Kultur

Angst og pubertet i Munch-museet

I morgen åpner Munch-museet dørene for sin store sommerutstilling. Sentralt i utstillingen er «Pubertet», et av Munchs hovedverk.

- Siden salget av «Skrik» i begynnelsen av mai har besøket økt og vi har hatt en enorm pågang. Sammenlignet med mai i fjor har veksten i antall besøk økt med 15 prosent. Vi får også flere henvendelser fra hele verden om lån, sist fra Brasil, sier Sture Portvik, informasjonssjef ved Munch-museet.

- Vet du hvem som kjøpte «Skrik»?

- Nei dessverre, det er ingen her som vet det.

- Denne uka har kun ett Munch-maleri vært tilgjengelig for publikum på grunn av vekterstreik og andre omstendigheter. Hvor sikre er dere på at dere kan åpne utstillingen nå som vekterstreiken trolig opptrappes?

- Vi har en backup-plan i forhold til åpningen, for vi var raskt ute med å sikre oss vektere som ikke er rammet av streiken. Men blir det en langvarig streik kan det bli et problem, sier Portvik.

Mange rom

Det er hektisk virksomhet under Dagsavisens besøk i Munch-museet. I tillegg til å rigge til utstillingen, bygges et nytt inngangsparti som skal gi et større publikumsområde. Utstillingen har tittelen «Pubertet - Sommerutstilling 2012» og byr på sex, drama og sommer. Den er fordelt på fem saler og omfatter rundt 90 verk fra samlingen, og i sentrum for det hele er maleriet «Pubertet». På grunn av omfattende konservering er ikke bildet vist for publikum på ti år.

- Bildet vises i et rom som er spesialbygd for denne utstillingen. Arkitekt Beate Hølmebakk har konstruert rommet. «Pubertet» er malt i 1894 og er et eksperimentelt bilde malt på ugrunnet lerret. Det er meget skjørt. Resten av utstillingen henges i dialog med dette bildet. Som et ekko av stemningsinnholdet i «Pubertet», sier Ingebjørg Ydstie, sjefkonservator og kurator for «Pubertet»-delen av utstillingen. Førstekonservator Jon-Ove Steihaug er kurator for resten av sommerutstillingen.

- Nasjonalgalleriet har også en utgave av «Pubertet». De ble malt samtidig, men vårt var først. Det er et hardtslående bilde som konfronterer betrakteren. Den unge piken stirrer oss rett i øynene. Blikket viser både redsel og trass, og noe angstfylt. Et sterkt bilde på pubertet, både foruroligende og uttrykksfullt, sier Ydstie.

Installasjonen

Det spesialkonstruerte rommet er holdt i hvitt og det henger kun ett bilde der - «Pubertet». I tillegg til maleriet kan publikum se en film om konserveringen og undersøke maleriet i minste detalj ved zooming i et høyoppløselig elektronisk foto av malerier.

- Rommet er en installasjon og bildet er et av Edvard Munchs hovedverk. I tillegg til Nasjonalgalleriets og vår utgave lagde Munch også et med samme motiv i 1896. Det ble ødelagt i en brann, forteller Ingebjørg Ydstie og legger til at Munch aldri innlemmet «Pubertet» i «Livsfrisen». Han har heller aldri tolket i det i brev han skrev.

- Vi vet heller ikke hvem modellen var, sier Ydstie.

Angst

Edvard Munchs «Skrik» er på plass i angstrommet som har fått tittelen «Angsten eter sjelen». Angstrommet er minimalistisk med bare en håndfull bilder.

- Det er mye som skal stemme før alt er på plass. Blant annet valg av farger på veggene, fargene skal underbygge stemningen i bildene, sier førstekonservator Jon Ove Steinhaug som har ansvaret for salene rundt «Pubertet». Angstrommet har mørke grå vegger, og det er hit publikum skal trekke etter å ha sett «Pubertet».

- Ja, alt kretser rundt det bildet. Tanken er at de besøkende skal bevege seg fra dette bildet og ut til de andre av verkene av Munch. For også i de andre salene kan du fange opp sentrale aspekter ved pubertet, sier Steinhaug før han tar Dagsavisen med til «Det røde rommet» der det dramatiske og erotiske hersker. Og til «Skogen». Mange av verkene vises sjelden fram.

- Det er mye nytt her også for dem som kjenner godt til Munchs arbeider. Vi runder av utstillingen med «Badende i vannet» og «Kunstnerens modell». Det gir en lys avslutning.

mona.larsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen