Johan Harstad er nominert til Ibsen-pris for stykke om Bosnia. Her under leseprøver på «Osv» på Nationaltheatret i 2009. FOTO: ARNE OVE BERGO

Avsky for Handke - forsvarer pris

For stykket «Osv», som blant annet handler om krigsforbrytelser i Bosnia, er Johan Harstad nominert til den norske Ibsen-prisen. Harstad forsvarer likevel tildelingen til omstridte Peter Handke.

- Forutsatt at prisen gis for hans arbeid som dramatiker, må jeg forsvare tildelingen. Selv om holdningene Handke har gitt uttrykk for, er avskyelige, mener Johan Harstad, forfatter og dramatiker.

Den tidligere husdramatikeren på Nationaltheatret er en av de tre nominerte til årets norske Ibsen-pris, for stykket «Osv»: Om hvordan verden snudde ryggen til grusomheter i Bosnia og andre internasjonale krigsområder på 90-tallet.

Årets vinner av den internasjonale Ibsen-prisen er østerrikske Peter Handke. Han er omstridt for sitt engasjement for Serbia, er blitt beskyldt for å bagatellisere massemordet i Srebrenica, og holdt tale i begravelsen til serbernes folkemordtiltalte ekspresident Slobodan Milosevic.

- Hans forsvar for Milosevic og Karadzic, hans ordbruk knyttet til Srebrenica, hans sammenligninger av serbiske lidelser med Holocaust - jeg kjenner hårene på armene mine reiser seg når jeg leser det han har skrevet og sagt om disse tingene, sier Johan Harstad.

 

Atskilt

Handke holder takketale under den internasjonale Ibsen-konferansen i Skien 22. september, samtidig som den norske vinneren kunngjøres.

- Jeg synes ikke det er problematisk å være nominert til Ibsen-prisen i år. Jeg ser den internasjonale prisen og den norske prisen som to nokså atskilte ting. Jeg legger til grunn at også mitt skuespill er nominert for sine kunstneriske kvaliteter, ikke for det politiske innholdet, understreker Harstad.

 

Sterk kritikk

Ibsen-juryen har møtt sterk kritikk for sitt valg av Handke som årets prisvinner. «Det er trist at Ibsens navn benyttes til å hedre en som selv hedrer massemordere, som knytter vennskap til krigsforbrytere og som gjør narr av disse forbryternes ofre», skriver forfatter Øyvind Berg i en artikkel i tidsskriftet Vinduet, som utgis denne uka. «Finnes det en særegen norsk blindhet på Balkan», skrev forfatter Aage Borchgrevink i VG sist uke.

- Øyvind Berg og Aage Borchgrevink sier mye fornuftig, jeg skulle ønske jeg kunne stille meg helhjertet på deres side. Men det blir en prinsipiell diskusjon: Jeg er redd for konsekvensene av å nekte å tildele Handke en Ibsen-pris. Skal man legge føringer for hvilke meninger en prismottaker kan ha, skaper man uoverskuelige moralske problemer. Hvor skal grensen gå? Hvem skal avgjøre hva som er innenfor det akseptable? spør Harstad.

 

Les også: Avblåste Ibsen-debatt

 

Nekter å stille

Juryleder Per Boye Hansen har avslått å stille til debatt om tildelingen ved flere anledninger, blant annet på Litteraturhuset kommende onsdag. Tidligere Ibsen-jurymedlem Liv Ullmann gikk hardt ut mot årets jury i Dagsavisen fredag: «Juryen burde visst om Handkes handlinger, og diskutert dem åpent. Som jury kan man ikke unnvike debatten i ettertid. Ikke i en tid hvor det samme skjer igjen og igjen, massemord og vold i ondskapens navn», understreket Ullmann.

Også Johan Harstad etterlyser Ibsen-juryen i debatten:

- Jeg skulle ønske at juryen stilte til debatt. Jeg synes også det er ubehagelig å snakke om dette, fordi det er vanskelig å forsvare tildelingen av prisen, med tanke på alle lidelsene bosniske muslimer har gjennomgått, og Handkes forsvar for serbisk nasjonalisme. Men det ville vært nyttig for alle parter å få juryen på banen, så vi får vite hva de hadde tenkt eller ikke tenkt, i en så komplisert sak som dette.

pedersen@dagsavisen.no