---
5
LÅT
Jonas Benyoub
«Vårsøg»
---
Der kom våren på vakreste og sterkeste vis! Jonas Benyoub tar for seg Henning Sommerro og gruppa Vårsøgs slitesterke vise «Vårsøg», laget over Hans Hyldbakks kjente dikt. Benyoub legger på ny tekst, gjør det mørke bakteppet enda mørkere og til sitt eget, men har også fått med seg nestor Sommero. Henning Sommerro synger låtens refrenger på nytt med en stemme av levd liv og rustikk personlighet, ja, det er som han selv «søng så tongt kring alle dalasiå». Det er en versjon som går rett i hjertet, som hyller Sommero, våren og enkeltindividets muligheter på tross og trass: «Det begynte med en drøm/Jeg tok bare toget fra perrongen/For ingen kommer langt der jeg er fra/Ingen som blir satset på der jeg er fra», rapper mannen fra Ellingsrud og konkluderer med at «Jeg skal på veggene med Liv Ullmann og Ibsen».
I denne versjonen av «Vårsøg», opprinnelig skrevet som et bud om fred og en ny tid like før freden kom i 1945, rapper Benyoub om Prøysen og en ny dag i mårå. Som en mer enn verdig Prøysen for sin egen tid slår Benyoub fast at mens noen synger for applaus, synger han «for de glemte» og «Jeg er stemmen til de tause». Han rapper om teaterstykket «Da vi var yngre» og regissør Aksel Hennie, med han selv i en kritikerrost hovedrolle, og han slår fast at veien er lang fra Ludvig Karstens vei til Sonja Hennies plass 2.
For lokalkjente er adressene henholdsvis veien der Benyoub kommer fra på Ellingsrud, og Oslo Spektrum. Benyoub kunne garantert fylt Oslos storstue på egen hånd, og skulle ikke konserthallen stenge til sommeren kunne tekstfrasen vært et frampek, Men så har han jo allerede opptrådt i Spektrum, ti kvelder på rad med Karpe. Siden har han blitt allemannseie gjennom TV 2s «Hver gang vi møtes», men han er fortsatt like ydmyk. Det viser «Vårsøg», som ikke bare er en knallgod oppdatering av en klassiker, men i høy grad en låt som viser at det går an å komme fra et sted på Oslos østkant og vinne både byen og halve kongeriket.
Les anmeldelse av nye låter: Ea Othilde er klar og Beharie slipper taket
Disco og full «Galopp» med Coucheron, Stig Brenner, Arif og May
---
5
LÅT
Coucheron, Stig Brenner, Arif Murakami, May
«Galopp»
---
Påskens gladeste låt har garantert piffet opp flere After Ski-fester allerede, en popperle med så høy temperatur at den antakelig har smeltet det lille som måtte være igjen av snø. «Galopp» er en ny låt signert poptrollmannen fra Nesøya som for ti år siden ble spotlightet av Spotify og ble verdenskjent også utenfor miljøet rundt Musikkflekken i Sandvika. I årene som fulgte ble han en av Norges mest ettertraktede produsenter også internasjonalt. Med «Galopp» skaper han klassisk norsk popglede sammen med Stig Brenner, Arif Murakami og det ferske stortalentet May (Margrethe Frisch). Det er en ren overskuddslåt tuftet på en smågal idé, hvor Brenner og Arif legger på egne vers og hvor May – nå også på norsk – har det drivende og lekende vokalsporet.
Låten ble sluppet fredag før påske, og har allerede slått over i galopp hos strømmerne, før videoen, som selvsagt er filmet på travbanen, nå kommer som et stjernespekket eventyr og en dag på veddeløpsbanen som vil parkere selveste Royal Ascot på sidelinjen. Discoen er ikke død, den lever i stallene. Den får hjelp av to rappere som kjører stil til fingerspissene, mens May stjeler showet og hever gevinsten med litt soulstenk i refrengene. Hun gir ut gode ting på egen hånd, men her løftes hun mot stjernene. Coucheron, eller Sebastian Kornelius Coucheron-Gautier Teigen som han egentlig heter, har en rekke suksesser bak seg med låter laget sammen med eller for andre artister, men her overgår han seg selv med en produksjon som garantert vil bli stående igjen som en av de sentrale låtene når årsoppgjøret for 2025 kommer.
