AUSTIN: – Jeg er skremt av hvor lite motreaksjoner og rakryggethet vi ser i iveren etter å bryte ned ting vi faktisk har vært ganske gode på, sier Carolyn Wonderland om endringene i den amerikanske politikken.
Gitaristen er en av Austins mange hardtarbeidende artister, og har spilt med både Bob Dylan og ikke minst John Mayall, og på norske festivaler og spillesteder.
– USAID, nasjonalparkene, helse, å kutte Medicaid og Social Services. Vi har betalt for disse tjenestene, og politikerne har ansvaret for å fordele pengene. Så kommer denne fyren som ikke er medlem av regjeringen, ikke er valgt, ikke sikkerhetssjekket og samler info på sin private server. Hvor er de som klaget tidligere? Det er tydeligvis helt ok når de gjør det, sier hun.
Vi møter Caroline Wonderland hjemme i sør-Austin, hvor hun bor sammen med ektemann A. Whitney Brown og en katt i et rolig og tilbakelent område ved siden av et stort grøntområde. Her administrerer hun bandet sitt, skriver låter og øver, mens Whitney, som er pensjonert skuespiller og tekstforfatter fra Saturday Night Live og Jay Leno, dyrker chili, snekrer og er med som sjauer når Carolyn har spillejobb.
Kennedysenteret og Trump
Det er vanskelig å unngå og komme inn på den aktuelle politiske situasjonen i USA etter at Trump ble innsatt som president for en ny periode.
– Jeg håper det blir en reaksjon, og jeg håper den kommer snart. Jeg er redd det vil bli stygt, men noe må skje. Carolyn Wonderland er en av Austins mange hardtarbeidende og dyktige artister. Hun er også godt kjent utenfor byen, og bluesinteresserte nordmenn har hatt anledningen til å se og høre henne på norske festivaler og spillesteder.
Hun er også overbevist om at den nye politiske situasjonen vil påvirke musikklivet.
– Ja, det er åpenbart, og jeg likte godt det Rhiannon Giddens gjorde. Hun skulle spille på Kennedysenteret som Trump har overtatt styringen av, men kansellerte og skaffet seg en jobb på et alternativt sted. Du gjør det du gjør, du sier det du sier, men du må kunne gå til sengs med god samvittighet, sier Carolyn Wonderland.
– Det minner meg om da vi hang sammen med Susan Tedeschi og Derek Trucks i Florida nylig, hvor Derek minte oss på den første Trump-perioden, og sa at, «ok, så nå er musikken viktig igjen». Men jeg vet ikke helt hvordan folk skal finne musikken, siden algoritmene sikkert vil skjule opposisjonelle ytringer her også. De har allerede bevist at det er mulig.
I år er Carolyn Wonderland nominert til en pris under Blues Music Awards i Memphis i mai, og hun kommer samtidig ut med et nytt album.
– Jeg ble nominert til to priser under Blues Music Awards for noen år siden for beste Contemporart Blues Female Artist og for Song of the Year, «Fragile Peace and Certain War» fra albumet «Tempting Fate». Jeg vant ikke da, og har ingen illusjoner om at jeg vinner i år heller. Men det er alltid veldig hyggelig å bli nominert, det hjelper på oppmerksomheten, og det er like flott å se venner bli nominert.
Les også: Superhitsene som ble reddet fra pophistoriens skraphaug
Carolyn Wonderland med John Mayall og Bob Dylan
I tillegg til sitt eget band, har Carolyn Wonderland spilt mye samme med andre musikere. De siste årene før John Mayall sluttet å turnere var hun gitaristen hans, til sammen i rundt fem år.
