Fra Zanele Muholis utstilling i Lillestrøm.

Aktivisme og poetisk berøring

De har gjort et kupp på Lillestrøm. Sørafrikanske Zanele Muholis kunst er så annerledes vakker – og jævlig – at en liten reise fra Oslo er et must.

 

KUNST

Zanele Muholi

«The Art Of Activism»

Akershus kunstsenter, Lillestrøm

LILLESTRØM (Dagsavisen): Vi nærmer oss kvinnedagen, men det å ta kvinners rettigheter for gitt er en farlig vei å gå. Hvor vakre farene kan bli kan studeres på Akershus kunstsenter, der Zanele Muholi (født 1972) har tatt hele huset i besittelse. Hennes kunstneriske prosjekt har en tung dokumentarisk side, men det visuelle uttrykket er samtidig så sterkt at du skal være usedvanlig kald for ikke å bli grepet. Det det dreier seg om er elskov, intimitet og kjærlighet. Lesbisk, homofil og transseksuell kjærlighet. Ikke forbudt, men forhatt kjærlighet. Og volden som følger i hatets fotspor. Voldtekt og drap. Alt sammen skildret i en kunstnerisk ramme som rommer poesi og brutal dokumentarisme; fotografier, video og tekst; medfølelse, innlevelse og (distansert) observasjon.

Zanele Muholi forfører sitt publikum. I det første rommet er det vakre fotografier av lesbiske par i intime situasjoner – både Zanele og hennes partner og andre par – i en innlevende og utsøkt vakker estetikk. Det er nakent, sensuelt og intimt, men ikke seksualisert eller utleverende. Bildene er i svart-hvitt og farger; teknikk og skarphet veksler med fotografiske soft-effekter; direkte, konfronterende blikk står side ved side med innadvendte poseringer. Serien bærer samme navn som utstillingen, «The Art of Activism». Hva som gjør disse bildenes innhold til (politisk) aktivisme kan være vanskelig å forstå. Enda vanskeligere er det i det neste rommet, som er hjemmekoselig innredet med sofagruppe og TV i hjørnet. Der prydes veggene av fargerike bilder fra et riktig så fasjonabelt bryllup. Her kan du sette deg ned, studere bildene og lese avisklipp samlet i mapper, eller du kan se en video på TV-en.

Det er da virkeligheten plutselig detter inn over deg. For på TV-en i hjørnet vises en video fra en begravelse. Forførelsen blir brutt. Den døde er ett av de 30 ofrene for hatdrap av lesbiske i Sør-Afrika hvert år. Én del av denne virkeligheten er «corrective rape», «korrigerende» voldtekter av lesbiske som utføres med den hensikt å gjøre dem til «ekte», heteroseksuelle kvinner. Det skjer rundt 500 slike voldtekter i Sør-Afrika hvert år. Landet er så gjennomsyret av (seksualisert) vold at det regnes med at det begås en voldtekt hvert 26. sekund. Nå. Nå. Og nå: Fire-fem stykker i løpet av den tida du har brukt på å lese så langt.

Sør-Afrika var den femte nasjonen i verden som likestilte ekteskap mellom to personer av samme kjønn. Det skjedde i 2006. Først i 2009 fulgte Norge etter og innførte den samme lovgivningen. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) fikk et særskilt vern mot diskriminering allerede da landets første, demokratiske grunnlov ble vedtatt i 1996. Siden er den ene diskriminerende loven etter den andre blitt strøket fra lovbøkene. Det betyr ikke at Sør-Afrika er et paradis for skeive. Gamle holdninger lever videre, og kampen mot diskriminering kan synes uendelig. Det er her Zanele Muholi kommer inn. I kampen mot hat og vold er synliggjøring og aktivisme et uslåelig virkemiddel. Ved å være synlig og åpne dører for andre bidrar hun til at holdninger forandres, sakte, men sikkert, dag for dag. I det innerste rommet i første etasje er det store fargefotografier av transpersoner. De er ekstra utsatt i Sør-Afrika. Bildene er både sårbare og glamorøse, og kontrasten bringer fram den sammensatte opplevelsen av virkeligheten.

Zanele Muholi er en verdenskunstner med lokalt utgangspunkt. Bildene hennes dreier seg om situasjonen i Sør-Afrika, men fordi de er så poetiske, direkte og tydelige i sin kommunikasjon blir de almene. Kunstsenterets sjef, Rikke Kommissar oppdaget Muholi under verdens mest prestisjetunge kunstbegivenhet, Documenta i 2012. Der så hun filmen «Difficult Love», om to lesbiske som bor under en bru etter at forholdet førte til at de ble kastet ut av herberget de bodde på. Året etter var Muholi med på Venezia-biennalen, og neste utstillingsstopp etter Lillestrøm er Brooklyn museum i New York.

I andre etasje viser Muholi 60 portretter fra serien «Faces & Phases», direkte bilder av individer med skeiv holdning som fellesnevner. Det er enkelt og sterkt. Så følger et rom med forferdelige vitnemål om voldtekt og drap, begått fordi offeret er og var «annerledes». Til slutt kan du sette deg ned med nevnte «Difficult Love», som viser at det å ha et kjærlighetsfylt (lesbisk) liv sammen overgår all motgang.

Prestisje har liten betydning hvis bildene ikke når fram. Zanele Muholis kunst har så sterke kvaliteter at de tåler å bli vist uavhengig av sin aktivistiske sammenheng. Zanele Muholi har rørt meg. Dermed har hun også beveget min verdensforståelse. Jeg tror hun vil røre deg også.