---
5
LÅT
Ea Othilde
«I’m Ready For Love»
---
Oslo-artisten Ea Othilde overbeviste stort under fjorårets Bylarm, og har allerede to EP-utgivelser bak seg og en Spellemann-nominasjon for «Mary, Aren’t You Tired?» fra 2023. Men fem år etter at hun for alvor begynte å lage musikk. Er vi nå inne i det som virkelig kan bli et gjennombruddsår for 20-åringen fra Bekkelaget i Oslo. Låten «I’m Ready For Love» er den første hun slipper fra debutalbumet til høsten. Den oser av overskudd og viser en slående selvsikkerhet også i måten hun vrir en kort tekst til å bli et større bilde på det usikre i tematikken, som selvfølgelig er kjærlighet. Med sin klare og hviskende vokal proklamerer hun «I tear out my heart/I throw it around/I’m ready for love» over røskende fuzza gitarpop som understreker at dobbeltheten også i fortsettelsen av teksten ikke går i noen som helst sukkersøt retning.
Ea Othilde Heimdal Baklund kan fortsatt plasseres i «shoegaze»-sjangeren, og inspirasjonen fra tidlig PJ Harvey er antydende, men hun har løftet blikket fra skotuppene og ser verden i hvitøyet også musikalsk. Hans Olav Settem er fortsatt med på laget som både medlåtskriver og produsent sammen med tidligere Jouska-kollega Marit Othilie Thorvik og Ea Othilde selv. Blant musikerne er Bigbang- og Elephant9-bassist Nikolai Hængsle og Elias Tafjord med på å ivareta både det intuitive og spontane i Ea Othildes musikk, og de finmaskede dypere lagene som skaper underliggende spenninger i det ellers umiddelbare og slående.
Les også: Kort og rått fra Azealia Banks i Oslo
Annlaug Børsheim og Pedro Carmona-Alvarez
---
5
LÅT
Annlaug Børsheim
«Med sorg og salte tårer»
---
Den som har savnet bindeleddet mellom Joy Division, Tom Waits og norsk folkemusikk, vil bli blåst av banen når Annlaug Børsheim og et mollstemt musikerlag gir ut den tyngste, svarteste og mest bunnløst triste sangen du kan tenke deg. Børsheim er en folkemusikksanger mange har oppdaget for sin sterke evne til å tolke materialet vokalt, både alene og sammen med Moonpedro, som er forfatter og musiker Pedro Carmona-Alvarez sitt prosjekt.
«Med sorg og salte tårer» er et resultat av det kommende soloprosjektet med Børsheim selv på gitar og vokal, men i det gloomy, harvende og elegant opprivende bandet bak finner nettopp Carmona-Alvarez’ gitarer og synth seg til rette sammen med Anders Bitustøyl på bass og Kåre Oppheim på trommer. Låten er ei tradisjonell vise bygda Åseral i Agder, skrevet på 1800-tall av dikteren Knut Haugan etter at han mistet datteren sin. Dette er så mørkt og tungt og trist at det knapt er skrevet noe mer hjerteskjærende, men vokalen og musikken er likevel lysende, og Børsheim har virkelig funnet en ny åre. Her tar hun en «Johnny Cash» og et retningsskifte slik den amerikanske legenden gjorde da han fikk Rick Rubin med på laget. Grøssende godt, rett og slett.
Les også: Anmeldelse nye låter: Yngvil har håndbagasje og Ida Maria vil ha mer
Mío tar en Jan Johansson
---
5
LÅT
Mío
«Kanke se for meg»
---
Oslobandet Mío nærmer seg slippet av sin andre album, «Hva nå?», og dryppene som har kommet så langt kan tyde på at gjengen som forener folkemusikk med melodiøs rock og energisk punk er klare for å steget opp fra byens undergrunnsscene. «Hva nå?» er trolig et spørsmål utledet av verden slik den fortoner seg akkurat nå, og siste singelslipp går rett til kjernen av det flere kjenner på. «Kanke se for meg» er en litt annerledes Mío-låt, hvor fela nikker inn i jazzen og kompet understreker en nydelig og empatisk hyllest til alle de som tør å være seg selv, og som kjemper en kanskje usynlig kamp for mange, som de sier.
Tilsvarende plasserer den ansvaret for angsten mange føler på, hos alle haterne som forfølger og/eller skader minoritetspersoner, skeive, transpersoner eller for den saks skyld kvinner: «De som føler seg truet/Av at andre bare er seg selv/Kjenner at hatet bobler, og med hat de handler/De kommer ut i mørket hver kveld». Som band er Mío ofte skarpere i kantene enn for eksempel det mer rockorienterte Gåte eller band som Valkyrien Allstars eller Ævestaden, men akkurat på «Kanke se for meg» overrasker de med en ettertenksomhet som kler teamet og låten. Den er sterkt inspirert av den svenske jazzlegenden Jan Johanssons vakre tristesse «Visa från Utmyra» fra klassikeren «Jazz på svenska», med Dionisia Fjelldalens sterke og følelsesridde vokal som spydspiss.
Les anmeldelsen: Astrid S strålte i Oslo Spektrum
Eir med ny soloplate
---
5
LÅT
Eir
«Vi»
---
Det er krig på flere fronter i verden, og noen hver også på utsiden kan føle seg liten i møtet med usikkerhet og ødeleggelse. For ikke snakke om dem som er direkte rammet av krigshandlinger og konflikter. Men det kan også føre til stor popmusikk. Eir Vatn Strøm, kjent fra trioen Ævestaden og samarbeidet med blant andre trioen Kanaan hvor broren Ask Vatn Strøm spiller gitar, er snart klar for sitt andre soloalbum under bare navnet Eir. Dette er mindre folkemusikk og mer synthpop, men kompleksiteten i det fengende men sammensatte lydbildet, preges av at dette er en artist og et knippe medmusikere som både tenker og jobber utenfor boksen. Bandet bak Eir består av broren på gitar, Hedda Hammer Myhre på Mellotron og Jomar Jeppsson Søvik på trommer.
