Kultur
Arne Ekeland: «En trassig vilje til å si imot øvrigheten»
Kommunisten Arne Ekelands små og store bilder imponerer i stor utstilling. Men det er noe annet enn størrelsen som får meg til å mene at kunsten hans er dagsaktuell og viktig.
Arne Ekelands «Vårbilde» (1941) vekker oppsikt. Nå er det aktuelt i ny utstilling.
Stavanger kunstmuseum
NOTODDEN (Dagsavisen): Det er litt av et paradoks: Arne Ekeland (1908–1994) la aldri skjul på at han var kommunist. Han levde gjennom fascistisk okkupasjon og den kalde krigen på 1950- og 60-tallet, da folk som ham var «fritt vilt» i den vestlige verden. Men det at han insisterte på de kommunistiske idealer, var ikke til hinder for at han etter hvert fikk betydelig suksess og store oppdrag fra offentlige og private oppdragsgivere, som Stortinget, Akershus fylkeskommune, Telenor og Hydro.
Kampen mot kapitalismen var et sentralt tema gjennom et langt livs kunstnerskap. Titler som «I revolusjonens forgård» (1940), «Den utenlandske finanskapitalen» (1944) og «Menneskekjøperen» (1963) viser en trassig vilje til å si imot øvrigheten. Det er både morsomt og interessant at de to første titlene, i likhet med brorparten av utstillingens 35 malerier, er eid av en av landets mest råbarkede kapitalister. Hele 19 malerier i utstillingen «Maskindeler» i Telemark kunstmuseum er lånt inn fra Christen Sveaas kunststiftelse. De inkluderer «Gullets verdi og bruksverdi» (1939) som brukes som signaturbilde ved inngangen til utstillingen.
Arne Ekeland omtales gjerne som vår største billedkunstner etter Edvard Munch. Men det tok sin tid før han ble offentlig akseptert. Han opplevde riktig nok en viss suksess på 1930-tallet, blant annet med innkjøp til Nasjonalgalleriet i 1934. Men da han deltok i konkurransen om utsmykning av sentralhallen i Oslo rådhus i 1937, nådde hans «Frihetens søstre» ikke opp.
