Årets beste filmer 2012

Dagsavisens filmanmeldere Espen Svenningsen Rambøl og Mode Steinkjer legger inn hvert sitt bud på årets beste filmer.

Årets beste filmer 2012, ifølge  Espen Svenningsen Rambøl:

Her er klimakset de siste årenes Marvel-filmer har bygd seg opp til: der superheltene deres samles i en felles front under ledelse av kulthelten Joss Whedon. En fabelaktig underholdende «blockbuster» som er laget med respekt, intelligens og smittende entusiasme. Akkurat den typen film jeg drømte om å få se da jeg leste tegneseriene i oppveksten, og en ren fryd!

Et moderne folkeeventyr, en postapokalyptisk sørstatsfabel - og et heltesagn om en sterk jentunge som forberedes på å miste faren sin. I sentrum står Quvenzhane Wallis, som gjør en skummelt sterk skuespillerprestasjon til bare å være seks år gammel. Filmen er brutalt usentimental, men bygger seg opp til en skikkelig rørende slutt. Et lite vidunder skapt av små magiske øyeblikk, av den typen som ender opp med å bli en personlig favoritt.

Jeg er fortsatt usikker om «The Dark Knight Rises» er en bedre film enn forgjengerne, men den er definitivt mer ambisiøs. En enorm produksjon som knytter de tre Batman-filmene sammen til en komplett saga. Dette er en enda mørkere historie enn «The Dark Knight», og trolig slutten på en æra for superheltfilmer. Christopher Nolan fortjener en stor del av æren for at vår barndoms tegneseriehelter endelig blir behandlet med den respekten de fortjener på film.

Dette er karakterdrevet sci-fi som utforsker fascinerende ideer, tidsreiser og framtidas teknologi - men er likevel fast forankret i amerikansk krimfilm fra førti og femtitallet. En overraskende, smart og konstant underholdende tankelek av Rian Johnson. Ingen tvil, om noen år kommer vi til å se tilbake på «Looper» som en klassiker i sci-fi-sjangeren!

Den sanne historien om hvordan en tysk lege, en tenårig dronning og en skjør konge gjorde et hederlig forsøk på å dra 1700-tallets Danmark inn i opplysningstiden. En virkelig vakker film, med et filmfoto som er på høyt nivå med Kubricks «Barry Lyndon». Dessuten en pikant kjærlighetshistorie, et gripende tidsbilde og et glimrende karakterdrama. En av årets store overraskelser, som imponerer enormt og engasjerer hele veien.

Martin Scorseses nostalgiske hyllest til filmen: et magisk mysterium, en oppfinnsom fabel og et familievennlig 3D-eventyr, som trolig har større verdi for filminteresserte voksne enn rastløse drittunger. Teknisk sett er «Hugo» er rent mesterverk, men magien her går langt hinsides Scorseses tekniske ferdigheter. En filmopplevelse av de helt sjeldne!

Ingen film på kloden ville ha klart å leve opp til alle forventningene som har bygd seg opp til «Hobbiten», men den levde i alle fall opp til mine. Denne første tredjedelen av Bilbos uventede reise sklir effektivt av gårde nærmere tre timer i strekk. Det er smålig å klage på at vi får for mye av det gode: bare si tusen takk og ta imot! Det går mange år mellom hver gang vi får oppleve eventyr av et format som dette, som vi garantert kommer til å se igjen og igjen.

Andre listeplassering for vår mann Joss Whedon, som virkelig hadde et gullår i 2012. «Cabin in the Woods» starter som ørten andre grøssere av denne typen, men Whedon luller oss bare inn i en falsk trygghet før han drar teppet under føttene våre. Han morer seg med å radbrekke skrekkfilmklisjeene her, og snur hele sjangeren på hodet. En av de mest kreative, ukonvensjonelle og snedigste sjangerlekene vi har sett på flerfoldige år.

En oppvisning i overlegen skuespillerkraft, med en rolleliste overbefolket av britiske tungvektere under ledelse av vår mann Gary Oldman. Dette kompliserte puslespillet er så elegant iscenesatt at man at man får følelsen av å ta turen inn i et paranoid parallellunivers. Omgitt av mørke skyer, trykkende stemning og mistenksomhet. Mesterlig konstruert, enten man velger å se den som en kryptisk «arthouse»-film, eller et straight spiondrama.

Det er alltid en fornøyelse å bli invitert inn i dukkehuset til Wes Anderson. Vi befinner oss i New England under sensommeren 1965, der tolvåringen Sam har rømt fra en speiderleir for å være sammen med sin store kjærlighet Suzy. Morsom, sær, skranglete og som vanlig noe helt for seg selv. «Moonrise Kingdom» er Andersons mest hjertevarme, livsglade og optimistiske film så langt. Trolig også hans mest publikumsvennlige.