Eirs lyse og gullskimrende vokal sammen med hennes egen synth gjør det hele overjordisk og vakkert, men teksten skjuler ikke at det ligger et alvor under himlingen: «Ligger på rad under støv – hvem tar meg nå?/Levende i en rekke av død – hvem tar meg nå?». Eirs debutalbum solo, «Om jeg lar deg sove må du våkne», ble anmeldt til toppkarakter her i Dagsavisen. «Vi» peker fram mot nytt album, «Frydenlundgata», som kommer i slutten av mai.
Nye låter: Synne Vo finner kjærligheten og Føkkefjord finner flyten
Cubakisen og Åsmund Halleraker
---
5
LÅT
Cubakisen
«Maiden Voyage»
---
Bare artistnavnet Cubakisen er nok til at dette vekker interessen. Kisen det her er snakk om har få spor av cubansk musikk i seg, i hvert fall på denne utgivelsen, men heter Åsmund Halleraker. Han er selvsagt fra Bergen, men bosatt i Oslo som en låtskriver og produsent som har jobbet med folk som Linni, B-Boy Myhre, Lars Vaular og Eirik Aas for å nevne noen. Han har også utgitt et eget album under navnet Åse. Hip hop er kanskje overraskende for mange ikke det første som slår deg med Cubakisen. Selv mener plateselskapet hans, artisten De Presnos Vift Records, at han høres ut som kjærlighetsbarnet til Lars Vaular og Jan Eggum, og det er en så god beskrivelse at den godt kan bringes videre.
På kavende klar bergensk gjør Cubakisen «Maiden Voyage» til en sang med glimt i øyet og med mange kasus mellom linjene, en slags nyromantisk låt fra en lurvete soloppgang med ru kanter og fine mørke, crooneraktige stemninger og så mye attityde at man formelig hører suset fra Fløyen i det fjerne: «Veggene pulserer, baby eg ser flere av deg. Alle like pen, og hun i midten ler av meg». Dette er dunkelt drømmende og med en underskog av referanser og ekkoer, mens tekstlevering ikke skjuler at rappen pulserer i årene. En låt som får deg til å stanse opp og sjekke to ganger at ikke noen har gravd fram en bergensk Nick Cave-kloning fra Hulen sånn ca. anno 1985.
Sūn Byrd er klar for våren
---
5
LÅT
Sūn Byrd
«Thinking About You Too»
---
Sola, skinner, våren begynner å slå på varmen og åpningen av utepilssesongen krever utepuls. Derfor er «Thinking About You Too» fra Sūn Byrd perfekt, en soul- og RnB-låt med smittende, sugende rytmer og nydelig bruk av horn som skapt til å lange ut gatelangs. Og med Johan Helland (Dark Roast med flere) i spissen med en vokal som ligger halvhodet foran messingblåserne. Sūn Byrd er for tiden Spellemann-nominert for det selvtitulerte debutalbumet som kom i fjor, og smir nå mens jernet er varmt. Tenk Curtis Mayfield og Sharon Jones & the Dap-Kings, gjerne også norske GiddyGang minus rappen eller Fieh. Det nå sju personer store bandet har blant annet forgreininger til sistnevnte, og er ellers yrende til stede i Oslos musikkliv med Tigerstate-kollektivet og Bård Berg Electric Band innen rekkevidde.
Det er noe med band som har noen hundre konserter innabords, som lener seg tungt på historien, soulhistorien i dette tilfellet, og samtidig får det hele til å høres ut som om sjangeren ble funnet opp på nytt i går. Det gir den smittende spillegleden og arrangerte spontaniteten som en sjelden gang også lar seg gjenskape i studiosammenheng, og akkurat slik føles «Thinking About You Too». Som skapt for de første vårhelgene i byen bandet blomstrer i.
Beharie møter sommeren
---
5
LÅT
Beharie
«Everybody Tells Me To Let Go»
---
Beharie er tilbake med en absolutt nydelig, nedpå, sløy og ettertenksom låt som handler om «om hvordan folk rundt deg forsøker å eie sannheten om hvordan du skal leve livet ditt. Og hvor undertrykkende det er» ifølge han selv. «Everybody Tells Me To Let Go» er har et sommervarmt halvakustisk teppe av fine RnB-rytmer mens soulvibrasjonene ligger under en vokal og en låt som er mer pop i uttrykket enn mye av det Christian Roger Beharie fra Sandnes har gitt toss tidligere. Den litt melankolske og lavmælte styrken i vokalen og låten kler en artist som fortsetter å imponere og sjelden tråkker rundt i egne spor.
Dette er for øvrig den andre låten denne uka (ved siden av Ea Othildes utgivelse) som kommer med både skrive- og produsenthjelp Hans Olav Settem og Marit Othilie «Jouska» Thorvik, som riktignok har jobbet med Beharie lenge. Hans dels faste band med Ola Øverby på trommer, Martin Morland på bass og Fredrik Svabø på gitar gjør «Everybody Tells Me To Let Go» så lekker som bare tenkes kan, med fine detaljer i koringene og med Geir Sundstøls bakenforliggende munnspill. Kom sommeren nå?
