Angrepet av nynorskhater

– I går kveld ble jeg nærmest angrepet på Sola flyplass av en kvinne jeg såvidt kjenner: «Tore, hva har du gjort,» ropte hun.

«Nynorsk er det verste jeg vet. Et forferdelig bondsk språk. Nei, dette vil jeg ikke lese. Du må holde opp»! Jeg orket ikke ta opp en krangel med henne i den femti meter lange sikkerhetskøen. Men det jeg tenkte, var: «Jeg vil jo bare skrive sånn som du snakker», forteller Tore Renberg.

I hans nye roman skriver han for første gang på nynorsk. Nå angriper han borgerlige Rogaland-politikeres syn på nynorsk.

– Kvinnen jeg traff på Sola representerer et nokså vanlig syn i Stavanger. Hvis du ser på dialektene i Rogaland, snakker vi nært opp til nynorsken. Men i Stavanger by, som alltid har vært politisk blå og tungt borgerlig, har nynorsken vært mobbet og sett på som mindreverdig. Det er den kulturen jeg har vokst opp i. For meg var det langt fra noe naturlig steg å gå over til å skrive på nynorsk.

– Etter å ha erfart hvordan nynorsk denne gangen forløste skrivingen for meg, tenker jeg annerledes. Å ha tilgang til to språk er en ressurs. Det er som å kunne spille to instrumenter. Og nynorsken føles svært moderne i dag, hvor dialektene tar en helt annen plass i det offentlige rommet enn de gjorde da jeg var liten.

– Men Høyre er seg selv. De driver fortsatt på og hakker på nynorsken. Ovenfra og ned. Nå må de gi seg. Det er umoderne å holde på sånn. Det er ingen vits i å kjempe i mot språk- og dialektmangfoldet. Her er kunnskaps- og dannelsespartiet Høyre i utakt med tida og viser seg fra sin mest arrogante side, sier Renberg.

«Nynorsk er unaturlig for Rogaland», uttalte fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) sist uke, i debatten om sammenslåingen av Vestlandsregionen.

– Huff, sukker Renberg.

– Hvordan kan Engesdal argumentere for dette i et fylke hvor nær sagt alle snakker et slags nynorsk? Jeg er ganske sikker på at hun uttrykker noe mange i det konservative Rogaland tenker. Jeg kjenner holdningen godt igjen fra mitt Høyre-blå fylke, forestillingen om finhet, som er noe av det jeg synes er minst tiltrekkende ved den borgerlige selvforståelsen. Jeg tror de tenker at nynorsk er lite dannet og litt skittent. Sannheten, som har vært tydelig for meg i dette arbeidet, er at nynorsken ligger Rogaland svært nært. Men er det politiske Rogaland klare for å ta steget og kalle seg hva det egentlig er, et nynorskfylke?