Navid Modiri skrev et Facebook-innlegg for få dager siden som har spredd seg raskt. Han mener han selv og samfunnet rundt dattera har skyld i at hun ikke lenger tør å skifte på stranden. FOTO: PRESSEBILDE

Ber foreldre ta ansvar

Navid Modiris innlegg om kroppspresset hans fire år gamle datter opplever, er blitt delt og likt av nærmere 50.000 på Facebook. Voksne må slutte å snakke om perfekte kropper, mener Likestillingsombudet.

- Diskusjonen om feminisme i Sverige går veldig hett akkurat nå, og Feministiskt Initiativ har politisk framgang. Men at min status ble delt så mye kommer sikkert av at personlige tekster om feminisme er lettere å ta til seg enn feministiske manifest, sier den svenske artisten og programlederen Navid Modiri til radioprogrammet Myteriet på Svensk YLE.

Etter at han tirsdag la ut en Facebookstatus formulert som et brev til sin fireårige datter, har Modiri fått mye oppmerksomhet først i sosiale medier, men så i svenske, og etter hvert norske medier.

Modiri har ikke ønsket å la seg intervjue av flere medier og begrunner dette på Facebook:

«Jeg tenkte å be dem lese gjennom sine egne løpesedler og fundere på hvordan de selv bidrar til å skape et sykelig ideal og utseendehet blant unge kvinner og menn,» skriver han.

 

- La barn være barn

Modiri skrev innlegget på Facebook etter at hans fireårige datter hadde bedt ham holde et håndkle rundt henne mens hun skulle skifte fra badedrakt til kjole. Hun ville ikke at noen skulle synes at rumpa hennes var stygg.

«Du fikk altså fire år som barn før du begynte å tenke på hvordan du skal måtte se ut for at omgivelsene skal like deg», skriver Modiri.

På kontoret hos Likestillings- og diskrimineringsombudet er de glade for at innlegget har fått så stor oppmerksomhet.

- Det er skremmende at småjenter er redde for hva andre synes om kroppene deres, og jeg tror ikke denne lille jenta er den eneste, sier nestleder Elisabeth Lier Haugseth.

Hun peker på flere årsaker til at stadig flere og yngre jenter opplever kroppspress.

- Det er reklame- og medieoppslag om råd for en perfekt sommerkropp, det er blogger med perfekte kropper, og dette store fokuset smitter over på de små barna. Rammene blir veldig trange for små jenter. Vi må la barn få være barn, og voksne må tenke på hvordan de snakker om kropp og utseende, sier hun.

 

Barnebikinier

De siste årene har det økende kroppsfokuset vært jevnlig debattert. I 2010 hadde 12 prosent av jentene et negativt selvbilde, mens hele 17 prosent var misfornøyde med egen kropp, ifølge en undersøkelse NOVA utførte i fjor vår.

Som en reaksjon på dette har aksjonen «Stopp pornokulturen» aksjonert mot lettkledde reklameplakater og mot umotivert bruk av nakne kropper som illustrasjon i mediesaker. Katharina Storalm, sekretær for organisasjonen, mener det er bra at også andre, som Modiri, får oppmerksomhet rundt temaet.

- Jeg håper at mange foreldre får øynene opp for at det går an å si fra at nok er nok. Ikke bare akseptere at ting er blitt sånn, sier hun.

Redd Barna Ungdom (PRESS) deler årlig ut Årets Gullbarbie til reklamekampanjer de mener spiller på sex og fører til kroppspress. Lederen for PRESS, Andrea Sjøvoll, mener reklame- og mediebransjen retter seg mot stadig yngre grupper.

- For eksempel har man jo bikinier til barn, selv om de absolutt ikke trenger det. Det gir et inntrykk av at små barn har noe å skjule, noe de ikke har. Og det tror jeg bidrar til at barn føler at de må dekke seg til før de skal på stranda eller at de må dekke seg til når de skal bade. Det er et kjempeproblem, sier hun og mener dette må tas tak i.

- Vi kan ikke få en hel generasjon med barn og unge som vokser opp med et dårlig forhold til kroppen sin, som føler at kroppen deres ikke holder mål. Og så tror jeg foreldrene må ta litt ansvar og snakke med barna sine om det. Slik at det ikke blir noe barn må føle på alene, sier Sjøvoll.

 

- Opprett hashtag

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund anerkjenner at mediene må være bevisst på bildebruk som kan føre til kroppspress, men mener at ansvaret ikke ligger hos mediene alene.

- Det er mange aktører utenfor som ønsker at barn skal ta del i voksenlivet, sier hun.

Men Stavrum mener at folk kan gjøre sitt for å bedre situasjonen.

- Hashtag er folks mulighet til å bidra i dette. Ønsker man å bidra til større mangfold i hvilke kroppstyper som presenteres, kan man opprette en hashtag og by på bilder med større mangfold, foreslår hun.

kultur@dagsavisen.no