Kultur

Anmeldelse Mediafest: Da kunst fikk god plass på Norges eneste fjernsynskanal

Samtidig som debatten går høyt om serien «Kunstsamlerne» på NRK, viser Atelier Nord en utstilling som pirrer nostalgien for kunstinteresserte.

Dagsavisen anmelder

KUNST

«Mediafest – NRK som laboratorium for ny kunst»

Atelier Nord, Oslo

Til 31. januar 2021

Timingen kunne ikke vært bedre: Utstillingen «Mediafest – NRK som laboratorium for ny kunst» åpnet samme uke som NRK viste første episode i den nye serien «Kunstsamlerne». Den sendes mandager i beste sendetid på hovedkanalen, og det reklameres for den titt og ofte. Utstillingen, på sin side, presenterer ulike kunstuttrykk fra fjernsynets barndom, da kunst fikk god plass på Norges eneste fjernsynskanal. Da var kunst en (relativt) integrert del av TV-tilbudet. Nå er kunst på TV en sjeldenhet. Når det er slik får det lille som kommer stor oppmerksomhet. Serien har fått blandet mottagelse: Flere kommentatorer har vært kritiske til serien. Det tror jeg ikke de ville vært til utstillingen som vises i Atelier Nords galleri midt på Grünerløkka i Oslo.

Les også: Anmeldelse Ida Ekblad: Utstillingen er en eksplosjon av fargeglede

Én gang i verden, tilbake i det norske fjernsynsmediets barndom, var kunst en integrert del av TV-tilbudet. På 1960-, 70- og 80-tallet ga NRK kunstnere frie tøyler til å lage eksperimentelle programmer og teste ny teknologi. Sett i ettertid fremstår NRKs pionertid som et kunstnerisk mekka der kunstnerne fikk eksperimentere med nye uttrykksformer og uvante fortellergrep. Og for meg er det liten tvil: «Mediafest» er en utstilling med bred appell – ikke minst fordi den er så sær at det blir interessant.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En av utstillingens kuriøse opplevelser er gjensynet med Helmut Ormestad, mest kjent fra serien «Fysikk på roterommet». Foto: Tor Simen Ulstein

Foto: Tor Simen Ulstein

Det meste var i det hele tatt uvant på den tiden. Vi skal huske at fjernsyn den gang var et så nytt fenomen at de som var med tråkket opp nye stier. Eller som TV-mannen Arild Boman sa i kulturprogrammet Pan i 1975: – Vi skal bruke utstyret til å bygge opp et språk. Han snakket om videografikk, og det er verdt å merke seg at de eksemplene på denne kunstformen som vises i utstillingen holder høy kvalitet. Til sammenligning ville en samtidskunstner som Tor Jørgen van Eijk nikket anerkjennende til disse formeksperimentene.

Les også: Tre utstillinger viser at det svinger av kunsten i Stavanger

Det er også viktig å huske at de kunstneriske uttrykkene NRK viste var så uvante at det var stort behov for å få forklart hva det dreide seg om. En av utstillingens kuriøse opplevelser er gjensynet med Helmut Ormestad, mest kjent fra serien «Fysikk på roterommet». Hans tilbakelente forklaring av hvordan man komponerer elektronisk musikk er herlig nøktern. I dag virker det nesten komisk når han sitter og vrir på bryterne på apparater med navn som «Multivibrator» og «Hvit lyd generator».

Dette var en tid for teknologioptimisme, og NRK brukte enorme summer til innkjøp av tidens ypperste apparater. Da kringkasteren skulle demonstrere de fantastiske mulighetene som åpnet seg med satellittoverføring i 1975, var det kunsten som fikk demonstrere mulighetene. Komponisten Arne Nordheim ble engasjert til å orkestrere den simultane fremføringen. Han laget et gigantverk for flere kor og orkestre som ble fremført samtidig i fem norske byer, alt overført i farger.

Les også: Anmeldelse Nils-Aslak Valkeapää: Multikunstneren som bygget Sapmi

Nordheims «Mediafest – Forbindelser: musikk for fem byer, radio og fjernsyn» varte i 34 minutter, og ble sendt direkte i beste sendetid på den eneste fjernsynskanalen vi hadde. Verket er utstillingens omdreiningspunkt, og det blir stående som en fin og kuriøs opplevelse. Den vises på et flere meter høyt lerret, mens de elleve andre innslagene vises på skjermer plassert rundt i det spesielle gallerirommet.

Her finner vi flotte innslag med verk av billedkunstnere som Sissel Paasche, Per Kleiva og Rolf Aamot, koreografi av Kjersti Alveberg og musikk av Karin Krog og John Surman. Ett høydepunkt er en pågående NRK-reporters forsøk på å få en forklaring på hva Kjartan Slettemark og Robert Jäppinen holder på med. Reporterens inngripen gjør innslaget til en enda mer surrealistisk happening enn det var i utgangspunktet.

Anmeldelsen forsetter under bildet.

Kunstnere fikk frie tøyler i NRK fjernsynets barndom. For å vise mulighetene den nye satellitteknologien ga, skapte Arne Nordheim et gigantverk som ble fremført samtidig i fem norske byer i 1975. Programmet er hovedinnslaget i utstillingen i Atelier Nord. Foto: Tor Simen Ulstein

Arne Nordheims «Mediafest – Forbindelser: musikk for fem byer, radio og fjernsyn» ble sendt direkte i beste sendetid. Foto: Tor Simen Ulstein

I dag fremstår disse programmene som fantastiske. Samtidig er det grunn til å huske at den kunstneriske pionervirksomheten var omstridt. «Finsk fjernsynsteater» er blitt et stående skjellsord, og det er liten tvil om at også den fordomsfrie bruken av kunst i fjernsynets barndom fikk sin dose utskjelling i leserbrevspaltene. Det kan ikke ha vært lett å fordøye modernistiske formeksperimenter for et publikum som knapt nok visste forskjellen på Picasso og Tidemand og Gude.

Les også: TV-anmeldelse «Atlantic Crossing»: Tamt krigseventyr på NRK

Ved siden av de mer eller mindre kjente kunstnerne dukker TV-mediets bakmenn og -kvinner frem fra skyggene. I tekstheftet trekker kurator Lars Mørch Finborud frem navn som Jannike M. Falk og Istvan Korda Kovacs, side om side med mer kjente profiler som Stein Roger Bull og Svein Erik Børja. Dette er aktører som kunne fortjent hele utstillinger alene. Så er det da også grunn til å bemerke at utstillingen er alt for beskjeden i omfang. I NRKs barndom er det så mye bra stoff å hente at en større arena hadde vært ønskelig. Da kunne man trukket linjer til samtidskunsten og sett utviklingen i et historisk perspektiv.

Det er også grunn til å bemerke at dette materialet burde legges inn under Nasjonalmuseets Videokunstarkiv. Alt sammen skal være tilgjengelig i NRKs arkiv. Der finner du (for tiden) en egen kategori på forsiden viet til «NRK som laboratorium for ny kunst». Der er det lenket til noen av videoene fra utstillingen. Men siden NRKs søkefunksjon fungerer relativt dårlig er det lurt å ta turen til Grünerløkka. Fordelen er at du da får sett ting i sammenheng og får en oppslukende, romlig opplevelse i kunstner og «NRK-barn» Elise Storsveens tidsaktuelle utstillingsdesign.