Kultur

Advarer mot 
Se og Hør-metoder

Varsleren Snowden engasjerer seg i at Se og Hør har kunnet overvåke kjendiser i Danmark. Venstres Trine Skei Grande mener debatten om personvern og betalingsjournalistikk må tas også i Norge.

Oppmerksomheten rundt at Se og Hør i Danmark skal ha overvåket kjendiser gjennom kilder i kredittkortselskap og flyselskapet SAS, vokser også utenfor Danmarks grenser. I går skrev danske Berlingske Tidende at de hadde mottatt et brev fra varsleren Edward Snowden der han ber det danske folket og politikere våkne opp og stoppe masseovervåkingen i samfunnet.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener også at debatten i kjølvannet av skandalen bør dreie seg om personvern, ikke bare om journalistikk.

- Jeg mener at det gode gamle slagordet «anledning skaper tyv», passer godt her. Vi lagrer så mye informasjon og har så dårlige rutiner knyttet til personvern. Sammenstillinger av informasjon kan si mye om folk, og det er ille, ikke bare når det rammer kjendiser eller brukes til betalingsjournalistikk, men når man med en kompis i et kredittkortselskap eller en bomring faktisk kan overvåke partneren sin ganske heftig, sier hun.

Betalingsjournalistikk

I går gikk den danske kulturministeren ut mot at danske Se og Hør fortsatt har en tipstjeneste der de betaler for tips fra publikum.

Grande mener betalingsjournalistikk generelt åpner for mer av slike situasjoner.

- Ingen gidder å gjøre seg til tyv gratis. Jeg mener betalingsjournalistikken åpner mange dilemmaer og kan få farlige følger. Å betale folk for å bryte loven eller tilliten i et selskap åpner for annet enn det man får hvis man ikke får betaling, sier Grande som mener det er vanskelig å skulle forby betalingsjournalistikk.

- Men folk bør ha det i mente når de leser disse publikasjonene som bruker den metoden, sier Grande.

- Et ikke-tema

Skandalen i Danmark får voldsom oppmerksomhet i danske medier, og etter at det kom fram at også kilder i SAS har lekket informasjon om kjendiser til Se og Hør, varsler transportministeren i Danmark en gransking. SAS opplyser til Dagsavisen at de nå skjerper sine rutiner. Kilden bladet skal ha hatt i kredittkortselskapet Nets, skal ha gått under jorden.

Medieviter og kongehuskjenner, Carl Erik Grimstad, mener situasjonen er alvorlig, og at det kan ha skjedd tilsvarende ting i Norge.

- Jeg vil si at det er høyst sannsynlig at det har kommet tips til Se og Hør og andre på bakgrunn av at folk har begått ulovligheter. Betalingsjournalistikk er på en måte et ikke-tema i presseetikken, og vi vegrer oss for å ta i sånne problemstillinger fordi vi ikke ønsker kildegransking, sier han.

Grimstad mener imidlertid at norske Se og Hør fikk en oppvekker i 2007, da boken «En vanlig dag på jobben» avslørte at bladet hadde brukt kredittkortinformasjon for å overvåke kjendiser. Den gang uttalte blant andre Ari Behn seg om hvordan han og prinsesse Märtha Louise dro på bryllupsreise med masse kontanter for ikke å bli sporet opp.

- Jeg tror norske Se og Hør fikk seg en alvorlig vekker etter at boka kom, og de har nok foretatt en etisk rensing. Men saken i Danmark vekker nok minner om mange svin på skogen, sier han.

Dagsavisen forsøkte å få forfatter av den norske Se og Hør-boken Håvard Melnæs i tale i går, men lyktes ikke.

Betaler 25.000

Ifølge Berlingske Tidende skal tipseren som jobbet for IMB og Nets ha mottatt rundt 10.000 kroner i måneden for tipsene vedkommende ga bladet fra 2008 til 2012.

- Jeg tar personlig avstand fra det. Det er uetisk at man skal få penger for å komme med en historie til et blad og at det lokkes med et beløp som er relativt stort for alminnelige mennesker, sa kulturminister i Danmark, Marianne Jelved til Berlingske Tidende i går.

Norske Se og Hør har også tipsordning der de lokker med opp mot 25.000 kroner. Dagsavisen har forsøkt å få kommentar fra redaktør Ellen Arnstad om dette, men har ikke lykkes.

Vær varsom

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, minner om at skandalen i 2007 førte til et nytt punkt i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten: «Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.»

- Punktet er et varsku til redaksjonene om at man ikke skal operere med veldig høye honorarer, men jeg klarer ikke sette noen grense på en spesifikk sum, sier hun.

- Hvordan kan man da sanksjonere mot eventuelle brudd?

- Det er et godt spørsmål. Jeg har ikke kjennskap til at det er blitt klaget inn noe under dette punktet, sier hun.

Stavrum understreker imidlertid at Se og Hør Danmark ikke er det samme som Se og Hør Norge.

- De har forskjellige redaktører og er selvstendige redaksjoner. Jeg håper også at de fleste lesere får med seg hvor mye oppmerksomhet mediene vier dette. Dette er høyst uvanlig, og ekstremt skadelig for danske Se og Hør, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen