Kulturmeglerne har fått mer å gjøre også for teaterfeltet. I forbindelsen med forestillingen «Annie» arrangerte de blant annet pressevisning. FOTO: WANDA NATHALIE NORDSTRØM

Advarer mot mindre relevant journalistikk

Redaktører og journalister kan takke seg selv for at PR-byrået Kulturmeglerne stadig erobrer nye terreng i kulturlivet, mener forfatter og tidligere kulturjournalist Trygve Aas Olsen.

- Når journalistikken framstår som en eller annen form for PR eller lansering, så tror jeg leseren vil oppfatte den som mindre relevant over tid, sier Trygve Aas Olsen, tidligere kulturjournalist og forfatter av boka «Kritisk kulturjournalistikk».

I går skrev Dagsavisen om utviklingen til PR-byrået Kulturmeglerne de siste årene. PR-byrået tilbyr tjenester som medietrening, presse- og informasjonsarbeid og ulike kampanjer. På vegne av kundene sine tar de kontakt med journalister og tipser om kultursaker, avtaler intervjuer, holder pressevisninger og skriver pressemeldinger som ofte danner noe av grunnlaget for en artikkel. Kort fortalt kan den neste kultursaken du leser eller ser på TV være et resultat av at Kulturmeglerne har kontaktet en journalist.

 

Ferdigtygget materiale

Daglig leder Svanhild Sørensen fortalte Dagsavisen i går at de startet med å tilby pressetjenester i filmbransjen allerede i 1997, men at de har opplevd stadig flere henvendelser fra resten av kulturlivet de siste årene. Dette henger blant annet sammen med at kunstnerne ser behovet for å kommunisere effektivt med mediene.

- I tillegg er det færre journalister som skal håndtere mer informasjon enn før. Da har vi en funksjon ved at vi tilrettelegger litt og hjelper kunstnerne å kommunisere sine prosjekter mer effektivt, sa Sørensen til Dagsavisen.

I boka «Kritisk kulturjournalistikk» viser Trygve Aas Olsen fram eksempler på det han mener er slapp kulturjournalistikk, som bærer preg av å være lansering snarere enn et gjennomarbeidet journalistisk produkt. Han ønsker ikke å kritisere Kulturmeglerne for at de har oppnådd den posisjonen de har, men mener utviklingen mediebransjen har hatt, med kutt i antall journalister legger til rette for mer virksomhet for PR-byrå.

- Dette avspeiler en generell utvikling i samfunnet der det stadig er flere byråer og fiksere på flere områder. Det hadde vært underlig om det ikke skulle være slik i kulturlivet også. Men når kulturjournalistene får ferdigtygget materiale fra et sånt selskap gjør det at kulturjournalistikken kanskje i enda større grad driver lansering. Det er ikke den retningen jeg synes det skal gå, sier Olsen.

 

Tyngdepunktet flyttet

Dagsavisen har ved flere anledninger skrevet om de store kuttene som har blitt i mediebransjen det siste året. Antall journalister i redaksjonene blir stadig færre, og Norsk Journalistlag (NJ) har tidligere i år spådd at så mange som 1.000 journalister kan miste jobben. Siden 2008 at medlemstallet i NJ gått nedover.

- Vi kan trygt si at det er færre kulturjournalister som får tid og ressurser til å gjøre en så god jobb på sitt spesialområde som de bør. Før var det mer slik at bransjen måtte orientere seg etter journalistene, mens nå er tyngdepunktet flyttet ut til bransjen, sier Olsen. Han var selv filmjournalist for Dagbladet i sin tid.

- Da hadde jeg tid og ressurser til å sette dagsorden på mitt område. Slik var det i Dagens Næringsliv, Dagsavisen, VG og Aftenposten også på 90-tallet. At redaksjonene har kulturjournalister som bare er knyttet til et område ser man ikke så ofte nå lenger, sier han.

 

- Blir likere

Olsen viser til informasjonsarbeidet som kulturinstitusjoner driver i form av for eksempel å sende ut nyhetsbrev til publikum.

- Når du åpner en avis og ser en artikkel som ligner på det du har lest i nyhetsbrevet til Nationaltheatret, for eksempel, så tror jeg du som leser ubevisst vil oppfatte journalistikken som mindre relevant. Hvis man ikke ser forskjell på hva bransjen byr på og hva journalistene skriver så vil det være vanskelig å argumentere for at leserne skal betale for journalistikken, noe som vil bli stadig viktigere i den digitale utviklingen, sier Olsen.

Han mener kulturjournalistikken har et særlig stort potensial for egenart.

- Men jeg synes den blir mindre og mindre synlig. Jeg ser ikke så stor forskjell på kulturstoffet i ulike medier, og har vi en stor aktør som Kulturmeglerne som fungere som en lanseringssprøyte som selger inn de samme vinklene, så er det ikke så rart at det blir likt, sier han. Olsen understreker at dette er mediebransjens ansvar.

- Journalistikken har et ansvar for å være vesentlig, og journalister må ikke skylde på First House eller andre informasjonsarbeidere, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no