Kultur

Anbefalte ingen norske filmer

Netflix vil helst anbefale egne produksjoner og er lite interessert i å tilby norsk film, viser ny undersøkelse.

Bilde 1 av 3

Slik konkluderer forskerne fra OsloMet, som undersøkte Netflix' anbefalinger til norske kunder, i en forskningsartikkel som er publisert i det nye nummeret av Norsk Medietidsskrift. Her heter det bl.a.:

* «Netflix ser ut til å anbefale sine «egne» objekter oftere enn andre. Ni av de 13 mest anbefalte TV-seriene og filmene har en produksjonstilknytning til Netflix» (Netflix Originals).

* «Respondentene i vår undersøkelse fikk ikke anbefalt en eneste norsk film gjennom den største strømmetjenesten i markedet».

* «I Netflix' tilfelle virker det klart at tjenesten ikke er villig til å betale for å få et større antall norske titler inn i tilbudet».

Artikkelen er ved Kim Tallerås og Terje Colbjørnsen, begge førsteamanuensis ved institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved storbyuniversitetet OsloMet, samt stipendiat Marius Øfsti fra Høgskolen i Innlandet. De har blant annet undersøkt anbefalingene Netflix ga til 27 respondenter over en 12 timers periode, til sammen 270 anbefalinger.

– Dette er et øyeblikksbilde, som vi mener er tilstrekkelig til å vise at det foregår en algoritmisk utvelgelse, og at Netflix’ eget innhold kommer høyere enn annet materiale, sier Kim Tallerås ved OsloMet.

Les også: Gigantenes kamp

Tilgjengelighet

– Vårt institutt er blant annet opptatt av tilgjengelighet og tilgang til informasjon. Det er vanlig å si at tilgjengeligheten er blitt enorm med internett. Men hva er den reelle tilgjengeligheten når du sitter i sofaen en kveld og ikke i finner den europeiske filmen du hadde lyst til å se, i strømmetjenesten du har betalt for? Det var utgangspunktet for vår undersøkelse, forklarer Tallerås.

OsloMet-forskerne har undersøkt anbefalingene som Netflix’ algoritmer gir brukerne.

55 prosent av norske husholdninger abonnerer på Netflix, ifølge Elektronikkbransjens forbrukerundersøkelse for 2018.

Forskerne har også undersøkt anbefalingene fra den ledende strømmetjenesten på lydbokmarkedet, Storytel, som er eid av Cappelen Damm. De fant at 12 av 15 titler som ble anbefalt tre eller flere ganger var bøker fra forlaget Cappelen Damm. «Dette er en konsentrasjon som algoritmene ikke kan lastes for alene, men som også bunner i de to strømmetjenestenes økonomiske interesser», påpeker OsloMet-forskerne i undersøkelsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

11 norske filmer

Artikkelen tar utgangspunkt i tall innsamlet av Norsk filminstitutt over tilbudet av norske kinofilmer i strømme- og video on demand-tjenester 2015–2017.

Av 129 filmer som hadde premiere på norske kinoer mellom 2012–2016 var bare 11 tilgjengelige gjennom Netflix da NFI undersøkte dette i 2017. HBO hadde ingen norske filmer tilgjengelig i 2017, viste NFIs tall.

Artikkelen viser til et anslag på 3.300 titler totalt tilgjengelig i norske Netflix. Den viser også at nesten alle de norske filmene på Netflix kommer fra samme distributør. «Dette tyder på at Netflix ser seg fornøyd med å ha inngått avtaler med en eller to norske distribusjonsselskaper», skriver de i artikkelen.

Saken fortsetter under bildet.

Netflix. Norske filmer. Skjermbilde

Dette dukker opp når du søker etter norske filmer på Netflix. Foto: Reidar Spigseth

Konsentrasjon

– Vi ser noe av det samme skje nå som da Google og Facebook kom. Strømmetjenester er et marked som bare er blitt etablert, så er det oppstått en konsentrasjon i markedet som styrer hva vi blir eksponert for, kommenterer Tallerås.

