Adventskalender du kan lese for barna

To nye bøker kan leses som adventskalender, med ett kapittel hver dag. Men klassikerne er bedre.

Lillebror når ikke opp

BARNEBOK

Lena Steimler og Kristin Granli (ill.)

«En lillebror til jul: En julefortelling i 24 kapitler»

Schibsted

Oppskriftsmessig løst julegavemysterium fra nisseland. Greit skrevet, ok illustrert, men mangler det magiske lille ekstra.

Mikkel er fem år og sønn av foreldre som eier en lekebutikk. Til jul kan han få hva han vil derfra. Men Mikkel ønsker seg bare noe annet: en lillebror. Samtidig, i Julelia, jobber julenissen på spreng. Hvordan skal de rekke alt før jul nå som Julenissen har falt og slått hendene sine? Alle må hjelpe til, også nissebarna Nissetulla og Nissegutt. Men hva skal de egentlig gjøre med Mikkels ønske? En lillebror er det ingen som har pakket inn før. Må ikke småsøsken hentes på sykehuset, slik barna i Mikkels barnehage sier?

Lena Steimlers nye julefortelling spiller tydelig opp mot et tradisjonelt norsk juleunivers, med nisser i sentrum. Her er minimalt fokus på bakst og hygge, ingenting på engler eller Jesusbarn, men desto mer på det mange barn uansett syns er hovedpoenget med jula: gavene. Mikkels barnehagehverdag er gjenkjennelig skildret, mens nissenes samfunn i Julelia har fått seg en klar modernisering. Blant annet holder Nissenørd styr på det digitale, som ønskelister som ankommer per epost, eller leker som må programmeres med lydspor lastet ned fra nett.

Som sjangeren kalenderbok krever, er fortellingen delt inn i 24 kapitler. Hvert avsnitt er så kort at det tar få minutter å lese høyt, samtidig som illustrasjonene følger teksten så tett at de yngste, fangsittende tilhørerne får hjelp til å forstå hva som skjer. Det er brukervennlig og fint for tidsklemte småbarnsforeldre, og kort nok til at ferske lesere i 1-3. klasse kan orke å lese selv.

Forfatter Steimlers språk stikker seg ikke spesielt ut verken i positiv eller negativ lei, men er helt streit normalprosa. Granlis tegninger er i samme gate: fargerike, realistiske og så absolutt «julete» nok, men ikke kunst som bærer boka alene.

Største ankepunkt mot «En lillebror til jul» er imidlertid den irriterende kranglingen mellom de to nissebarna. Storesøster Nissetulla kommer stadig med uprovoserte utfall mot lillebror Nissegutt, tilsynelatende uten at noen irettesetter henne. Hvis tanken er at kalenderboklesinga skal være en daglig hyggestund mellom foreldre og de yngste barna, er det langt mer fristende å velge en bok som er snillere og mer «oppbyggelig». Koseligere, rett og slett, enn å bruke tid etter hver leseøkt på å forklare at slik søskenslåssing i hvert fall ikke er akseptert blant menneskebarn. Det er en innvending som også gjelder mange av NRKs julekalendre, men de er hovedsakelig rettet mot litt større barn.

Riktig nok ender alt like forsonlig og fint som ventet, men en hel desember med krangleaksept før julekveldsidyllen, blir for mye. I hvert fall når verken historie eller illustrasjoner ellers veier opp for det.

 

 

 

Jesus daler ned i skjul

BARNEROMAN

Laura Djupvik og Åshild Irgens (ill.)

«God dag, herr Jul»

Samlaget

Varm juleroman med klart kristent budskap. Men noen kalenderbok er det egentlig ikke.

Ved første øyekast ser dette ut som en adventskalenderbok, siden teksten er delt inn i 24 kapitler. Slik kan boka selvsagt brukes, men hvis man forventer den typiske dag-for-dag-mot-jul-progresjonen slike bøker normalt har, blir man skuffet. «God dag, herr Jul» er snarere en roman med juletema, for lesere i siste halvdel av barneskolen.

