Årets kritiker: – Jeg er hard i klypa

Bruk litteraturkritikkens verktøy på alt tåkepratet som omgir oss, oppfordrer årets kritiker Cathrine Krøger.

Kompromissløs, usnobbete, modig og utholdende. Slik ble Cathrine Krøger beskrevet da hun torsdag ble kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk Kritikerlag.

Krøger har vært bokanmelder i Dagbladet siden 1999 og er kjent for sin kvasse, tabloide stil, og sin allsidighet, der hun like gjerne roser underholdningslitteratur og krim som nye eksperimentelle romaner.

«I vår tid begynner det å bli en sjeldenhet at kritikere varer så lenge, både fordi det er utmattende, men også fordi, ja, det er krevende å være såpass upopulær over lang tid. Det ser ikke ut til å ha stoppet Cathrine Krøger» het det i talen til prisvinneren fra Kritikerlagets representant Eirik Vassenden.

Slitsomt

– Ja, det er slitsomt, innrømmer Krøger.

– Men jeg er hard i klypa, så jeg må tåle at jeg blir tatt hardt selv. Som kritiker vil jeg ha temperatur i anmeldelsene mine.Jeg har sikkert såret mange forfattere, og da får jeg noen nesestyvere tilbake, men jeg har aldri følt det urettferdig. Og jeg kan sette pris på en god slakt. Da må jeg tåle at noen slakter meg som kritiker, sier Krøger.

– Det eneste jeg kan bli irritert over, er når Märtha Louise eller Anders Heger sier jeg ikke har lest bøkene jeg har anmeldt. Det er infantilt og urimelig, sier Krøger.

Hun skapte igjen overskrifter i fjor høst da hun anmeldte Märtha Louises bok «Sensitive barn»  under tittelen «Denne boka er så hinsides, at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte», og ga terningkast 1.

«Da har hun ikke lest boken ordentlig», svarte Martha Louise på NRK.   

– Da har man sluppet opp for argumenter. Selvsagt har jeg lest boken. Det går jo ikke an å svare på noe sånt. Jeg kunne jo spurt tilbake: Har de ikke lest kritikken? Det har de åpenbart. Men jeg har ikke lest boken slik de vil jeg skal lese den, kommenterer Krøger.

Les også: Verdien av kritikken

Sykepleier

I 2015 tok Cathrine Krøger fatt på etterutdanning til sykepleier. Etter ett år på sykepleiestudiet skrev hun en omfattende slakt i bladet Prosa av pensumlitteraturen på studiet, som hun karakteriserte som «jålete», «kvasiakademisk» og «tåkete». Det vakte oppsikt. «Med det satte hun i gang en viktig debatt som fremdeles ruller og går, om både kvaliteten på lærebøker, og om betydningen av klarhet både i tanke og tale», het det i talen fra Kritikerlaget torsdag.

– Etter at jeg begynte på sykepleien, og kritiserte lærebøkene, skjønte jeg hvor viktig kritikergjerningen kan være, sier Krøger.

– Litteraturkritikken er et verktøy. Den kan brukes til mye mer enn bare å anmelde bøker i en avis. Man må løfte blikket utover. Vi burde bruke kritikken på all tåkepraten som omgir oss. Det vil jeg gjerne oppmuntre til, sier Krøger.

Les også: 45 år i Dagsavisen - nå hylles hun for sin kjærlighet til bøker

– Sutrete

Kunstkritikken er under press, kommer det fram fra flere hold. I en kartlegging gjort av Kritikerlaget i 2017 svarte en av tre medlemmer at oppdragsmengden som kritiker var blitt mindre de siste årene, og 85 prosent mente at norske kritikere har stadig vanskeligere arbeidsforhold.

Kartleggingen viste at frilansmedlemmene fikk i gjennomsnitt betalt 2.900 kroner for en kritikk, langt under Kritikerlagets anbefalte honorarsatser på 4.700 (nå: 4.900) for en standard kritikk. Kritikerlaget årsmøte vedtar idag en handlingsplan for å løfte honorarene og øke bevisstheten om medienes ansvar for kritikken. Også Norsk Kulturråd og Fritt Ord har tatt initiativer for å tilføre ressurser til kulturkritikken de siste årene.

– Jeg er såpass proff at anmeldelsene mine er relativt godt betalt. Men jeg skjønner at det er tøft for yngre kritikere, kommenterer Krøger.

– Sammenlignet med andre yrker er det å leve som kritiker et privilegium. Jeg har mange dårlige sider, men jeg har aldri vært en klager. Jeg har aldri klaget over dårlig betaling eller frilansvilkår. De klager på sykepleien også, sier Krøger, som heller retter søkelyset mot kritikkens integritet.

– Jeg synes jo det kan bli litt mange sutrete debatter om kritikkens kår. Men det er vanskelig å være kritiker i en tid markedskreftene er så sterke at grensene viskes ut mellom betalt blogging og profesjonell kritikk. Det er viktig å beskytte kritikernes store force: At vi ikke har noen bindinger, og ideelt sett er objektive når vi anmelder. Det har forlagene lett for å overkjøre ved å bruke bloggere og blurber, slik at man ikke ser forskjell på markedsføring og kritikk, mener Krøger.

Hun takker for prisen ved å sende en takk videre til sin arbeidsgiver Dagbladet:

– Jeg har jobbet i Dagbladet i 20 år, og det er en ganske utskjelt avis, men det synes jeg er urettferdig overfor Dagbladet. Dagbladet er blant de få avisene som holder litteraturkritikken høyt. Samme hvor mye vi har slitt i Dagbladet, har jeg aldri vært i tvil om litteraturkritikkens plass i avisen min. Så lenge Dagbladet består, vil litteraturkritikken bestå. Jeg velger å tolke denne prisen også som en honnør til Dagbladet. Så får kritikerne si hva de vil, smiler Cathrine Krøger.