– Her er det viktig med kulturpolitiske insentiver, ordninger og tiltak. Vi holder oss med folkebibliotek for å sikre bredden av informasjon, vi har bokavtale med skaffeplikt med bokhandlene, fordi markedet selv ikke greier å håndtere bred tilgjengelighet. Når de store pengene tilflyter disse aktørene i strømmemarkedet, må man fra norsk hold kunne støtte tiltak om andel norsk film, sier Kim Tallerås.

Undersøkelsen fra OsloMet ble omtalt sist uke under Norsk Filminstitutts seminar om medfinansiering for strømmetjenester. EUs nylig vedtatte reviderte AMT-direktiv åpner for å ilegge strømmetjenester krav til medfinansiering av lokalt innhold, og pålegger strømmetjenestene minst 30 prosent europeisk innhold, som også skal synliggjøres. Både NFI og Virke Produsentforeningen har bedt regjeringen implementere AMT-direktivet for innhold og medfinansiering i Norge.

Les også: Filmbransjen taper uten strømmeavgift

– Kvoten for europeisk innhold som nå foreslås på europeisk nivå vil vi ikke ha noen problemer med å fylle. Vi har allerede mye lokalt europeisk innhold», sa Lina Brouneus, Netflix' direktør for innkjøp og produksjon i Nord-Europa og Norden, i intervju med Dagsavisen tidligere i år .

– Vi ikke har sett på de totale andelene av europeisk innhold i Netflix, men NFIs tall viser at det i dag er få norske filmer i strømmetjenestene. Ser vi på undersjangre som dokumentarfilm, er innholdet minimalt. Det er dessuten en forskjell på hva katalogene inneholder og hva vi blir eksponert for, sier Tallerås.

Etterlyser AMT-handling fra regjeringen: Filmprodusent Aage Aaberge.

Filmprodusent Aage Aaberge. Foto: Mimsy Møller

En medfinansieringsplikt for internasjonale strømmetjenester kan gi norsk filmbransje 50 til 100 millioner i produksjonsmidler, ifølge anslag fra Norsk Filminstitutt og BI/Manon, rapportert til Kulturdepartementet.

– Norsk filmbransje taper penger for hvert år som går uten at dette blir innført. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Kulturdepartementet somler med dette, sa filmprodusent Aage Aaberge til Dagsavisen sist uke.

Les også: Ikke innfør tvang og ny avgift

Netflix svarer: – Vi er i en tidlig fase

Netflix er blitt forelagt artikkelen i Norsk Medietidsskrift og kommentarene fra forsker Kim Tallerås. Gjennom Netflix’ pressetjeneste i Norge,  PR-byrået Släger, svarer Netflix slik:

«Det som blir foreslått for deg er basert på din egen seerhistorikk. Så når du får mange Netflix Originals, kan det tyde på at du har sett flere av Netflix sine egenproduksjoner».

«Når det gjelder film generelt, er det viktig å huske at Netflix kun har jobbet med egenproduksjoner i tre år (sammenlignet med seks år med egenproduserte serier). Vi har gjort store fremskritt, men er fremdeles i en tidlig fase.»

«Siden vi entret Europa i 2012 har vi investert over to milliarder dollar i europeiske produksjoner (lisensierte, originalproduksjoner, og samproduksjoner). Vi går i bresjen for europeisk innhold og historiefortelling. Vi finner og bygger globale publikum for europeisk innhold. Etter at vi lanserte «22 July» – en film med norske skuespillere og crew – har vi siden annonsert tre norske produksjoner.»

«Vår europeiske investering fortsetter å vokse: 141 prosjekter (81 originale, 60 samproduksjoner/samlisensieringer) startet produksjon i 2018 i Europa (serier, filmer, dokumentarer, reality, osv.). Vi har 221 prosjekter planlagt for 2019 (153 originale, 68 samproduksjoner/samlisensieringer).»

«Vi er et komplement til tradisjonell TV, og samarbeider med mange kringkastere på tvers av Europa på samproduksjoner. Dette løfter innhold som kanskje ellers kun ville blitt sett i sitt hjemland til de mer enn 139 millioner Netflix-medlemmene verden over».

Les også: Netflix på offensiven i Norden

Mer fra Dagsavisen