Det starter med at Malin på ni og lillesøster Molla på sju har flyttet inn i et trekkfullt gammelt hus i en ny by. Mamma og pappa er nyseparerte, og mamma gruer seg til jul. Hun har dårlig råd og sviktende engasjement for hele julestyret, til grubleren Malins store bekymring. Heldigvis har de onkel Thor, forhenværende omreisende emissær, altså predikant. Han vet at jula vil komme, attpåtil med mange tusen Jesusbarn, så lenge man bare «bereder grunnen» for det. Men hva i all verden betyr det? Malin forstår ikke, selv ikke når hun involverer den litt annerledes, ordbokglade nabogutten Henrik, i problemet. Dessuten skjer det merkelige ting hos naboen Jørgen, som kanskje bor i et forhekset hus. I hvert fall dukker det hver dag opp juletre på trammen hans, tilsynelatende uten avsender eller forklaring.

I klassisk mysterietradisjon nøster Malin og Molla seg fram til en slags løsning på noen av bokas mysterier etter som dagene tikker mot jul, samtidig som det opprettes vennskap på tvers av tidligere skiller. Det hele ender godt, og emissæronkel Thore kan til slutt røpe hva han mente med at tusen Jesusbarn skal komme til menneskene.

Det kristne julebudskapet er klart og poetisk formidlet. «God dag ...» er en fin roman for trente lesere i slukealderen, med en tydelig varmt og medmenneskelig budskap også når man ser bort fra juleevangeliet. Djupvik skriver godt og porsjonerer spenningen fint ut, selv om teksten kan være litt avansert for mindre lesevante ni- til tolvåringer. Om Åshild Irgens illustrasjoner er det bare å si at det burde vært langt flere.

 

 

 

Velg heller disse

Dagsavisen anbefaler disse kalenderbøkene, for små og større barn (og voksne). De nyeste er fremdeles å få kjøpt, resten fins på biblioteket.

«Jul i Storskogen» (2013), Ulf Stark og Eva Eriksson (ill.)

Nydelig illustrert og morsomt fortalt kommende klassiker, om kaninene og de andre dyra i skogen som venter på nissen og jula, uten helt å vite hva det er. Samtidig kjeder den sinte gamle gårdsnissen Frese seg voldsomt alene på en fraflytta gård. Tre år og oppover.

«Pulverheksa og julenissen» (2008), Ingunn Aamodt

Småbarnsfavoritten Pulverheksa baker, styrer og ordner til jul. Da dukker nissen opp, uten reinsdyr. Hva ønsker folk seg til jul, undrer han. Tre til seks år.

«Simons adventsbok» (1990), Simon Flem Devold

Kristenklassiker om den lille engelen Ariel, som teller ned til å få synge «elle melle Gud i det høyeste» for gjeterne på marken og Jesusbarnet i krybba. Barnehagealder og oppover.

«Desembergata 24» (1991), Widar Aspeli og Kjell E. Midthun (ill.)

Klassisk fortelling om vennskap, julekos og savn. En familie bor i et gammelt hus fullt av mus. Sistnevnte feirer jul på Prøysensk vis. Fem år og oppover.

«Karsten og Petras julebok» (2000), Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt (ill.)

En aktivitetsbok med forslag til ting barn og voksne kan lage og gjøre sammen hver dag mot jul, inkludert ekstra lang fortelling til Luciadagen. Tre år og opp.

«Julemysteriet» (1992), Jostein Gaarder

Klassisk roman med mange lag som passer for litt større barn, om Joakim som får en annerledes julekalender. Gjennom lukene fortelles historien fra juleevangeliet, samtidig som en fortelling om jenta Elisabet i 1948 rulles opp.

«Jul i Skomakergata» (1980), Bjørn Rønningen

Kjent og kjær fra åttitallets barne-TV. Skomaker Jens Petrus har det travelt før jul, men rekker hver dag en prat med en ny kunde. Kanskje aller mest for nostalgiske voksne.