Kultur

Advarer Raja mot å droppe spleiselag

Det vekker sterke reaksjoner at kulturminister Abid Raja (V) med et pennestrøk i statsbudsjettet trekker staten ut av spleiselaget som holder liv i kulturlivet ute i landet.

– Vi ble lyttet til, og var svært lettet da regionreformen ble skrinlagt. Nå må sektoren igjen bli lyttet til. Jeg er kritisk til at den faste fordelingsnøkkelen foreslås fjernet uten at det er etablert en ny ordning som sikrer oss den samme økonomiske forutsigbarheten, sier Elisabeth Egseth Hansen, som er teatersjef ved Trøndelag Teater. Hun er en av flere teatersjefer ved regionteatrene ute i landet som reagerer på at regjeringen i statsbudsjettet med noen setninger dropper «spleiselaget» mellom stat og fylke.

– De profesjonelle kunstinstitusjonene er betydelige parter i ytringsfrihetens infrastruktur og må ha forutsigbare økonomiske rammer. Noe av motivet for den skrinlagte regionreformen var at dialogen mellom departement, fylkeskommune, kommune og den respektive institusjonen var for svak. Regionreformen ble heldigvis skrinlagt, men dialogen mellom forvaltningsnivåene er like nødvendig, skriver Hansen i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Regjeringen dropper forslaget om å gi fylkeskommunene mer ansvar for kulturen

– Bemerkelsesverdig

I over 30 år har staten og fylkene delt på regningen for kulturlivet i landet. Staten sørget for 70 prosent av finansieringen, fylkene tok seg av resten. Men kulturminister Abid Raja (V) og regjeringens forslag til statsbudsjett finnes det formuleringer som betyr at staten trekker seg ut av dette spleiselaget: «Som følge av Stortingets behandling av Innst. 258 S (2018- 2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida er ordningen med faste fordelingsnøkler knyttet til statens budsjettvedtak avsluttet», står det i budsjettet.

– Det er bemerkelsesverdig at Kulturdepartementet går videre med forslaget om å avvikle ordningen med faste fordelingsnøkler, uten at dette ble gjort rede for i kommuneproposisjonen eller på andre måter er lagt fram til grundig vurdering for Stortinget, skriver direktør Morten Gjelten i sitt høringssvar til departementet, på vegne av Norsk teater- og orkesterforening (NTO). Det er en arbeidsgiver- og interesseforening for profesjonelle virksomheter innenfor musikk og scenekunst. Gjelten er en enig med dem som har kalt dette med fjerning av fordelingsnøkkelen «den virkelige bomben» i kulturbudsjettet.

Les også: Opposisjonen om kulturbudsjettet: – Ikke bra nok, Raja

– Det som er bomben her, er at dette kommer uten dialog med kulturlivet på forhånd, sier Gjelten til Dagsavisen.

– Du skal dessuten følge ganske grundig med for å få med deg den formuleringen, og hva den betyr. Vi syns selve prosessen har vært svak. De kommer med en så stor endring på en indirekte, lite transparent måte, sier han, og legger til:

– De kaster en velfungerende ordning på bålet, en ordning som har vært der i 30 år. Den bindende avtalen mellom stat, kommune og fylke har gitt kulturlivet stabile og forutsigbare rammebetingelser, og gjort langtidsplanlegging mulig. Ved å foreslå en så radikal endring uten dialog på forhånd, skaper de unødvendig uro i en krisetid, sier Gjelten.

– Skremmende

Formuleringene i statsbudsjettet har særlig vakt negative reaksjoner ute i de regionale teatrene.

– Om det ikke fastlegges en fordelingsnøkkel er jeg redd for at vi lett kan tape i kampen om midler i konkurranse med andre oppgaver som fylkeskommunene og kommunene har, sier Hansen ved Trøndelag Teater.

– I en tid der kommunenes økonomi også er rammet hardt av pandemien er det vanskelig å se for seg at kunst og kulturfeltet vil bli prioritert, sier hun.

Også ved Hålogaland teater i Tromsø er forslaget omstridt, og sjefen for Teatret Vårt i Molde er veldig klar:

– Det er skremmende at staten vil fjerne faste fordelingsnøkler uten at det først er etablert en ny ordning som kan sikre oss den samme økonomiske forutsigbarheten. Hvorfor endre noe som virker? spør teatersjef Kristian Lykkeslet Strømskag i Romsdals Budstikke.

Mer fra Dagsavisen