som tilbyr å dekke en viss andel av produksjonskostnadene mot at produksjoner velger Norge som innspillingssted. Men i går kom nyheten mange har ventet på:

- Regjeringen ønsker å legge til rette for internasjonal filmproduksjon i Norge. Vi ser at mange av landene som har innført slike ordninger i økende grad tiltrekker seg store utenlandske filminnspillinger, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding som Kulturdepartementet sendte ut i går.

 

Les også: - Må innse at vi er et dyrt land

 

Vraket Norge

Nå skal altså insentivordning for filmproduksjon utredes, og det er Oslo Economics som skal stå for denne jobben, melder departementet.

Scener fra «Sherlock Holmes: A game of Shadows», James Bond-filmen «Die another day», serien «Vikings», «Thor 2» og flere andre storfilmer kunne ha blitt filmet i Norge, men de siste årene har mange endt med å filme på Island, fordi produsentene får tilbakebetalt 20 prosent av produksjonskostnadene. I tillegg velger stadig flere norske produksjoner å filme i land som har insentivordninger.

Mange aktører i norsk filmbransje har lenge jobbet for en insentivordning i Norge for å sikre at det fortsatt produseres film i landet.

- Vårt hovedmål har vært at de internasjonale prosjektene som er satt til å filme i Norge, eller som har Norge i sitt manus, får anledning til å filme her, forteller Sigmund Elias Holm fra Vestnorsk Filmkommisjon, som siden 2003 har jobbet med å tiltrekke film- og TV-produksjoner til Vest-Norge.

Holm mener Islands ordning er ukomplisert, og burde være et godt utgangspunkt også i Norge.

- Det kan være lurt å legge seg nær en slik ordning i starten, og så justere når man ser hvordan ordningen virker, sier han.

 

Les også: Krever insentivordning for film

 

EU-godkjent

Også Norsk Filmforbund, som organiserer filmarbeidere her til lands, har lenge tatt til orde for en insentivordning, mye på grunn av trenden med at norske produksjoner flagger ut. Leder i Filmforbundet, Sverre Pedersen, mener det haster.

- Jeg mener at det er så mye dokumentasjon på feltet, og jeg ser ikke det store behovet for en utredning nå. Man kunne sett på erfaringene fra Island og Irland. Men det viktige nå er at vi får en ordningen som gjelder både for norske og internasjonale produksjoner, sier han.

Pedersen forteller at ordningen Island har gjelder både for lokale og internasjonale produksjoner, og at den allerede er EU-godkjent.

- Da burde det ikke være noe problem å få igjennom samme ordning for Norge, sier han.

 

«Død Snø 2»

Da Dagsavisen intervjuet Stig Frode Henriksen, skuespiller og manusforfatter for den kinoaktuelle filmen «Død snø 2» tidligere i år, understreket også han at en insentivordning bør innføres raskt.

- Vi ville filme «Død snø 2» i Norge, men endte opp på Island. Ellers hadde det ikke blitt noen film. Det er synd at vi ikke kan tilby norske filmer med norske locations. En insentivordning vil også gjøre en klar forskjell for bransjen i form av at filmarbeidere får større muligheter til å arbeide på store profesjonelle produksjoner, sa han.

Nå håper både Sigmund Elias Holm i Vestnorsk Filmkommisjon og Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund at en insentivordning kan være på plass allerede til statsbudsjettet 2015.

- Situasjonen i norsk filmbransje er bekymringsfull på grunn av den betydelige utflaggingen, og mangelen på muligheter til å tiltrekke oss utenlandske produksjoner som kan benytte norske fagfolk, sier Pedersen.

 

Positivt for reiselivet

Også Norsk Industri og Virke har tatt til orde for at film i større grad må sees på som en potensiell næring for Norge, og nå slenger også NHO Reiseliv seg med. Tidligere denne måneden kontaktet de Kulturdepartementet med en anmodning om å opprette insentivordning. I brevet viser NHO Reiseliv til en undersøkelse fra 2012 som viser at 40 millioner turister velger reisemål ut fra hvor filmer er spilt inn.

- Vi ser hvor stor effekt film- og TV-produksjoner har på reiselivet. Et eksempel er Arctic Race, som fikk mer oppmerksomhet enn det vi kan drømme om å klare med vanlig markedsføring, sier direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.

- Dette er et av de aller viktigste tiltakene for norsk reiseliv. Nå får vi håpe dette ikke blir bare en utredning, men også praktiske tiltak, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

Dette er saken:

Kulturdepartementet har engasjert Oslo Economics til å utrede insentivordninger på filmområdet i andre land. Utrederen skal også komme med anbefalinger til hvordan en insentivordning på filmområdet i Norge eventuelt kan utformes.

Da Stortingsmeldingen «Kultur og næring» ble behandlet i 2005, vedtok Stortinget å be regjeringen etablere en prøveordning med refusjon av 15 prosent av utgiftene for utenlandske filmproduksjoner i Norge.

I Filmmeldingen året etter besluttet regjeringen imidlertid å gjøre dette til en tilskuddsordning underlagt Kulturdepartementet, til tross for at opposisjonspartiene mente pengene også kunne komme fra Handels- og næringsdepartementet. Det ble også reagert på at man begrenset potten til 10 millioner kroner.

Det ble imidlertid aldri noen prøveordning, men i fjor åpnet de rødgrønne for å utrede en insentivordning, slik den nye regjeringen nå har gått inn for.

Kilde: Incentivordning.no, Regjeringen.no