---
KUNST
Myndin Nerdrum
«Du ønsket meg alt vel»
Galleri Soon, Son
Til 27. april
---
SON (Dagsavisen): Den største overraskelsen ved utstillingen i Son, er at det er flere verk som fanger og greier å holde på interessen: En drømmeaktig blyanttegning, «Venus» (som kan se ut som tvillingsøsteren Aftur), og et maleri fra T-banen skiller seg såpass ut at de blir sittende i minnet. For selv om de fleste kunstverkene er forutsigbare på nivå med en elevutstilling, avslører de beste verkene et talent det skal bli spennende å følge.
Med detaljerte og naturtro bilder plasserer Myndin Nerdrum (født 1999) seg i den samme tradisjonen som hennes berømte far står som den fremste eksponenten for her hjemme. Hun har ingen kunstutdannelse, og hun skal knapt nok ha dratt nytte av farens undervisning. Så det vi er vitne til her er en autodidakt amatør som har kommet opp på et høyst akseptabelt nivå.
Utstillingen presenterer hovedsakelig tegninger, noen få malerier og flere håndkolorerte varianter av giclétrykk, som er avfotograferte, databearbeidede blekkutskrifter av tegninger eller malerier. For eksempel er «Søvn», med et sovende barn som motiv, ganske søtt. Den tegneriske kvaliteten er helt grei, men det er heller ikke noe mer. Som mye annet i denne utstillingen, er bildet egentlig ganske kjedelig.
Det blir for mange middels interessante portretter og umotiverte studier av hender. Gjentagelsene gjør at det blir fristende å lete etter (anatomiske) feil. Og det er flere av dem. I maleriet «Skyen» kan man lure på hvor armen er knyttet til kroppen. Og i maleriet «Uten tittel» er det noe anatomisk ukorrekt i forholdet mellom hennes skulder og hvor hodet er plassert. Men motivet som sådan er interessant nok. Det drømmeaktige uttrykket i ansiktet hennes åpner for en tvetydig tolkning i en situasjonsskildring som kan oppleves både positivt og negativt.
Les også: Fargefest på Munchmuseet med Kiyoshi Yamamoto
Myndin Nerdrum sier hun har brutt med familien, og hun skal ha vurdert å bytte navn. Det er bra at hun ikke gjorde det, for det er liten tvil om at den store interessen på åpningsdagen skyldes kjendisstatusen hun har fått etter at realityserien «Familien Nerdrum» ble en publikumssuksess på NRK. Hun er blitt kjendis selv om hun knapt nok var med i TV-serien. Moren, Turid Spildo, omtalte henne som en katt: «Hun kommer og går uten at du merker det.» De siste årene har hun bodd i Oslo.
I intervjuer Aftenposten og Dagens Næringsliv i forkant av utstillingen, snakker hun åpent om psykiske problemer. Hun spiller også på dette i invitasjonsteksten til utstillingen i Galleri Soon. Der skriver hun om «Exoticus», en person som ikke passer inn, «en blanding av det feminine og det maskuline, pakket inn i skam og sorg. Ingen kan elske meg.» Teksten munner ut i det store spørsmålet: «Hvem er jeg?»
Med dette som bakgrunn, er utstillingen forbausende lys og vennlig. Borderline-diagnosen synes ikke i bildene. Det virker som hun bruker kunsten til å knytte seg til mennesker og finne frem til positive ting som hun kan bruke til å bygge opp selvfølelsen. Det hører også med at hun har lagt seg på et overkommelig prisnivå.
Les også: William Heimdal på Fineart - Opp som en bjørn
Det er et stykke over amatørpriser, men det er langt under de kunstig høye prisene Galleri Fineart satte på William Heimdals malerier og tegninger. I Galleri Soon koster det dyreste maleriet 77.000 kroner, mens Heimdals malerier i litt større format var prissatt langt over 200.000 kroner.
På sitt beste viser Myndin Nerdrum at hun kan bygge bilder og skape innhold som fenger utover det vi ser i de mange ordinære portrettstudiene. I tegningen «Myte» lar hun håret flomme utover arket på en måte som gjør det til et drømmelandskap. Går du nær på vil du oppdage fugler og fantasilandskap som blikket kan vandre mellom. Det er en nytelse å se hvor mye hun greier å få ut av en så enkel idé.