Les også: Kort og rått fra Azealia Banks i Oslo
---
5
LÅT
Tyr
«Bianca er Back (feat. Bianca)»
---
Akkurat da vi begynte å lure på hvor det hadde blitt av Bianca, er hun tilbake for fullt, og sammen med Tyr spiller hun nettopp på dette spørsmålet. «Bianca er Back (feat. Bianca)» er tittelen på låten, med norsk tekst for det meste, og hvor Bianca Aster, som en gang kalte seg Raw B, på karakteristisk vis fiker til omgivelsene med lekne vers om sin egen tilstand som artist. Låten slippes av Tyr, som med denne er på god vei til å fylle opp sin neste mixtape, «TyrTape 2» som kommer 2. mai. Den første «Tyrtape» kom i 2022, året da Oslo-rapperen Bianca for alvor ble et navn å regne med, en energiutblåsning av en artist med en stemme som både var melodiøs og hadde skarp tunge. En artist et mannsdominert norsk rapmiljø på alle vis hadde bruk for.
Etter at den da 18 år gamle Bianca holdt smått legendariske konserter på Bylarm i 2021, entret hun scenen på festivalen Kadetten året etter på en måte som blåste langt mer etablerte artister av banen. Hun leverte også låten «Boss Bitch» til TV-serien «Kasko», men så ble det stille. Etter en lengre pause er hun nå tilbake. De siste ukene har hun gjestet utgivelser fra både Benocchio og Anzee, men «Bianca er Back (feat. Bianca)» smeller på en annen måte. Dette er Tyr på sitt beste, med store glimt i øynet, mens versene skrevet av og framført av Bianca både er medrivende, lekne, varierte, frekke og knallharde bud om at hun enda mer enn noen gang er den rapartisten Norge trenger akkurat nå. Mads Brodi, som for øvrig produserte Biancas «Boss Bitch» og andre «Kasko»-låter, leverer en heftig og samtidig florlett rytmisk produksjon.
Les også: Cezinandos nye album «Sinekyre 3» er det råeste du kan høre denne våren
---
5
LÅT
Myra
«Myra midnatt»
---
Myra er inne i en fase av karrieren hvor det går en viss tid mellom hver gang det kommer ny musikk, men til gjengjeld blir hver en ny låt fra henne sterke bidrag i et viktig sosialt nedslagsfelt. «Myra midnatt» er ikke noe unntak, og bygger på de samme refleksjonene rundt identitet og utenforskap som «Trenger en hånd» fra i fjor høst. Den var et oppgjør med forventningene omgivelsene hadde til henne som den beintøffe rapperen, med en alvorlig klangbunn. «En gang pleide å være beksvart» formidler hun på sin spesielle måte mellom rap og sang, og slår fast at: «Klart fargen min har vært et hinder». Nå tar Myra lyset tilbake på vegne av seg selv, men også andre svarte kvinner og nekter å la seg definere ut fra rasisme og fordommene som omgir henne.
På «Myra midnatt» skinner Myra selv så sterkt at hun «håper de har på solbriller». Teksten er intergalaktisk rik på metaforer, men musikken skinner den også. Myra, eller Regina Tucker, har produsert og skrevet selv sammen med sin faste samarbeidspartner Svein Hermansen. Låten bygger på en lett og leken beat som lener seg mot afro-pop og som får fram nærheten og intensiteten i Myras stemme. Igjen viser hun hvilken særegen vokalist hun er og hvordan hun med enkle fraseringer får fram det underliggende mørket som snus til skinnende lys i møtet med de intrikate refrengene.
Les også: Anmeldelse nye låter: Yngvil har håndbagasje og Ida Maria vil ha mer
Yeisy Rojas hyller immigranter
---
5
LÅT
Yeisy Rojas
«Inmigrante y Que»
---
Bare dager etter at Yeisy Rojas slapp sin nye låt «Immigrante y Que» ble den stemt fram av bransjebladet Billboards lesere til den beste nye sangen, og i skrivende stund topper hun og låten «Latin Music Poll» med rundt 70 prosent av stemmene. Med det bekrefter Rojas at nominasjonen av albumet «A Mis Ancestros» til den prestisjetunge Latin Grammy-prisen i kategorien Best Traditional Tropical Album, ikke var noen tilfeldighet. Den opprinnelige cubanske artisten, sangeren og fiolinisten kom til i Norge for rundt ni år siden og studerte jazzfiolin på konservatoriet i Agder, og herfra herjer hun hitlistene i de spansktalende landene med musikk tuftet på cubansk tradisjonsmusikk, rumba, salsa, jazz og beslektede stilarter. Og nå også hip hop.
