Historiker Mona Ringvej foran gården på Youngstorget der Marcus Thrane ledet det skjebnesvangre sentralmøtet i Arbeiderforeningerne, som førte til massearrestasjoner.

Arbeiderlederen som ble knust

Han ledet arbeidernes fredelige politiske kamp og ble knust av den norske stat: Historien om Marcus Thrane er en tragedie i grunnlovsjubileet, mener historiker.

Kultur

- En politisk kamp trenger ikke være voldelig og høyrøstet. Gjennom Marcus Thranes arbeiderforeninger jobbet folk med fredelige midler for å forandre vilkårene for sine liv. Likevel ble de stoppet, arrestert og dømt for oppvigleri. Det ble en tragedie for Marcus Thrane, forteller historiker Mona Ringvej.

I kveld holder hun foredrag på Fritt Ord om sin ferske bok «Marcus Thrane: Forbrytelse og straff»: Her forteller hun om rettsprosessen mot samfunnsdebattanten og agitatoren, som midt på 1800-tallet organiserte over 30.000 i norske Arbeider-Foreninger.

I dag er det statue av Marcus Thrane på Samsø i Drammen, der han startet sin første arbeiderforening i 1848. Thrane tok til orde for allmenn stemmerett, som han mente var en logisk konsekvens av landets nye grunnlov. I jubileumsåret for 1814 er Thranes tragedie en påminnelse om autoritær maktbruk fra den norske staten, på veien fram til norsk demokrati, mener Ringvej. Hun er forfatter og forsker på demokratihistorie tilknyttet Universitetet i Oslo, og ga i 2011 ut boken «Makten og ordene: Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll». Det ledet henne videre til å skrive bok om Marcus Thrane:

- I arbeidet med «Makten og ordene» så jeg her en episode i norsk historie der folk nettopp hadde grepet makten ved å ta ordet: Gi ut avis, holde møter, bli enige, fatte vedtak, forteller Ringvej.

 

Skjebnesvangert møte

Vi møter Mona Ringvej på Youngstorget, like ved bygården der Thrane i juni 1851 ledet et skjebnesvangert sentralmøte i Arbeider-Foreningerne. En måned etter ble Thrane og en rekke arbeiderledere arrestert, anklaget for å ha oppfordret til revolusjon, under møtet på Youngstorget.

- Det var ikke gjort noe vedtak om revolusjon, slik myndighetene hevdet. Marcus Thrane ønsket ikke å rive det bestående, tvert imot jobbet han for å få del i det politiske systemet, understreker Ringvej.

- Det som skremte myndighetene, var at arbeiderforeningene hadde støtte hos stortingsmenn. På 1800-tallet var det enorm avstand mellom stortingsfolk og arbeidere. At arbeiderforeninger kunne knytte kontakt med stortingsmennene og få støtte for sine ideer, var en trussel mot embetsstatens makt.

 

Straffarbeid

Thrane satt fire år i fengsel før rettssaken i Høyesterett, der han ble dømt til fire års straffarbeid. Til sammen nærmere 200 sentrale medlemmer av Thranes Arbeider-Foreninger ble dømt til fengsel. Dette ble begynnelsen på slutten på Arbeider-Foreningerne, og norsk arbeiderkamp gikk i dvale, mens Thrane emigrerte til USA.

- Myndighetene lyktes i å sette en stopper for det politiske engasjementet til Arbeider-Foreningerne. Eilert Sundt og andre embetsmenn startet arbeidersamfunn, som drev med mye av det samme sosiale arbeidet, men uten den politiske opplæringen av arbeiderklassen, sier Ringvej.

- Men historien om Marcus Thrane er viktig, fordi fortellinger om folkelig deltakelse ofte blir glemt, eller skrevet ut av historien, til fordel for mer dramatiske fortellinger med voldelig retorikk om opprør og motstand.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

 

Marcus Thrane (1817-1890)

Norsk lærer, agitator, pressemann og arbeiderleder.

Ledet rundt 1850 den såkalte thranitter-bevegelsen, den første politiske massebevegelsen i Norge.

Ble redaktør for Drammens Adresse i 1848, startet ukeavisen Arbeider-Foreningernes Blad i 1849.

Dømt i 1851 for oppfordring til revolusjon, sonet sju år i fengsel. Emigrerte til USA i 1863.

Historiker Mona Ringvej gir nå ut boka «Marcus Thrane: Forbrytelse og straff» (Pax Forlag).

Foredrag i kveld kl. 18 hos Fritt Ord, Uranienborgvn 2

Kilde: snl.no/nbl.no