Kultur

Årets julekalendere på TV: Gamle luker åpnes igjen

Du har sett lukene bli åpnet før, men det gjør jo ingenting. Når det er snakk om julekalendrene, ser vi gjerne de gamle om og om igjen.

Det kommer ingen ny norsk julekalender på TV i år. Den ferskeste er «Jul i Blodfjell», TVNorges krimparodikomedie fra i fjor. Den eldste adventsserien som vises er «The Julekalender», TV 2s suksess fra 1994. Den har gått utallige ganger i reprise, men TV 2 har erfart at seerstormen først kommer om de ikke sender den.

Det er sju år siden sist TV 2 ikke sendte en julekalender. Etter at det haglet med klager og burop i 2011, har det gått i «bærre lækkert» og «bob-bob» på en av TV 2s lineære TV-kanaler i desember. For sikkerhets skyld vises «Julefergå» TV 2 Zebra også, som i fjor.

Les om julekalendersuksessen her. Serien som fikk alle til å si bob-bob.

Kongestemning

I dag starter også reprisen av «Julekongen» på NRK Super, historien om Kevin som havner i et drama i et eventyrrike. Eventyrserien gikk første gang på TV i 2012, og ble den mest sette norske julekalenderen til da.

Da «Julekongen» ble sendt på nytt i 2015 var det så mange som fulgte med, at også reprisen havnet på topp ti-lista over tidenes mest sette julekalendre. Men dette var før «Snøfall», suksessen fra 2016, tok over seertoppen. «Snøfall» kommer i reprise på NRK Super i desember neste år. En helt ny førjulsserie for barn, som jo egentlig er målgruppen for NRKs julekalendre, kommer i desember 2020.

Gammel tradisjon

Julekalenderne på TV er et nordisk fenomen, en norsk tradisjon og en TV-vane vi gjerne repeterer. Dette er et ubestridelig førjulsfaktum som både NRK og de kommersielle kanalene vet å benytte seg av. Fra NRK-hold heter det at reprisen av en julekalender har flere seere enn i premieresesongen.

En julekalender er en stor, kostbar TV-produksjon, og de som NRK produserer har budsjett tilsvarende to vanlige norske spillefilmer – rundt 50 millioner kroner. Å sende seriene i reprise er god økonomi for NRK, som for de kommersielle kanalene. Og så lenge seerne er fornøyd, ser ikke TV-selskapene noen grunn til å være beskjedne. Derfor er det noe sånt som sju av 15 julekalendre som begynner i dag sendt og sett før.

Fire av årets serier er fra Sverige og Danmark, mens strømmetjenesten Viaplay byr på den eneste ferske barneorienterte serien av året – «Det store eksperimentet 2», en eventyr/vitenskapsserie med Ole André Sivertsen fra «Newton» på NRK. Førstesesongen av den norske versjonen ble slaktet i Dagbladet for to år siden, men den svenske utgaven vant TV-pris for årets beste barneprogram.

Nordiske juleeventyr

TV 2 har for første gang på mange år en egen julekalender for barn, i form av «Tinkas juleeventyr», det danske TV2s julekalender fra 2017. Den er også tilgjengelig på TV 2 Sumo, sammen med TV 2s egne gamle serier. NRK Super byr også sine unge seere på nordiske serier, som kommer på rekke og rad etter «Julekongen»: «Jakten på tidskrystallen», som ble sendt på SVT i fjor, og «Pakten», dansk adventsserie fra Danmarks Radio laget i 2009. I tillegg kommer «Theo og den magiske talisman» på NRK3, en fersk dansk julekalender som skal sendes samtidig med danskene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

«Nissene over skog og hei». Foto: TVNorge

TV-kanalene legger også ut gammelseriene sine på strømmetjenestene sine. TVNorge byr på fem i alt på Dplay – blant dem «Asbjørns julekalender», Espen Eckbos kjente figur Asbjørn i julemodus.

«Asbjørn redder advent», konstaterte Dagsavisen da den gikk første gang i 2015. Les kommentaren her.

På Dplay ligger også «Nissene over skog og hei» (femmer i Dagsavisen»), «Nissene på låven» fra 2001 og «Jul i Blodfjell» (treer i Dagsavisen i fjor). «Nissene over skog og hei» vises også på TVNorge. «Juleølkalenderen», som byr på ti minutter juleøldrikking med en gruppe TVNorge-komikere legges også ut på Dplay, og sendes så seint på TVNorge og Max at ungene har sovna for lenge siden.

Denne nykommeren minner veldig om «Kalendærn», komikerne Humornieus kalendertilbud på Viafree, hvor underholdningsgehalten også består av en komiker som drikker juleøl. Norske TV-komikere synes julekalenderne skal handle om fyllehumor, nesten femti år etter at NRK inviterte unge seere til det som opprinnelig var en svensk oppfinnelse – julekalender på fjernsyn. NRK viste den første norske førjulsserien i 1970 – «Barnas førjulskalender», som også skulle selge postkort til inntekt for Røde Kors.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jula i Skomakergata ble sist vist på en NRK-kanal i 2003. Nå er julekalenderen som rager høyest for mange tilgjengelig for alle på NRK TV, på nettet. FOTO: NRK

«Jul i Skomakergata» ble først vist for snart førti år siden, men er stadig like populær. Foto: NRK

De virkelig nostalgisk anlagte kan finne julestemningen på NRK.no, hvor flere gamle klassikere ligger tilgjengelig i år – igjen. Her er den snart førti år gamle «Jul i Skomakergata», serien som over 100.000 nordmenn for noen år siden høylytt krevde få servert på fjernsynet, dag for dag, akkurat som i gode gamle dager. Etter at serien med Henki Kolstad og Tøflus ble tilgjengelig på nettet har gemyttene dempet seg. Her ligger også «Amalies jul» som ble sist vist på fjernsynet i år 2000, i tillegg til «Teodors julekalender» fra 1988 og «Vertshuset Den Gyldne Hale» fra 1989.

I god før lukeåpningen kan begynne har NRK varmet opp til kalendersesong med quiz på nettet, hvor man får testet kunnskapene om NRKs gamle julekalendre. Enn så lenge har vi ikke sett noe til den store julekalendertesten – «Hvem er du i «Jul i Skomakergata».

Mer fra Dagsavisen