Kultur

Anmeldelse sommerteater i Frognerparken: Pirater med spilleglede

Det går over stokk og stein når andreklassen på Teaterhøgskolen inviterer til sommerteater for barn, med en lystig sjørøverhistorie som frir til uhemmet til målgruppa.

Dagsavisen anmelder

5

TEATER

«Den lille havfruen… fortalt av en gjeng pirater»

Regi Mads Eldøen

Med: Skuespillere fra Teaterhøgskolens andreklasse. Sommerteatret i Frognerparken

Kommunikasjon er stikkord når andreklassen ved Teaterhøgskolen på KHiO setter opp det tradisjonelle sommerteatret i et sirkustelt i Frognerparken, ett av få kulturtilbud i Oslo som denne merkelige sommeren byr på et teatermøte med levende aktører. Og her skal det vanskelig gjøres å ikke bli sjarmert.

Her er grufulle pirater, en havfrue som slett ikke bare har plaskende idyll og by på, og en øy full av farer og hvor publikum blir medspillere i måten de ulike hindringene møtes underveis i jakten på en skatt ingen helt vet hva består av.

Les også: Kulturminister Abid Raja varsler ny krisepakke om kort tid

Sommerteatret er en institusjon som har holdt det gående uten opphold siden 1974, og det ville vært synd om koronasituasjonen skulle stanset det for første gang i år. Nå spilles det teater på tradisjonelt vis, i tråd med smittevernreglene uten at det går på bekostning av den direkte kontakten mellom skuespillere (som også gjør alt fra å ta imot billetter og selge popkorn) og publikum. Sommerteatret pleier å være av god kvalitet, og i år er det som om gjengen bak kjenner litt ekstra på lukten av sagmugg på grunn av forholdene i samfunnet, og gir jernet i en forestilling som bobler av overskudd og spilleglede.

Primus motor for Det Andre Teatret, Mads Eldøen, har regien på stykket som er skrevet av gjengen i fellesskap. At de ikke ble helt enige om hvorvidt de skulle sette opp «Skatten på Sjørøverøya» eller «Den lille havfruen» vitner både tittel og handling om, og det er ikke fritt for at trådene løper løpsk når improvisasjon på bakgrunn av publikums tilbakemeldinger også ligger som et premiss for gjennomføringen av forestillingen.

Les også: Teateranmeldelse: Jakob og Neikob gjør det til en fest å gå på teater igjen

Handlingen blir på bakgrunn av dette et lappeteppe av innspill og sidespor. Piratene som ledes av en kompromissløs kaptein går i land på Sjørøverøya på leting etter skatten, men underveis blir de nødt til å forholde seg til legenden om en havfrue.

På det viset får både kaptein Sabeltann-fans og Ariel-fans sitt i løpet av fortellingen, hvor slett ikke alle er dem de utgir seg for å være, og hvor blant annet sjørøverne En og Tre leter etter sin savnede bror To som forsvant nettopp på denne øya for mange år siden. Riktig skummelt blir det også, men alt med måte.

Andreklassen ved Teaterhøgskolen er et ensemble med varierende erfaring fra å spille mot og med barn, men på sitt beste er måten de kommuniserer med de yngste publikummerne med på å løfte moroa, både i minuttene før forestillingen og selvsagt underveis. Barna føler seg velkomne og inkludert, og når vi som publikum blir store hindre som må forseres er dette stykket helt på høyden som underholdning med alvor, mening og moral i bunn.

Les også: Filmanmeldelse «Weathering With You»: Solskinn til salgs

Det ligger et profesjonelt alvor i måten barnas svar kaster om på handlingen underveis, som tvinger fram løsninger som ikke alltid er så forutsigbare som man skulle tro.

Eldøen som regissør har gjort en fin jobb med å knytte de enkelte bestanddelene sammen. og i skuespillerinstruksjonen ser man også hvilket svennestykke «Den lille havfruen... fortalt av en gjeng pirater» faktisk er når man vet at sommerteatret inngår som et vesentlig element i det å klargjøre skuespillerne for den virkelige verden, der kulturmønstringer for barn og unge vil kunne bli en vesentlig del av hverdagen.

Det samme risikerer de at friteatrets måte å jobbe på blir, og sommerteatret gir god erfaring i å forstå en oppsetnings natur i alle dens ledd. Her har de fått profesjonell instruktørhjelp og innen musikk og lys og scenografi, alle fra Det Andre Teatret, mens slående kostymer er utført av elever ved KHiO.

Les også: Anmeldelse «En samling blir til»: Nasjonalmuseet sparker fra seg i debattens hete

Det viktigste er likevel resultatet av møtet mellom skuespillere og publikum, med utgangspunkt i en historie som tross samrøre faktisk fungerer til sitt bruk. Ensemblet gir alt i møtet med de minste, og mellom slapstick, småskummelt drama, kjærlighetsforviklinger og musikalnumre, maner de fram øyeblikk av magi og utilslørt varme.

Replikkene fra publikum tas på strak arm, og for oss voksne er spenningen først og fremst knyttet til hvordan de i alle dager skal greie å samle alle trådene uten å ty til for åpenbare nødrim for å få historiens noe irrelevante sekvenser til å bli en naturlig del av helheten.

Målet høy underholdningsfaktor på teatrets egne prinsippet innfris til fulle, og slik går Sommerteatret i Frognerparkens dels helt ferske skuespillere inn i et lystig møte med et publikum som lystrer det minste vink. Særlig når de selv får føle at de er en del av moroa.