– Jeg var i Woodstock med bandet mitt da jeg fikk en telefon fra et ukjent nummer. Det viste seg å være John Mayalls bassist som jeg kjente fra før, og som overlot telefonen til Mayall. Han lurte på om jeg kunne legge gitar på et par spor på det nye albumet hans, og jeg sa – selvfølgelig kan jeg det, og spurte om jeg skulle gjøre det fra Austin, eller komme til California hvor Mayall bodde. Da sa han at det var kanskje like greit at jeg ble med i bandet hans. Jeg tenkte at det blir sikkert fint, tolv-femten jobber i året, eller noe sånt. Og boy hvor feil jeg tok! Vi snakket om 50 jobber på 60 dager i 19 forskjellige land hvert år. Det var normalen for Mayall. Jeg tror ikke jeg har spilt så mye gitar noen gang tidligere.
– Du var den siste i en 60 år lang og imponerende rekke gitarister. Eric Clapton, Peter Green, Mick Taylor, Coco Montoya, Walter Trout med flere. Hvordan var det å spille med Mayall?
– Når Mayall kom opp på scenen, ble han tretti år yngre, det var helt påtakelig. Han var en «amazing and fucking joyful man». Det var som å være på en evigvarende blues-skole som du aldri ønsket å ta eksamen fra. Han var den beste læreren og forkjemper for blues.
For noen år siden fikk hun en annen spennende forespørsel, denne gangen fra Bob Dylan.
– Ja, jeg skjønte aldri helt hva det var for noe. En venn av meg var sammen med Ray Benson fra Asleep At The Wheel backstage på en konsert med Dylan, da han spurte dem om hvordan han kunne få tak i meg. Han fikk nummeret mitt, og da han ringte la jeg på, fordi jeg trodde det var noen som spøkte med meg. Men han ringte opp etter et minutt og spurte om jeg var våken! Uansett, jeg stilte opp og spilte for ham, og han var en skikkelig kul fyr. Han har ringt noen ganger etter det for å diskutere musikk, og jeg prøver å lukke munnen og åpne ørene for hva han har å si.
Les også: Miami Beach-kino viste «No Other Land» – ordfører truer med utkastelse
Dave Alvin på nytt album
Carolyn Wonderland vokste opp i Houston og begynte tidlig å spille og synge på jamsessions og klubber i byen fikk etter hvert sitt eget band, Carolyn Wonderland and the Imperial Monkeys. Hun har en særegen spillestil på gitaren, og stemmen har blitt sammenlignet med Janis Joplin. I tillegg til elgitar spiller hun lap steel og trompet, og hun er også en utmerket plystrer. I 1999 flyttet hun til Austin og ble etter hvert en etablert musiker i byen. I dag har hun faste spillejobber sammen med Shelley King hver tirsdag på Continental Club, og turnerer flittig med bandet sitt i USA og Europa.
Det forrige albumet hennes, Tempting Fate, er utgitt på det velrenommerte plateselskapet Alligator Records, og i mai kommer et nytt album på samme selskap.
– Det nye albumet er også med Dave Alvin som produsent, i likhet med det forrige. Vi kaller ham «The Mad Rearranger». Du spiller noe for ham, og han sier: – stopp, hva er det du gjør der? Kanskje skulle vi forsøke å gjøre det sånn og sånn? Vi gjorde som han sa, og i 90 prosent av tilfellene ble det mye bedre. Han er veldig god på å gå inn til kjernen av sangene og gjøre dem klarere, mindre tvetydige, osv. Jeg delte låtskriverrettigheter med ham på et par låter, fordi innsatsen hans gjorde dem såpass mye bedre.
På konserten hun holdt sammen med Shelley King på Continental Club under SXSW, hadde Carolyn Wonderland en ny gitar. Den fikk hun av Derek Trucks og Susan Tedeschi da hennes egen gitar brøt sammen på turné i Florida.
– Jeg spurte Susan Tedeschi om hun visste om et gitarverksted eller pantelånerbutikk hun kunne anbefale i nærheten av hjemmet deres. Hun sendte en melding tilbake fra Derek som sa at jeg kunne ta hans Susan Tedeschi-modell Telecaster, som hang bak glass på veggen i studioet deres! Jeg ble helt himmelfallen, og er det ennå. Jeg liker spesielt godt at hun sa hun gleder seg til å se den full av bruksmerker, som min egen BluesHawk som ble brukt heftig i Mayall-bandet.