«Inmigrante y Que» er en låt som treffer stormen midt i øyet, ifølge et intervju i Billboard skrevet som en støtte til alle dem som har måttet flykte eller av andre grunner forlate hjemmene sine for å skape seg en ny framtid. Låten skal være inspirert av Donald Trumps nådeløse behandling av immigranter i USA, og er en støtte til folk på flukt eller på leting etter et bedre liv. Rojas minner alle om at det ikke er noe skamfullt over å måtte migrere, og at alle har en historie og en stolthet å ivareta. Det er en rumba-inspirert låt som med gjentakende vers gir verdighet til de som har det vanskelig, og som er mørkere enn mye av det hun ellers har laget, naturlig nok med empatien som bakteppet for tematikken krever.
Det er sangeren og formidleren og ikke fiolinisten Rojas vi møter her, og hun viser virkelig hvilken stemme hun har. Et av de mest slående bruddene i låten er et lengre vers hvor hun rapper og ikke synger. Låten er skrevet av henne selv og Torbjørn Kvamme, som altså er grunnen til at hun i 2016 selv forlot hjemlandet og sin faste jobb i Operaen i Havanna til fordel for å bli immigrant i Norge. At hun vet hva hun synger om levner «Inmigrante y Que» ingen tvil om. For øvrig første låt fra albumet «Inmigrante» som kommer til høsten.
Nye låter: Synne Vo finner kjærligheten og Føkkefjord finner flyten
Ævestaden gjennom natten
---
5
LÅT
Ævestaden & Sigurd Ytre-Arne
«Gjennom natten»
---
Med «Gjennom natten» fullfører trioen Ævestaden samarbeidsprosjektet med Sigurd Ytre-Arne som nå bunner ut i en EP med tre låter. Med siste ledd på plass framstår dette som en utforskning av trioens musikalske rammer og impulser, og har byen og det urbane som en slags uuttalt fellesnevner. Den første låten var «Den nya spårvagnen», med tekst av felespiller med mer Levina Storåkern, mens påfølgende «Tårer fra en vegg» hadde tekst av vokalist Eir Vatn Strøm. Så da er det selvsagt tredjemedlem Kenneth Lien som har skrevet det korte tekstfragmentet til «Gjennom natten». Låten er bunn og grunn en betraktning formet som en nattlig reise gjennom en storby, type Oslo, hvor «Lyktestolper falmer vekk» og «byen svaier» som de synger.
«Gjennom natten» er også tittelen på EP-en, og tittellåten er en rastløs, suggererende komposisjon hvor Sigurd Ytre-Arne med utgangspunkt i Ævestadens særegne uttrykk i spennet mellom folkemusikk, rock, viser og samtidsmusikk, skaper en helt ny hybrid av presise rytmer og drømmende tablåer. Stemmebruken er nydelig og drømmende, spillet behersket heftig og i samklang med den nattlige stemningen som man kan fornemme som sett gjennom et trikkevindu. Og multikunstner Kenneth Lien har signert alle plateomslagene.
Gard Read fra Bergen med Depresno
---
5
LÅT
Gard Read
«Back To Earth»
---
Har du sansen for de virkelig store poplåtene, de som nærmest roper på en stadion eller en festivalslette med tusenvis av publikummere, vil Gard Reads nye «Back To Earth» være midt i blinken. Med denne låten har den norskbritiske bergenseren som funnet seg selv og sin egen stemme, slik han bestemte seg for etter at han i slutten av tenårene ble halt og dratt i av ulike selskaper og produsenter i England uten at han på noe vis visste hvilken artist han skulle være. På et tidspunkt holdt han til og med på å bli countryartist i Nashville, etter at selskapet til Taylor Swift ville ha underskriften hans, men tilfeldighetene gjorde at det ikke ble noe av. Et drøyt tiår etter at han rotet rundt i London, slipper han nå egen musikk, spilt inn med gode krefter i Bergen.
