Advarer mot nynorsk-kutt

- Dette er en forsmak på hva som vil skje med nynorsk skjønnlitteratur hvis innkjøpsordningen ikke sikrer den lenger. Og da risikerer vi at nynorsken forsvinner fullstendig, sier Simone Stibbe, forlagssjef i Skald forlag.

Et halvt år er gått siden avgjørelsen om å kutte i Kulturrådets litteraturordninger ble tatt. Produksjonsstøtten til litteratur på nynorsk ble kuttet med omtrent 1/3 av budsjettet, 1,1 millioner kroner, i tillegg til et kraftig kutt i innkjøpsordningene til bibliotekene. Nå begynner forlagene å se konsekvensene av kuttene.

Simone Stibbe mener at kuttene i verste fall truer den nynorske litteraturens eksistens.

- Allerede er oversatt nynorsk litteratur i ferd med å forsvinne. På oversatt litteratur har man begrensninger for hvor mye som kan kjøpes inn. Da tør ikke forlagene å satse på oversatt nynorsk litteratur. Vi og Samlaget gjør det i ny og ne, men da har vi innkalkulert at vi vil gå i minus. Produksjonen av oversatte titler har derfor gått enormt ned.

- Rekrutteringen vil synke

Forlagssjef i Samlaget, Håkon Kolmannskog, deler Stibbes bekymring. Samlaget blir ikke direkte berørt av kuttet i produksjonsstøtten til nynorsk litteratur fordi de er støttet av en fast post på statsbudsjettet. Likevel mener Kolmannskog kuttene kan være skadelige for den nynorske litteraturen.

- For nynorsken er det veldig uheldig. Når det gjelder kuttet i nynorsk produksjonsstøtte kan det føre til at færre forlag tør å satse på å gi ut bøker på nynorsk og da vil i verste fall rekrutteringen av nynorskforfattere generelt synke.

Håper på endring

For Skald forlag blir de endringene som kom i februar i verste fall et spørsmål om hvorvidt de kan fortsette med ­forlagsvirksomhet eller ikke.

- Norsk kultur kan man ikke overlate til en fri markedssituasjon. De innkjøpsordningene vi har i Norge er helt unike og sikrer at det i det hele tatt finnes en variert norsk og nynorsk bokproduksjon. For at smale forlag som oss skal eksistere er vi helt avhengige av nynorskstøtten og innkjøpsordningene. Hvis vi skulle ha tilpasset oss den nye situasjonen, måtte vi ha tatt en generell vurdering på om det er verdt at forlaget fortsetter, sier Stibbe.

Hvis kuttene blir gjort permanente mener også Kolmannskog at situasjonen vil bli problematisk.

- Vi leverer det samme antallet eksemplarer som tidligere, men får mindre betalt. På sikt er jo det umulig. Enten må det bli kompensert, eller så vil bibliotekene få levert færre eksemplarer. Vi avventer situasjonen og forutsetter vel egentlig at dette ikke blir en vedvarende situasjon.

Taper 400.000

Samlaget rammes direkte av de generelle kuttene i innkjøpsordningen, og ifølge Samlagets foreløpige beregninger vil deres budsjett minske med rundt 400.000 kroner som en direkte følge av kuttene. Kuttene generelt i innkjøpsordninga vil ramme bredden i norsk litteratur, påpeker Kolmannskog.

Han frykter kutt i innkjøpsordninga på sikt kan presse ut utgivelser som ikke har et umiddelbart kommersielt potensial. - Det vil være veldig trist for leserne, for rekruttering av nye forfattere og for bredden i norsk litteratur. Tenk bare på Jon Fosse, en forfatter vi er svært stolte av å gi ut og som nå har internasjonal suksess. Han sier vel selv at han neppe ville ha overlevd de første årene som forfatter uten en god innkjøpsordning.

Bekymret for sakprosa for barn

I tillegg til kuttet i produksjonsstøtte for nynorsklitteratur, rammet kuttene i litteraturordningene også faglitteratur for barn og unge. Det at kuttene i innkjøpsordningen skal gå ut over tilgangen på norsk sakprosa for barn og unge er noe Kolmannskog er svært bekymret for. Særlig urovekkende er mangelen på sakslitteratur for barn på nynorsk.

- Det blir ikke gitt ut så veldig mye norskprodusert faktalitteratur for barn og unge, og nesten ingenting på nynorsk. Barn har ikke egen kjøpekraft og er særlig avhengig av at bøkene finnes i bibliotekene, sier Kolmannskog.

Med sitt fokus på både barnelitteratur og sakprosa på nynorsk, er Skald forlag særlig utsatte.

- Med de kuttene som har kommet på 30 prosent, er vi helt på grensen av hva vi kan gjøre. Hvis de kutter enda mer enn det og i tillegg kutter mer i hvor mye penger man får per bok, vil det ikke være mulig å gjøre det lenger, sier Stibbe.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no