– Barbarene banker på døren

WROCLAW (Dagsavisen): Årets gullpalmevinner i Cannes er ikke bare aktuell med det sterke dramaet «Jeg, Daniel Blake», om et britisk velferdssystem som tar livet av folk. Ken Loach er også en av de sterkeste stemmene på britisk venstreside. Under en tale om England etter Brexit foran en samlet europeisk filmbransje i Wroclaw i Polen, skjøt han med skarpt mot det han kaller et EU drevet av frihandel og rovdyrkapitalisme.

Den nye filmen, som får norsk premiere i januar, er hans vei inn på den politiske arenaen etter et liv på den politiske venstresiden. Han er livredd for populismen og framveksten av det ytre høyre i Europa.

Les også: Gullpalmen til Ken Loach

– Den høyrepopulistiske politikkens arv

– EU og høyrekreftene i Europa byr hverandre opp til dans, og vi kjenner alle den høyrepopulistiske politikkens arv. Nå er ytre høyre kommet på banen, og vi vet hva som kommer. Da Donald Trump ble valgt kunne Marine Le Pen, Geert Wilder og andre rette ryggen fordi de vet at nå er en av deres egne kommet i posisjon. Det er skremmende, og konsekvensene skulle jeg ikke behøve å minne om, særlig ikke når vi er i en by som denne, sier han på talerstolen til Det europeiske filmakademiet under generalforsamlingen i polske Wroclaw, tidligere tyske Breslau.

– Vi vil se framveksten av høyreradikalisme, hatkriminalitet, forfølgelse og klimafornektelse. Det er blitt alvor, og hva kan vi gjøre? Fortsette å lage meningsfulle og humanistiske filmer? Er det nok? spør han retorisk en forsamling filmskapere og filmarbeidere.

– Nei, vi må gjøre stemmen vår hørt også utenfor kinoene. Vi må være åpne for at det er regjeringer og politiske strømninger i verden vi ikke kan tolerere. Husk at deler av britisk presse støttet Hitler før andre verdenskrig. Jeg sier ikke dette som en enkel sammenlikning, men det er likheter i dag vi ikke kan lukke øynene for, sier han til Dagsavisen etter foredraget.

Les ogspå: Brexit, Trump, så Le Pen?

Brexit

Den legendariske regissøren og profilerte sosialisten bak filmer som «Kes», «Sweet Sixteen» og «Vinden som ryster kornet», har med «Jeg, Daniel Blake» blitt en egen politisk bevegelse i hjemlandet England. Hans skildring av hvordan britenes svar på NAV undertrykker de svakeste i samfunnet har skapt politiske ringvirkninger langt inn i parlamentet. Loach vil ikke gi seg med det.

– Den politiske høyresiden i England vant fram og forårsaket Brexit fordi de hadde slagord som gikk ut på at de ville gjenvinne kontrollen over egne grenser. Deres budskap var å spre frykt for folk utenfra kamuflert som immigrasjonsbegrensing, og våpenet var rene løgner. Høyresiden finner en glede i å gjøre immigranter og flyktninger til fienden og vil stenge grensene, mens venstresiden vil holde grensene åpne for en arbeidstakerklasse som vil presse lønnsnivået ytterligere ned, sier han, og medgir at åpne grenser ikke er en forsvarlig løsning.

Selv stemte han for at britene skulle bli værende i EU.

– Det var for å være ærlig kun i solidaritet med venstresiden i Europa for øvrig, men det var ikke en enkel avgjørelse. Det uføret vi har havnet i har rot i råkapitalismen som vokste fram mot slutten av 70-årene, og som kom til England med Margareth Thatcher gjennom Ronald Reagans politikk. Dette knuste fagforeningene, fikk lagt ned industrien, ødela lønnsnivået og skapte massearbeidsløshet. Slik har det vært siden, og jeg har en formening om at EU har vært medvirkende til det, sier han og peker på den enorme fattigdomsveksten i England bare de siste årene.

– Da vi gjorde forarbeidet til «Jeg, Daniel Blake» reiste vi rundt i Nord-England. Det vi fant var utstrakt fattigdom og folk som ikke hadde spist på flere dager. Vi fant barn som levde på kjeks. Dette er den fattigdommen systemet har påført oss, og det skaper ikke minst et økende antall hjemløse. De store klasseforskjellene bare øker og alt er til salgs. Se bare på de sosiale helsetjenestene. Hvem tror du «eier» hjemmehjelpen? Det gjør Richard «Bloody» Branson, Virgin-mannen, som driver den fra en eller annen øy i Karibia. Dit har vi kommet og EU har gått veien sammen med oss. Ikke bli overrasket over at folk føler seg forlatt, akterutseilt, glemt og nytteløse. Folket føler seg så fremmedgjorte at de er villige til å stemme på ytre høyre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Endre kurs

Han er ikke optimistisk med tanke på framtiden, men filmen «Jeg, Daniel Blake» er blitt et begrep som han vil gjøre resten av Europas filmskapere oppmerksom på.

– Vi må danne en samlet front og som gruppe stå sammen for de som ingen snakker for, de frakjørte, de arbeidsløse, de hjemløse og de fattige. Når folk om noen år ser seg tilbake, om det da finnes en verden å se tilbake på, så skal de se at vi som gruppe gjorde det vi kunne for å endre kursen. Vi må engasjere oss politisk og stå sammen, rett og slett fordi barbarene banker på døren og det er bare noen minutter igjen til midnatt.

– Jeg er jo bare en gammel venstreradikaler fra Vesten, og jeg har respekt for dem som mener noe annet enn meg, men jeg mener løsningen ville være å oppløse EU, starte på nytt og la det europeiske folket, ikke kapitalen bygge en ny koalisjon der målet er «fair trade», ikke «free trade».

Les også: Hun vant hele Europa