---
ROMAN
Eva Fretheim
«Papirdukkene»
Tiden
---
Det er fortsatt mørkt og hemmelig bygdeliv som gjelder for Eva Fretheim, som er blitt dristigere og sikrere og spenner opp et større lerret denne gangen. Dette er forfatterens tredje kriminalroman etter «Dronningland» fra 2022 og «Fuglekongen fra fjoråret, og her viser hun at hun kan bygge spenning fra de første sidene, med sans og blikk for psykologi og sosiale relasjoner. I «Papirdukkene» blir det subtile maktspillet mellom unge jenter et sentralt tema.
Det handler om fortidas spøkelser som ikke vil ligge stille, om fatale fortielser og løgner, om svik og hevngjerrighet. Det er igjen politietterforsker Vigdis Malmstrøm som er i fokus. Stresset politikvinne med sønn på hybel som hun sjelden ser, og en fraskilt mann som hun ikke helt blir kvitt. På jobben er det gnisninger og små og store maktkamper. Men Malmstrøms intuisjon vinner fram – som seg hør og bør for slitne politihelter.
Den navnløse jeg-fortelleren i romanens åpning er plaget av en fatal hendelse som skjedde for 40 år siden, en gang på 1980-tallet. Den gang man tygde spearmint og røkte Prince mild og gikk med revner i olabuksene. Hun og venninnen Alva er 17 år og får haik med en svensk trailer for å komme seg til sentrum i bygda. Da trailersjåføren forteller at han skal til København blir fristelsen for stor. Hvorfor ikke dra til København? Det går ikke helt som de har tenkt seg, de blir ofre for sin egen impulsivitet og naivitet. Noe fatalt skjer underveis på motorveien, noe som skal prege dem for livet.
Les også: Eva Fretheims «Fuglekongen» er en elegant, sømløs spenningsroman
Fretheims etterforsker Vigdis Malmstrøms
Den godt voksne Alva er blitt billedkunstner. Hun er tilbake i hjembygda og leier noen rom på låven hos bonden Johannes Nore der hun både bor og har atelier. En kald morgen blir hun funnet død i atelieret, knivstukket i halsen. Vigdis Malmstrøm ankommer åstedet og blir fort fanget av den dreptes billedkunst. Spesielt av et stort maleri som viser noen unge jenter i kordrakter, der den unge Alvas ansikt er svakt gjenkjennelig.
Kan det være noe i Alvas barndom og ungdom som har utløst drapet? Trådene til fortida blir et viktig element i etterforskningen, men også en motor for spenningen og atmosfæren i romanen. Den forsterker konfliktene i etterforskermiljøet, og får skjeletter til å ramle ut av skap rundt i bygda. Et uoppklart drap på en ung mann mange år tidligere dukker opp på nytt. Så skjer et nytt drap i bygda. En kvinne i rullestol blir drept på samme måte som Alva, med et knivstikk i halsen. Også hun var med i kirkekoret, og kjente Alva. I russetida ble hun offer for en ulykke som tok fra henne førligheten. Den drepte Alva var også med i bilen, sammen med to andre, som alle kom fra ulykken uten fysiske skader, men ble merket av hendelsen.
Les også: Dag Solstad (1941-2025) - den skarpeste pennen vi hadde
Klassisk god thriller fra Eva Fretheim
Eva Fretheim fører et nøkternt, pyntefritt språk som kler handlingen, men noen ganger er metaforene på kanten til uelegante, som når to jenter «var naive som to kopper melk». Ellers er Eva Fretheim god på å bruke rekvisitter som fyller og gir ekstra tyngde til handlingen, slik hun i vårens bok bruker et maleri som ledetråd i oppklaringen. De mange karakterene i roman er også tegnet opp med omtanke. Hus, gårdstun, interiør og omgivelser er fargelagt på en måte som karakteriserer dem. Hemmeligheter og bakgrunn avsløres på forbilledlig vis i avhør og samtaler.
Jeg-stemmen til den usynlige som står bak drapene, kommer til orde med jevne mellomrom og sørger for at spenningsnivået holdes ved like. Et klassisk grep som fungerer godt også i denne fortellingen. Eva Fretheim har skrevet en leseverdig og underholdende roman med sans for temposkift og vedlikehold av spenningen. Mye psykologisk teft og fine tidsbilder klarer hun også å formidle i en roman som fyller kriteriene for en klassisk god thriller.