Mode Steinkjers liste:

Michael Haneke har aldri vært så direkte i sin fortellerform som i denne filmen om alderdom og død. Med et kvast blikk på den siste perioden i et menneskes og i et parforholds liv, gir han en rystende skildring av det vanlige og dagligdagse som i vår del av verden er blitt et tabu. Kommer på norsk kino til jul, sent men godt. Årets sterkeste, vakreste, vondeste og sanneste film som angår oss alle.

Er dette tiårets mest nyskapende, men likevel tilgjengelige og allmenngyldige film? En fabel fra vår egen tid, et medrivende, høyenergisk og sant eventyr fra New Orleans-land etter katastrofen, før stormen, men midt i vår egen samtid. Om den lille jenta Hushpuppy og hennes fordrukne og raljerende far i et samfunn på siden av samfunnet. En sterk film som berører og treffer så voldsomt at demningene brister.

På 1960-tallet ga Detroit-artisten Rodriguez ut plater som støvet ned i hyllene. Han kunne blitt den nye Dylan, og mens han forsvant i den totale glemsel i hjemlandet ble han faktisk større enn Elvis i det lukkede Sør-Afrika. Filmskapernes og fansens på en artist som ble erklært død, er kanskje tidenes beste musikkdokumentar. Et mysterium, en thriller og et bilde på musikkens kyniske bakside. Men også en varm og sentimental fortelling om musikkens kraft. Og hvilken musikk! Søk opp «Sugarman» på strømmingstjenesten og forbered deg på en av julas store filmer.

Et knyttneveslag av en film som på kirurgisk vis dissekerer en manns seksuelle avhengighet på en naken og direkte måte. En film som handler om ensomhet, men også søken etter en mening og familiære bindinger og forpliktelser. Michael Fassbender gjør en kraftfull og modig rolleprestasjon, mot blant andre en stadig mer overbevisende Carey Mulligan som søsteren hans.

Actionfilmer og superhelter blir ikke det samme etter at Christopher Nolan kastet seg over Batman. Trilogiens siste kapittel overbeviser stort alene, men er også et verdig punktum for hele serien, en mørk og kompromissløs tolkning av fantasi og ondskap som plasserer Christian Bales rolleprestasjon i stormens øye.

DDR-epoken fortsetter å fascinere tyske filmskapere, og Christian Petzold har med «Barbara» tatt et steg videre, bort fra nostalgien og de solblekede fargene, og inn i realismens grelle lys der tematikken under den billedskjønne overflaten er bekmørk og full av valgets kvaler. Nina Hoss storspiller i spissen for et ensemble som tar tidsåndens frustrasjon på kornet.

Denne filmen om et søskenforhold i de fransksveitsiske alpene er også en fortelling om det moderne Europa, om klasseskiller, om fattig stedfast versus rik tilreisende i et alpinmiljø der industrien går trått ved siden av turismen. En film om overlevelse i de små gjennomsiktige forholdene og om hemmeligheter selv de nærmeste ikke kjenner. Lea Seydoux som selve søsteren viser at hun er en skuespiller på vei inn i elitedivisjonen.

Mye er sagt om den tredje James Bond-filmen regnet fra år null («Casino Royale»), men den framstår som en av filmseriens aller beste. En hyllest til den klassiske Bond-fortellingen, en drivende, apokalyptisk fortelling og en framstilling av Bond-figuren og det øvrige rollegalleriet som spiller på følelsene snarere enn musklene. Men når det først smeller, så slår filmen gnister.

Årets beste Mads Mikkelsen-film får ikke kinopremiere før i 2013 (Thomas Vinterbergs «Jagten»), men «En kongelig affære» er en god nummer to. Danskenes Oscar- og Golden Globe-bidrag er et ravnsvart og både filmatisk og fortellermessig sett vellykket kostymedrama som bygger på den såkalte Struensee-affæren. Historien om den skjøre kongens livlege og hans forhold til den unge dronningen er en historie om makt, svik, galskap og det ultimate offer i 1700-tallets Danmark.

Jacques Audiards («Profeten») film sitter i selv om den har et par løse tråder. Om en frittalende, fri sjel av en fribokser som ikke tar sex alvorligere enn det neste måltidet, og en kvinnelig hvaltemmer som biter omgivelsene selv før hun utsettes for en ulykke. Om et forhold fullt av pigger, om instinkt, temperament og knuste drømmer formidlet gjennom to fantastiske rolleprestasjoner av Marion Cotillard og Matthias Schoenaert.