Kunst

Aksjonerer mot manns­­dominerte gallerier

Kunstaksjonen Gallery Tally har fått med seg over 200 kunstnere på å synliggjøre mannsdominansen ved kommersielle gallerier. Det er lettere å selge kunst laget av menn, hevder flere gallerister til sitt forsvar.

- Når folk ser konkrete tall, så gjør det inntrykk. Det er ikke lenger abstrakt, og det er umulig å ignorere og avvise det, sier kunstneren fra Los Angeles, Micol Hebron, til Dagsavisen.

I 2011 startet hun sine undersøkelser av kjønnsfordelingen blant kunstnere som er representert ved kommersielle gallerier i Los Angeles. Lite visste hun da om at det hele skulle ende i den verdensomspennende kunstneraksjonen Gallery Tally, som har kartlagt gallerier i byer som New York, Berlin, London, Chicago, Santa Fe, Portland og Pittsburgh, og som stadig utvider nedslagsfelt. Nå utvider de prosjektet med ytterligere 17 byer over hele verden.

- Jeg vil gjerne ha med norske kunstnere i prosjektet, sier Hebron.

Det hele begynte altså i 2011, da Hebron over tid hadde merket seg at det var en ubalanse mellom hvor mange kvinner og hvor mange menn som ble representert av de viktigste kommersielle galleriene for samtidskunst, altså gallerier som jobber for å selge kunstverk.

Publiserte statistikk

- I månedsvis overvåket jeg annonser for separatutstillinger i Artforum (amerikansk anerkjent kunsttidsskrift, journ.anm.), og hver måned var mellom 75 og 90 prosent av annonsene for mannlige kunstnere, forteller hun. Hebron ville undersøke hvordan det sto til hos de enkelte galleriene, og hvor mange kvinner de hadde i stallen.

- Jeg begynte å publisere statistikk på Facebook, og responsen var preget av overraskelse og sinne. Dette oppmuntret meg til å fortsette å undersøke, publisere og synliggjøre tallene, sier hun.

Hebron fikk med seg flere kunstnere som lagde plakatillustrasjoner til hvert galleris kjønnstall. I fjor sommer publiserte hun statistikk fra 50 gallerier i Los Angeles.

Opprørte reaksjoner

Og det har kommet reaksjoner fra galleriene.

- Noen blir opprørt, andre unnskylder seg. Galleriene som har mer jevn representasjon, er mer stolte. Jeg har blitt kontaktet av gallerier som ønsker å være del av prosjektet også, og noen som vil bli fjernet, sier Hebron. Noen viser til at hvis kunstsamlerne hadde kjøpt mer kunst av kvinner, eller betalt høyere priser for kunst av kvinner, så ville de tatt inn mer, forteller Hebron.

- Andre sier at det kun handler om markedet, og at arbeider av menn selger mer og for høyere pris, sier hun.

Vil ikke kvotere

I desember i fjor dro hun til Miami for å snakke med gallerister.

- Jeg intervjuet over 200 gallerister, og responsen var interessant. Jeg introduserte meg og forklarte at jeg undersøkte kjønn i kunstverdenen, og jeg spurte om hvor mange mannlige og kvinnelige kunstnere de representerte. «Vi har ikke så mange kvinnelige kunstnere, men vi har en homofil kunstner, teller det?», spurte en. Noen sa også at kvinner ikke har den samme lidenskapen for kunsten sin som menn har, og at de ikke er like flinke til å markedsføre seg, forteller Hebron.

- Gallerister sier ofte til meg at de ikke vil velge kunstnere bare for å fylle en kvote, men at de heller vil velge kunstnere hvis arbeider de liker. Men hvis det er sant, siden de fleste gallerier har mer enn 50 prosent menn i sine samlinger, vanligvis nærmere 70, så liker altså galleriene kunst laget av menn bedre, sier Hebron.

Hun forklarer at hun hele tida ser etter kunstneriske forbilder hun kan relatere til.

- Hvis kunsten jeg ser i galleriene i overvekt er laget av menn, vil jeg etter hvert føle at jeg blir bedt om å endre perspektiver, oppfatning, erfaring og uttrykk til å ligne mer en mannlig produsent, og helt ærlig: Det kan føre til en identitetskrise. Jeg vil se gallerier og visningsrom som kan vise mangfold i programmene, og jeg vil at den generelle befolkningen skal være representert, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen