Kultur

Begjær og tørt brød

Trude Marstein sikrer sitt litterære omdømme med sin ferske roman «Så mye hadde jeg». Forfatterens evne til å leke seg med klisjeene og vise fram glipene av desperasjon og ensomhet er tydeligere enn noen gang.

Bilde 1 av 2

Roman

Trude Marstein

«Så mye hadde jeg»

Gyldendal

Lykken kommer og lykken går, veldig ofte og veldig fort i romanen «Så mye hadde jeg».

Det marsteinske univers er på plass. Det handler om den moderne velbergede norske middelklassen, alt vi vil ha, og alt vi tar og hvor overraskende lite vi sitter igjen med. Få kan som Trude Marstein sikte inn pila og treffe der den skal. Der sitter den og dirrer.

Det handler om Monika, kvinnen som rastløst beveger seg fra det ene forholdet til det neste. Et kvinnelig motstykke til Trude Marsteins forrige romanhelt, kvinnejegeren Ove i romanen «Hjem til meg», fra 2012.

Les også: Trude Marstein: – Jeg må våge å la personene være usympatiske (+)

Trude Marstein bruker samme metode til å ringe inn Monika, som hun anvendte i fortellingen om Ove, hun følger et helt livsløp. Romanen åpner med året 1973 og den 13 år gamle Monika, og føres helt fram til nåtidens 2018 og den snart 60-årige hovedpersonen. Et stort tidsspenn og et stort persongalleri gir både tyngde og spenst til fortellingen, og kaster lys over figuren Monika gjennom dialoger og møter med romanens mange karakterer.

Med tre-fire års mellomrom slår forfatteren ned i Monikas liv, der det nesten alltid er en ny mann i senga og ved kjøkkenbenken. Og en nyforelsket Monika ved siden av. Men hvor fort kan ikke lidenskapen fordufte. Et tørt rundstykke, en gal bemerkning, og vips var begjæret borte.

«Vi hadde vidunderlig sex på hotellrommet, men på flyplassen to dager senere var det som om det ikke hadde skjedd. Geir var bare opptatt av et rundstykke som ikke var perfekt. Årene som lå foran oss så mørke ut». Det ender med skilsmisse. Forholdet til kokken Geir varer likevel i flere år. Han byttes ut med småbrukeren og forfatterkjæresten Trond Henrik. Livet på landet med høns og sau surner etter kort tid.

Monika vil ha et annet liv enn søstrene Elise og Kristin. Hun vil ikke stenges inne i de trange rammene, hun vil ikke ha et liv som defineres av barn, matpakker, middager og familieselskaper. Hun er ingen usympatisk karakter, hun er begavet, hun studerer. Hun jobber som tekstforfatter og lærer. Og kjærestene som kommer og går. Også et lengre forhold til den 20 år eldre universitetslæreren Roar blir det plass til.

Trude Marstein er en skarpt observerende forfatter. Hun bruker bevisst klisjeer og det trivielle med beregnende virkning. Hun sirkler inn lidenskap som slokner og drømmer som knuses. Og denne detaljenes vedvarende gnuring på følelser og begjær håndterer Trude Marstein med eleganse og mesterskap. Det kan alltid innvendes at den omstendelige nedtegnelsen av hverdagens overflateliv til tider kan oppleves som kjedelige passasjer, som monotone beskrivelser. Men de er alltid knyttet opp mot situasjoner og følelser, og får ofte en dybdevirkning.

I «Så mye hadde jeg» blir spenningen mellom «det vidunderlige» som vi ønsker oss og det trivielle som ødelegger for oss, veldig skarpt og tydelig. Monika drømmer om et mer «autentisk» liv enn det hun ser utfolde seg i den nære familien. Men omkostningene er store.

Trude Marstein har skrevet en av sine beste romaner med «Så mye hadde jeg». Den har denne fine blandingen av noe lett og gjenkjennelig, og noe mørkt, ubehagelig og utfordrende. Trude Marstein underholder og avslører, og gir oss noen små stikk i selvfølelsen.

###

Mer fra Dagsavisen