Gard Read har de siste årene samarbeidet med Bjarte de Presno Borthen, bedre kjent som artisten Depresno. Første låten ut fra dette samarbeidet kom for fire år siden, «All We Can Do», mens «Back To Earth» er en del av hans første EP som kommer i mai. Som de største låtene til Reads forbilder James Blake og Mimi Webb, er også dette en låt som oser av rom, stemninger og ambisjoner. Den begynner helt nedpå og i det stille, før den med store harmonier, brede skuldre og Reads sterke vokal løfter seg med drønnende perkusjon og like store gitarer fra Bjarte de Presno Borthen og han selv, samt en instrumentrekke som roper på en fullsatt bandbesetning. Den er både melankolsk og livsbejaende, akkurat slik store poplåter skal være.
Bethany Forseth-Reichberg og saksofonist Zakarias Meyer Øverli er Riversun
---
5
LÅT
Riversun
«A Day Or Two»
---
Riversun er et nytt bandprosjekt som livedebuterte i kvintettformat under Vossajazz nå i påsken, samtidig som de slapp debutlåten «A Day Or Two (demo)», den første på vei mot et helt album. Om bandet er helt ferskt, er det rutinerte folk som står bak, nærmere bestemt Bethany Forseth-Reichberg, vokalist i Mall Girl og Tigerstate, og saksofonist Zakarias Meyer Øverli, som både har sin egen kvartett og har spilt i en rekke ulike band, blant dem Bliss Quintet, Rakkarogers og selvfølgelig Tigerstate. De to er på alle vis en enhet, og bandet en symbiose av hennes ståsted i den alternative popen og hans nærmest visuelle og særegne kraft som saksofonist.
«A Day Or Two» minner oss om begges styrke, og særlig blir den tindrende balladen preget av Forseth-Reichbergs unike vokal og formidlingsevne. Her ganske så nedpå, men ikke uten å strekke seg mot de høyeste lagene. Som forsiktige, men tydelige pust bak ligger saksofonen over et lekende perkusjonslandskap som skaper en medrivende, lavmælt rytme. Det er en fascinerende nyvinning av en sjangerblanding, hvor pop og Jazz smelter sammen til noe egenartet og fint som vi tipper særlig gjør seg på en intim konsertscene.
Les også: Med Sylvie Courvoisier og Mary Halvorson møtes to særegne stemmer
Med Gunerius & Verdensveven til Syden
---
5
LÅT
Gunerius & Verdensveven
«Syden 2.0»
---
Mange norske musikkelskere har oppdaget den Øya-aktuelle psychrock-trioen Khruangbin. Det ikke alle vet er at Norge har sin egen trio som strekker labbene ut i samme psykedeliske landskap, og som spiller instrumental psychedelica som ifølge dem selv er «på grensen til taffel-psych». Uansett slipper Gunerius & Verdensveven den doble singelen «Syden 2.0» som en gavepakke til alle som liker gitarer med twang og en musikalsk innstilling som har mer enn et snev av galskap i seg. Det som nå er en trio springer ut av kunstnerskapet og utforskningstrangen til Thomas Bergsten (gitarer, synther og programmering), som har mer enn et kvart århundre bak seg som artist, og som både skriver G&Vs musikk og produserer. Med seg har han Alexander Lindbäck (trommer og perkusjon) og Magnus Tveten (bass), men som prosjekt har Bergsten med Gunerius & Verdensveven de siste årene utgitt en rekke EP-er og et knippe album, mange i flere versjoner, med drivende instrumentalmusikk med god sjangerfølelse og mye humor i titler og tekster, som i den herlige «Nedrusting er oppussing av jorda» som kom i fjor, eller albumet «Kapitalypse Nå!», som ble nominert til Edvard-prisen.
«Syden 2.0» er en overopphetet utgivelse som består av låtene «Ferie i Kambodsja» – som ikke er en norsk versjon av Dead Kennedys punkklassiker «Holiday In Cambodia» – og en nyinnspilling av førstesingelen «Blå disko à la Bærum», som også forteller hvor i verden bandet oppsto. Dette er drivende fet musikk fra som leker med westernformatet og psychedelicaens yttergrenser på en måte ingen gjør etter dem. For førstegangsreisende er disse låtene også en langt lettere inngang til Gunerius & Verdensvevev enn fjorårets spesielle verk «Isolasjon», som var laget for å spilles på to stereoanlegg samtidig.
