Anmeldelse: Magien på Vestfossen

VESTFOSSEN (Dagsavisen): «Jeg drømmer om …» sier vi gjerne når det er noe vi lengter etter. Filmmediet er spesielt velegnet til å spille på og nøre opp under underbevisste tanker og følelser. Billedkunst og film har gjensidig påvirket hverandre i hundre år. I utstillingen «Rolling, Action ... Paint!» møter malerier av 19 billedkunstnere filmatiske fortolkninger av kunsten og kunstnerskapene. Filmene spenner fra rent biografiske og malertekniske fortellinger til fri fabulering rundt kunsten.

Når film møter billedkunst kan det oppstå en type magi som er større enn summen av de to enkeltelementene. Utstillingstittelen fikk meg til å tenke på «roadmovies», en sjanger som gjerne spinner narrativer rundt drømmen om det ukjente som finnes rundt neste sving. Tanken forsterkes ytterligere av katalogomslaget, som prydes av et maleri av en motorveibro. I innledningen til filmen som følger britiske Jen Orpins malerier, får du spørsmålet «Have you met my father?» «Faren» er en motorveibro som avviker fra standarden. Den overraskende innledningen spinner drømmer som utvider lesningen av de veldig konkrete broene i Orpins detaljerte malerier.

Fantasien har ingen grenser når vi drømmer, og maleriene i den internasjonalt anlagte hovedutstillingen presenterer deg for miljøer og hendelser av det overveldende slaget så vel som helt enkle fortellinger. Det siste ser du i sørkoreanske Bek Hyunjins fascinerende film, som følger en løper gjennom et blandet landskap. Den stillferdige filmen står i stor kontrast til kunstnerens kaotiske gigantmaleri, som han har arbeidet frem under vårens opphold i gjesteatelieret på Vestfossen. Maleriet er overveldende, men på en helt annen måte enn interiørene og figurene du finner i Quilla Constances verk. Pseudonymet tilhører jamaikansk-britiske Jennifer Allen, og både interiørene og den filmatiske fremstilling er utagerende overdådig, knyttet til kjønnsidentitet og overklassens overskridende overgrep.