Her ser forfatteren Victoria Hislop inn i kameraet, virker interessert og nærværende, men hun er egentlig mest opptatt av en baby som får morsmelk i hjørnet. Derav smilet.

Bak Mamma Mia-myten

- Den filmen var skikkelig provoserende, den har ingenting med Hellas å gjøre, sier Victoria Hislop, som var i Norge i helgen for å lansere sin nye bok, «Siste dans og andre fortellinger».

Victoria Hislop så faktisk den populære «Mamma Mia»-filmen i Hellas, på en stor utendørskino. Settingen var idyllisk, likeledes øylandskapet i filmen, og ABBA-musikken var forførende nok, men likevel satt hun igjen med en emmen smak i munnen.

- Nå blir Skopelos oversvømt av turister som vil bli tatt bilde av foran Mamma Mia-kirka. Dette er ikke det egentlige Hellas og filmen viser ingenting av det Hellas som interesserer meg, sier hun.

 

Nyansene

I disse setningene ligger det et aldri så lite utslag av selvinnsikt, og selvkritikk. Etter at hun utga de populære bestselgerne «Øya» og «Tråden», begge romanene med handlingen lagt til Hellas, fikk hun høre at hun portretterte landet og menneskene i et altfor romantisk lys. Etter å ha tilbrakt to til tre uker hver måned i to år i landet, i forbindelse med TV-serieinnspillingen av «Øya», innså hun at bildet var mer nyansert.

- Etter det sluttet jeg å være turist, sier hun.

Hellas, viste det seg, er mer enn bare sol, sommer og flørtende kelnere. Det er også fjell, vinter og restauranteiere som snyter på skatten. Kortmaskin? Nei, den er ute av drift. Igjen.

- Det der plager meg skikkelig. Hvor tror de skolene og sykehusene får pengene sine fra? De må betale skatt. Og vi, som turister og besøkende, må hjelpe dem. Si at du ikke har kontanter, da viser det seg ofte at kortmaskinen virker likevel, sier Hislop.

 

Mørkt og dystert

Det var disse møtene med det andre Hellas, som inspirerte Victoria Hislop til å skrive de åtte, mer realistiske novellene i «Siste dans og andre fortellinger». I helgen ble den lansert i Norge, under Oslo bokfestival. Handlingen er lagt til hverdagslige steder, som et bakeri eller en kafé. Selv om flere av dem handler om kjærlighet - uforløst, umuliggjort eller gjensidig - ligger den økonomiske krisen i landet der som et uhyggelig bakteppe.

- Hvis du skriver historier som finner sted i dagens Hellas, må du - så fremt du ikke er blind eller ikke interessert i å forstå hva som skjer - reflektere over den vanskelige økonomiske situasjonen mange grekere befinner seg i. Jeg bestemte meg ikke på forhånd for at dette skulle bli en bok som skulle få folk til å tenke «å, så tøft de har det», det bare ble sånn fordi det er sånn. Jeg er ikke en belærende forfatter, sier Hislop.

- Men er det dette Hellas vi vil lese om? Fortrekker vi ikke postkortversjonen, og er ikke det en av grunnene til Hislops enorme popularitet?

- Intelligente lesere liker at miljøer og mennesker er realistiske. Dere nordmenn er jo vant til skandinavisk krim, dere kan da ikke ha noe imot at ting er mørkt og dystert, sier hun og ler.

 

Nordmenn overalt

Likevel avviser hun ikke at miljøskildringene har hatt mye å si for hennes suksess. Hislop er umåtelig populær i Norge, mer enn i mange andre europeiske land, og noe av grunnen tror hun selv skyldes nordmenns kjærlighet til Hellas.

- Jeg har tilbrakt mye tid i Hellas, spesielt på Kreta. Jeg er aldri langt unna en nordmann, viser det seg. Jeg treffer nordmenn oftere enn jeg treffer folk med andre nasjonaliteter. Det er åpenbart at nordmenn liker Hellas på samme måte som jeg, og mange briter, elsker Hellas, sier hun.

Hun har gjort seg opp noen tanker om hvorfor:

- Det er identifikasjonen - nordmenn og grekere har en sterk tilknytning til sjøen, og begge foretrekker den uformelle stilen - men så er det også forskjellen på de to landene, og den åpenbarer seg i solen, lyset og varmen.

- Dere er jo også et ganske avslappet folkeslag, og dere liker å nyte livet, sier hun spørrende.

- Vi liker også regler og planlegging.

- Grekere liker ikke regler. Og vet du hva? De har funnet olje i Egeerhavet nå, trolig masse. Vet du hva som kommer til å skje når de omsider får den opp? De kommer til å bruke opp alt med en gang og ha en kjempefest. De burde lært litt av nordmennene. Planlegging og regler er en bra ting, ikke sant, sier hun og peker ut av vinduet på Grand, mot Karl Johans gate, et lite stykke Velstands-Norge.

 

Annerledesland

Victoria Hislop er opptatt av likheter og forskjeller mellom folk og land. At vi i det hele tatt har en debatt i Norge om hvorvidt det er moralsk riktig eller ikke å pumpe opp all oljen, mener hun ikke kunne skjedd noe annet sted i verden. «Handlingsregelen» mener hun også er typisk norsk (snusfornuftig). Så hvem vet - kanskje hun skriver en bok om Norge og nordmenn en dag også. Hislop foretrekker å skrive om det som er annerledes.

- Det greske samfunnet er fascinerende, fordi det er så annerledes enn det samfunnet jeg kjenner best, det britiske. Jeg har aldri skrevet om noe som skjer i Storbritannia, det får jeg rett og slett ikke til. Jeg har prøvd, men det ble dårlig. Den britiske karakteren er for komplisert eller jeg kjenner den for godt. Derfor er det greiere for meg å skrive om Hellas og grekere, sier Victoria Hislop, fullt klar over at jo mer tid hun tilbringer i Hellas i årene framover, desto vanskeligere vil det bli å skrive om dem også.

stian.bromark@dagsavisen.no