Alle er overrasket

– Vi er mange som i likhet med meg har hatt ønske om dette i mange år, sier forfatteren Ingvar Ambjørnsen til Dagsavisen, som vanlig på telefon fra Tyskland.

– Jeg var på Facebook da tildelingen skjedde, og så at det var like deler «yes!» og «oi!» også der. De fleste hadde vel trodd at det ikke kom til å skje. Så det er absolutt en overraskelse. Jeg kan ikke huske andre år det har vært så stor og generell begeistring for Nobelprisen i litteratur. Ofte deles jo prisen ut parallelt med bokmessa i Frankfurt. Da pleier forlaget som har forfatteren i stallen være glade, mens den kanskje vanligste reaksjonen er at folk ikke vet hvem vinneren er.

Les også: Han synger Dylan på norsk

Anerkjenner sjanger

Selv om de tradisjonelle, meget ironiske «äntligen»-kommentarene hver gang en relativt ukjent forfatter får prisen ifølge Ambjørnsen egentlig er litt urettferdige.

– Jeg mener det står noe i statuttene om at prisen kan tildeles en forfatter som ikke har oppnådd den anerkjennelsen han eller hun burde få. Så slik sett er det kurant å gi prisen til forfattere ikke alle kjenner. Også Dylan oppfyller kriteriet. Han er ikke ukjent. For prisen til ham er et håndslag ikke bare til Dylan, men til alle tekstforfattere. Det er en anerkjennelse av en hel litterær sjanger. Få, kanskje med unntak av Leonard Cohen, kan vise til lignende gjennomslag som Dylan, og til like stor produksjon gjennom veldig mange tiår. Å lage tekster på det nivået er en egen vitenskap.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lyden av ungdom

Ambjørnsen har selvsagt sin favoritt blant poetens over femti album.

– Alle har det! Min er «Blonde on blonde». Om jeg kun kunne ta med ei skive på en øde øy, har det dessuten fordelen med å være et dobbeltskive. «Blonde on blonde» er soundtracket til da jeg ble voksen. Til jeg begynte å leve mitt eget liv, sier Ambjørnsen.

Kommentar: Poeten som kan brukes til alt (Geir Rakvaag)

Jan Erik Vold

Poet og oversetter

– Jeg ble like overrasket i dag som da Tranströmer fikk Nobelprisen et par år tilbake. Man har snakket om det så lenge, til slutt tror man ikke lenger noe på det, sier Jan Erik Vold til Dagsavisen.

– Hvis visekunst skal anerkjennes som den kunsten den er, er han det fremste valget. Suveren, sier Vold, som har vært opptatt av Bob Dylan i mange årtier, og som har oversatt flere av tekstene hans til norsk.

– Bob Dylan er jo allerede anerkjent. Men å få ham inn i de akademiske sirklene, det har vært vanskelig. Nå må også visse akademikere bite i det sure eplet og innse at dette er kunst. Det har tatt tid, på samme måte som det tok lang tid før man i Norge anerkjente at Alf Prøysen er en stor poet. Men vi som lytter på platene har visst det lenge.

– Hva er din Dylan-favoritt?

– Jeg gjorde et utvalg av sytti sanger i 1977, og gjendiktet til norsk. Utgivelsen heter «Damer i regn». Av forlagstekniske grunner begrenset utvalget seg til tekster fra før 1970. Men det har også siden vist seg å være klassikerne, Dylan på sitt aller beste. Det er disse sangene som gjør at han nå fortjener litteraturprisen. Storslagen poesi helt på linje med Rimbaud og andre klassiske poeter som virket hundre år tidligere.

John Erik Riley

Forlegger og forfatter

– Helt fabelaktig! sier John Erik Riley til Dagsavisen.

– Skal man lete etter noen som virkelig har hatt påvirkningskraft, er Bob Dylan selvskreven. Jeg syns det bør være et viktig kriterium, at prisen går til noen som har påvirket samtiden. Lenge var det slik, men så ga de prisen til Le Clezio og Modiano, som manglet det gjennomslaget. Bob Dylan er språklig spennende, utrolig oppfinnsom. Jeg hørte Svenska Akademiens sekretær Sara Danius snakke om «ørets poesi» og dra linjer til de gamle grekerne. Jeg ser den, men mener at Bob Dylan har hatt minst like stor påvirkning på vår tids prosa.

Riley syns dessuten at tildelingen bidrar til interessant utvidelse av Svenska Akademiens litteraturbegrep.

– I fjor gikk prisen til Svetlana Aleksijevitsj, som jeg også setter svært høyt, for sakprosa. I år gikk prisen til en tekstforfatter. Det betyr at man ikke lenger må være en stor europeisk forfatter for å være aktuell. Det er spennende, sier Riley.

Han har amerikansk bakgrunn, og to amerikanske favoritter på lager:

– Thomas Pynchon og Don DeLillo fortjener også prisen. Særlig DeLillo har utvidet forståelsen av hva USA er. Flere av verkene hans virker nærmere nå enn da de ble skrevet, på åttitallet. Han har også stor påvirkningskraft.

Jon Michelet

Forfatter

– Oi! sier forfatter Jon Michelet i telefonen når han hører nyheten om Bob Dylan. Det hadde han ikke fått med seg ennå. Men tanken var ikke ny for ham. I fjor høst foreslo han selv Bob Dylan til Nobels litteraturpris, i en debatt om at Svenska Akademien var for preget av smal elitetenkning. «Selv om jeg ikke liker ham så godt, så syns jeg det hadde vært et fint grep», sa Michelet til NRK den gang.

– Det kan jo nesten virke som om de hørte på deg i Stockholm?

– Ja, men det er da veldig godt å bli hørt av Svenska Akademien! Neste gang skal jeg foreslå meg sjøl, ler Michelet, som legger til at han synes prisen er fortjent.

– Jeg er ikke noen stor Dylan-fan, men her har de gått utenfor allfarvei og gitt anerkjennelse til den formen for folkelig litterær kultur. Det er originalitet og litterær kvalitet i det Dylan har gjort, med enorm appell over hele verden, sier Michelet til Dagsavisen.

Reidar Aasgaard

Professor, idéhistoriker og Dylan-kjenner

– Dette er så overraskende, fantastisk og velfortjent, sier en glad Reidar Aasgaard, som underviser om Dylans tekster og idéhistoriske betydning ved Universitetet i Oslo.

– Dylan er blitt foreslått til Nobels litteraturpris mange ganger før, uten å ha fått gehør hos Svenska Akademien. Han er en annen type kunstner enn de som har fått denne prisen før. Han er det vi kan kalle en helhetskunstner. Han har ikke bare skrevet tekster og utgir dem i bøker, men han fremfører og presenterer dem på scenen. Det gjør at han spiller på et bredere register enn de forfatterne som har fått denne prisen tidligere, mener Aasgaard, som anslår at Dylan har skrevet 5–600 sanger i løpet av sin nærmere 60 år lange karriere. Aasgaards favoritt er «All Along the Watchtower» fra 1967.

– Det er en komplisert tekst med mange nivåer. Dylan har et bredt tematisk register, med sanger om alt fra kjærlighet og omsorg til sinne og hat. Det er en følelsesmessig inderlighet hos ham, som mange kan kjenne seg igjen i. Litterært og som kunstner har han også en fabelaktig dybde. Jeg tror faktisk dette kan vise seg å bli en av historiens mest populære litteraturpriser, sier Aasgaard.