Ap: – Blir det regjeringsskifte, blir det ny boklov

– Nå har det vært sju år med stillstand i litteraturpolitikken fra regjeringens side. Vi ønsker oss et litteraturpolitisk løft, og en sentral del av dette er at vi mener det er på tide med en ny boklov, sier Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson Anette Trettebergstuen til Dagsavisen. Hun kommer med et tidlig løfte for neste stortingsvalg:

– Vi trenger en ny boklov. Blir det regjeringsskifte neste år, blir det ny boklov.

Les også: Rapport til Kulturrådet: Få flere bøker raskere ut til bibliotekene

Sent, men godt

«Innføre en boklov som sikrer fastprissystemet», står det altså i Aps utkast til partiprogram for 2021–2025. I dag reguleres bokmarkedet med en bokavtale, som det jevnlig forhandles om mellom Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Ap vil ha en lov som sikrer faste rammebetingelser for alle aktører i bransjen, noe partiet mener vil gi bredde, kvalitet og mangfold i boktilbudet for leserne, og gode vilkår for fatterne.

– Vi forsøkte å innføre en slik lov i 2013, men den borgerlige regjeringen skrotet den straks de kom til makten. Nå vil vi innføre den åtte år sent, men godt, sier Trettebergstuen.

Les også: Bønnfaller de borgerlige om boklov

– Utrolig brutalt

Bransjeorganisasjonene har lenge ønsket seg en slik lov, som finnes i flere europeiske land. Det er motstand mot den blant de uavhengige forlagene som ikke er med i Forleggerforeningen. Konkurransetilsynet har også i perioder vært kritisk. I Den norske Forfatterforening (DnF) hilser man imidlertid Ap-forslaget velkomment:

– Det er veldig bra at Trettebergstuen er så klar på at vi trenger en boklov. Det er vi også veldig klare på at vi trenger, sier Heidi Marie Kriznik, som er leder for Forfatterforeningen.

– Med en boklov vil forfattere sidestilles med bokhandlere og forleggere, vi er jo ikke engang en part i den bokavtalen vi har nå. En boklov forplikter partene i mye større grad enn i dag, i dag er det jo slik at det er kun medlemmer av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen som behøver å forholde seg til forpliktelsene i Bokavtalen, sier Kriznik til Dagsavisen.

– De forlagene som ikke er medlem i Forleggerforeningen trenger ikke forholde seg til fastpris. Hadde det vært en lov, ville alle være forpliktet, sier Kriznik.

– Det var utrolig brutalt da regjeringen kastet bokloven, det var så nedslående. Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen hadde en lang periode med arbeid med den loven, alle parter kom med sine innspill.  Jeg tenker vi må ta en ny runde nå. Det digitale utgjør 30 prosent av bokmarkedet. Det har forandret mye. Uansett er det tre ting som er særleg viktig for forfattarane å få med: Fastpris for alle bokformat, retten til et kollektivt avtaleverk, gode litteraturabonnement for å få bøkene ut i butikk.

Les også: Nå skroter de bokloven

– Ikke så enkelt

Også i Forleggerforeningen er man fornøyd med at Ap vil gjenreise bokloven.

– Vi er glade for at Ap tar til orde for ny boklov, men det er viktig at vi diskuterer hva det er viktig å lovfeste og hvor detaljert den skal være, sier Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen.

– Det er ikke så enkelt som at vi bare kan ta den gamle loven opp av skuffen, og så legge den på bordet. Mye har skjedd på de sju årene som har gått siden sist. Vi trenger en ny boklov, eller litteraturlov, for vår tid, sier Austlid til Dagsavisen.

– Verden har endret seg siden den rødgrønne regjeringen la fram sitt forslag, blant annet på teknologiutvikling, digitalisering og ulike formater for litteratur i alle sjangre, sier hun.

– Fastprisen er en åpenbar kandidat for en ny boklov, også fordi den er med å redusere risiko bakover i verdikjeden og sikre at vi kan produsere god norsk litteratur i vår lille språknasjon. Den vil gi forutsigbare rammebetingelser, som er viktig for å få til vekst i norsk litteraturproduksjon og spredning av den. En lovfesting vil også bety at alle aktører må følge den, slik er det ikke i dag, sier Austlid, som altså representerer en av partene som i dag kan forhandle om bokavtalen.

– Norge har en sammensatt litterær verktøykasse bygget opp over mange år, som sikrer at vi har det mangfoldet av litteratur vi har i dag. Dette er det viktig at vi bevarer og videreutvikler. Derfor trenger vi gode, forutsigbare rammebetingelser for vår tid, sier hun.

Les også: Ikke innkjøpt – nå kan hun få Brageprisen