---
5
LÅT
Nelly Moar
«Dream»
---
Noe av det siste vi hørte fra Nelly Moar var gjennom et samarbeid med Isabelle Eberdean, som framsto som et varsku om hvilket potensial som ligger i norsk RnB om dagen. Bergensartisten ble nominert til Spellemann i sjangeren for sin selvtitulerte debut-EP i 2022, og gir nå ut sin første låt på egen hånd siden 2023. Hun har med seg Sjur Folgerø som produsent og medlåtskriver sammen med Bjørn Helge Gammelsæter, og «Dream» er den første av en serie låter som kommer til å lande i bevisstheten vår med korte og jevne mellomrom framover. Å si at låten gir absolutt mersmak er en underdrivelse. Dette er en drømmende soul- og RnB-sang som til fulle viser hvilket spekter hun opererer i, med en touch av jazzen, også den vokale, i det finmaskede teppet av organisk pop og melodiøs tidløshet.
Nelly Moar har brukt tiden godt, med Grieg-akademiets gode ballast og skolering som grunnmur. Nå trer hun fram som en av landes beste RnB-stemmer på en uanstrengt og sterk måte. Den nydelige og nesten eteriske vokalen smyger seg over gitarer og smektende dansbare rytmer som i en sein og rastløs nattetime, før den stiger og leker seg helt der oppe hvor drømmene hun synger om finner noen funklende holdepunkter. Albumet som kommer over sommeren vil ha tittelen «Love’s Law».
Nye låter: Jonas Benyoub er Vårsøg og Bianca er tilbake med Tyr
Ragnhild og ser «The Future»
---
5
LÅT
Ragnhild og
«The Future»
---
Ragnhild Moan, som på egen hånd opererer under navnet Ragnhild og, ga helt på begynnelsen av fjoråret ut «To Renovate A House», som vi her i avisen slo fast at var et soloprosjekt for framtida i norsk musikk. De nye låtene hun slipper nå i 2025 bekrefter hva vi har å gjøre med, en artist, sanger, låtskriver og bandleder som kombinerer det nære og samtidig sfæriske med en distinkt artistisk egenart som ubesværet oppløser sjangergrensene mellom jazz, melodisk pop og elektronika. Den nevnte framtida til Moan er muligens lysere enn den hun griper etter i «The Future», en nærmest stille refleksjon over falmende følelser, men ikke mer falmede enn at de inneholder en fortsatt uro over å kunne miste seg selv i en form for hjertesorg. Bakenforliggende ekkoer, lyder og skurr både musikalsk og emosjonelt preger et verk som er noe helt for seg selv, som om opphopningen av mørke skyer en lummer sommerdag skulle få sitt eget melodisk arrangement.
Ragnhild Moan kjenner mange fra det mer uttalte elektronikaprosjektet Han Gaiden, og hun er vokalist i BangBang Watergun, men det er som Ragnhild og at hun virkelig finner en egen tone i en kompleks og sammensatt vev av lyd. Det er popmusikk av åpen klasse, og Ragnhild og bandet, altså navn som Andréa Louise Horstad, Kai Von Der Lippe, Matias Christoffersen, Johannes Aagaard og Jomar Jeppsson Søvik kan legge til etter «og» i artistnavnet, er med på å prege en et sluttresultat som på denne låten smyger seg nydelig og undrende rundt det man kan kalle klassiske popformasjoner, mens de i en annen låt går ned i det mer rytmiske. Uansett peker det hele mot et nytt album til høsten, hvor Ragnhild og på sitt eget vis fort kan komme til å leve opp til tittelen: «Might As Well Just Cause a Scene».
Les anmeldelse av nye låter: Ea Othilde er klar og Beharie slipper taket
Jsfavs solo fra Beathoven
---
4
LÅT
Jsfavs
«Er du lykkelig»
---
Er du lykkelig, sang Tre Små Kinesere på «Klassebildet». Når Jsfavs slenger ut sin «Er du lykkelig» er det helt andre «klassebilder» han tar utgangspunkt i, selv om det ligger noe tilsvarende granskende i blikket han projiserer gjennom det gjentakende agiterende refrenget. Når Beathoven-medlemmet Jsfavs, eller Jonas Andersen, nå går solo etter at gruppa kastet alle masker i forbindelse med EP-en «Fritt fall», er det nettopp fallet som utforskes, og det på en angivelig mer personlig og mørkere måte enn noe av det han stelte med i Beathoven. Nå skal det sies at festmusikkbandet tok en dreining mot det mer seriøse ved forrige korsvei, men «Er du lykkelig» er noe helt annet, en eksperimenterende hyperpop-slugger som kanskje handler om at festen har gått overs tyr.
