4
DRAMAKOMEDIE
«Staying Alive»
Regi: Charlotte Blom
Norge, 2015
Den litt luntende filmstilen kan forsvares både ut fra temaet og at den reflekterer det rotete lynnet til hovedpersonen, men til tross for kvalitetene ved filmen blir det til at man ønsker seg et filmspråk som kunne ha røsket litt mer tak i deg.
«Staying Alive» er en dramakomedie der vektingen mellom sjangerelementene er temmelig likeverdige mellom drama og komedie. At den er mer «nedpå» og realistisk i stilen enn «Sex og singelliv» og alle dens arvtakere er noe av sjarmen, men det er også et tidvis frustrasjonselement.
I de første fem minuttene av filmen virker forholdet mellom Marianne og Håkon (Agnes Kittelsen og Anders Baasmo Christiansen) som et helt greit forhold. Et samliv som har entret en ny fase etter hvert som paret også er blitt en tobarnsfamilie, men likevel et helt greit og sjarmerende forhold. Den illusjonen slår raskt sprekker, Håkon har innledet et forhold til Frida, som i utgangspunktet introduseres som «vaffeldama på jobben, hun på regnskap», men som snart også skal vise seg å ha en strømlinjeformet og trygg, litt «overperfekt» side, noe som gir flere utfordringer til rotehodet Marianne.
Utviklingen videre er gjenkjennelig for alle som har vært igjennom et samlivsbrudd. Det veksler mellom bitterhet og «det ordner seg»-faser, fram til en serie brutale realiteter treffer som et kraftig dørsmell. Fra sidelinjen får Marianne svært håndfaste råd fra venninnen (en i overkant endimensjonal Linn Skåber, samtidig som hun også er herlig infam). Fra foreldregenerasjon får hun litt mer odde råd. Også det i tråd med det gjenkjennelige fra bruddsituasjoner, alle mener noe, med varierende grad av finfølelse.
Litt rart med en engelsk tittel på en norsk film, men det tilgis etter hvert som Bee Gees-låten brukes kreativt idet Marianne kaster seg ut i trøstesex, i en scene som også er minneverdig som Stein Torleif Bjellas skuespillerdebut. Litt vanskelig å si om innsatsen varsler større oppgaver på lerretet for trubaduren, men han gjør nå i alle fall en troverdig barsking-figur.
Charlotte Blom har i langfilmdebuten (etter et par bemerkelsesverdige kortfilmer) fått med seg eliten av norske skuespillere, og hun har gitt dem rom til å leke i et fint spenn mellom realisme og «på spissen»-situasjoner. Agnes Kittelsens tolkning av den vimsete, men ytterst sjarmerende Marianne preger de aller fleste av filmens scener. Hun spiller på en sånn måte at man er nødt til å få et godt hjerte for henne, om det nå er til tross for eller på grunn av at rollefiguren kommer til kort i så mange av de situasjonene hun utsettes for.
Mens Anders Baasmos Håkon-skikkelse har en fin miks av impulshandlinger og tafatthet midt oppi omveltningene. Her blir det mange humresituasjoner, uten at den allsidige skuespilleren et øyeblikk tyr til billig komediespill.
Alt i alt er «Staying Alive» en lovende inngang på det norske filmåret. Hadde bare komedietonen vært litt mer gjennomført.