Det handler om en egosentrisk nedadgående spiral, kall det gjerne et «fritt fall» i full bevissthet. Musikken, produsert av STATE-duoen produsent-duoen Kristoffer Haugan og Edvard Normann, minner litt om det Cezinando driver med om dagen, bare med hardere trykk på hyperpopen, på det industrielle og iskalde, helt i tråd med det visuelle universet han skaper her. Men kjernen er fengende nok til at en og annen oppvokst Beathoven-fan vil la seg rive med.
Les også: Kort og rått fra Azealia Banks i Oslo
Synne Sørgjerd leser Bjørneboe
---
5
LÅT
Synne Sørgjerd
«Store åpne sår»
---
«Fakk deg. Faktisk», kommer det innbitt fra Synne Sørgjerd i introen til hennes første låt siden EP-en «Beige, tam og middels mann», som kom tidlig på høsten i fjor. «Store åpne sår» er på et vis umiskjennelig Synne Sørgjerd, men hun skrur til den røffere delen av den gitarharvende punken i popen på denne låten, også i teksten, som reflekterer over hvilken effekt man kan ha på andre. Det handler på sett og vis om justismord, og dette er vel første gang drapsdømte og nå avdøde Fredrik Fasting Torgersen inspirerer til en poplåt. I hvert fall hvis vi skal tro Sørgjerd, som leste Jens Bjørneboes skuespill «Tilfellet Torgersen», en bok og et stykke som bygget på stemningen og replikkene under rettssaken i stykket hvor forfatteren understreket forhåndsdømmingen av Torgersen i drapssaken på midten av 1950-tallet. Sangen handler ikke om Torgersen, selv om han er nevnt, men den handler om forhåndsdømming og det er Sørgjerd selv som er både aktor og lagmann.
«Jeg sa det store åpne såret grodde pent, det var løgn/ Jeg rygget baklengs inn i kniven som jeg kvesset for gøy/og det er ditt navn jeg ga de», synger Sørgjerd. Hun har i mange av sangene, og i historiene hun forteller og det narrative i det artistiske, en sterk stemme som ofte har gått ut over en ekskjæreste, som i låter som «Siden du dro», og det er ingen tvil om hvem en stadig større fanskare heier på. Sørgjerds melodiøse grunge-tangerende poprock med ekkoet av Raga Rockers lurende i bakgrunnen, er perfekt følge for en tekst som kutter dypere enn de fleste av hennes dobbeltbunnede fortellinger om å bli dumpet, om at andre skal dumpe, om det såre bak et tøft tryne. «Store åpne sår» åpner på et vis et nytt kapittel i låtskrivingen til «mikrokjendisen» fra Kolbotn, også fordi hun akkurat som Bjørneboe selvsagt utnytter de komiske aspektene i den prosessen hun her selvransakende dukker ned i.
Les anmeldelse av nye låter: Ea Othilde er klar og Beharie slipper taket
Malin Pettersen rocker løs
---
5
LÅT
Malin Pettersen
«Free»
---
Malin Pettersen må være blant landets mest produktive artister. Ikke før har hun gitt ut album med det renhekla countrybandet Lucky Lips, før hun bokstavelig talt slår ut noen vegger og ruser ut i friheten i en eksplosjon av farger og nydelige vokale fraseringer. «Free» er rock uten country, uten bluegrass, snarere en 70-tallets fuzzinngrodd psykedelisk dans med trevlete gitarer og en holdning til melodiens iboende bulder som gjør at vi tenker mer i retning Hilma Nikolaisen og Motorpsycho på sitt mest melodiøst søkende, enn, ja, Malin Pettersen. Øyvind Blomstrøms bass, Nikolai Grasaasens gitar, Stian Jørgen Sveens pedal steel og Sigmund Vestrheims trommer skaper livestemning i studio.
Og så var det stemmen da. Den er gjenkjennelig gåsehudframkallende, men også leken, energisk og en levendegjøring av drømmen om friheten, om fred. Det er en låt som nærmest skyter opp av bakken som en uregjerlig villblomst, full av skjønnhet, kraft og energi, og «Wildflower» er da også tittelen på albumet låten peker fram mot. Vi er litt i det samme landskapet som hennes mesterverk «Wildhorse» (2020), men villskapen her er annerledes, rocka og med motoren trimma for cruisefart inn i horisonten.
