Kultur

Nå har siste bæsj falt på Trikkestallen

Etter 22 år og nesten like mange mistenkte for bæsjen på Muldvarpens hode, må dukketeateret ved Oslo Nye pakke med seg muldvarper, andre dukker, lassevis med utstyr og kasser fylte med rekvisitter for å forlate Trikkestallen.

– Åh, nå kjenner jeg at jeg ble rørt, sier Grete Moene til Dagsavisen.

De siste åtte årene har hun jobbet som plassansvarlig ved Trikkestallen på Torshov i Oslo. Siden 2002 har det vært verdens mest avanserte dukketeaterscene, drevet som en del av Oslo Nye Teater. Der har flere generasjoner barn sett Albert Åberg og Mummitrollet, Fantorangen og Skomaker Andersen, og en lang rekke andre kjente og kjære figurer i dukkeversjon.

Trikkestallen er full av skatter, som denne silhuetten plassansvarlig Grete Moene viser fram.

Nå er det slutt. Dukketeateret på Trikkestallen stenges. Arbeidet med å pakke ned teateret er allerede godt i gang. Innen 1. mai skal lokalene være tomme.

Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025

Moene viser rundt på rommene bak scenen. Verksted. Rekvisittlager. Pauserom og sminkerom. Kriker og kroker. Det meste fullt av utstyr.

Alt skal ut. Arbeidet med å rydde ut av Trikkestallen startet for flere uker siden. Men mye gjenstår.

– Alt dette skal bort.

Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste (+)

Hun peker på bunker med plakater og reklamekort. Hånddukker ligger stablet i kasser. Større dukker henger på kroker. En hel vegg er dekket av små bokser, sirlig merket med hvilken skruetype de inneholder. Her er stenger og tepper og verktøy og tegninger. Klær og hodeplagg, masker og andre kroppsdeler.

Fest eller fare – på Trikkestallen har man hatt rekvisitter for det meste.

Muldvarpen og bæsjen på hodet

En hel del er allerede flyttet. Men mye gjenstår. Inkludert alt som må til for å spille klassikeren «Den lille Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans».

Trikkestallen på Torshov i Oslo

Rekvisitør Nina Jacobsen gjør klar dukkene før forestilling. Geitas mage må fylles med Opera Mints, som skal bæsjes ut igjen oppi en potte. Muldvarp-dukker i ulike størrelser må henge på nøyaktig rett plass, slik at dukkeførerne kan plukke dem med seg i farten.

Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)

Rekvisitør Nina Jacobsen sjekker at det er nok Opera Mints inni geita før forestilling. Det rosa og lilla godteriet skal bæsjes ut.

Fredag var den aller siste matineen for barnehagebarn og skoleelever med blant andre Skogkanten barnehage fra Rødtvet i salen.

– Jeg har hørt lydboka før, sier Rannveig.

– Og sett på bildene i boka, sier Alina.

– Det er hunden som har gjort det! Han bæsja på hodet! sier Brage.

Han har rett. Likevel er spenningen stor idet Muldvarpen, spilt av Sarah Christine Sandberg, vandrer fra dyr til dyr for å finne ut hvem ugjernings-dyret er. Kan det være dua? Nei, dua bæsjer flytende hvitt. Spenol, røper rekvisitør Nina Jacobsen bak scenen. Kanskje hesten? Nei, han bæsjer store pærer. Haren mistenker muldvarpen for gulrot-tjuveri, og geita vil bare kysse.

Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn

Kan det være hesten som har bæsja på muldvarpens hode?

Skogkanten barnehage

Men til slutt blir det klart: Hunden var den skyldige. Barna fra Skogkanten er oppspilte. For mange er det aller første gang på teater.

En muldvarp, en svær ku, og en kubæsj.

– Så du kua? Den var kjeeeempestor! Enda større enn sånn, forklarer Brage, og viser med hele seg.

– Kua var kjempestor! Så stor som dette! forklarer Brage fra Skogkanten barnehage.

– Det var litt skummelt også, innrømmer Farzad.

Ikke så rart. For den kua var virkelig stor. Og da grisen prompa, kom det røyk på hele scenen. Og tenk om slakterhunden hadde våkna mens Muldvarpen tok hevn?

Grisen bæsjer så det virkelig dunster. Fabian Krohn Christensen står for magi i form av røyk.

– Kua hadde den største bæsjen. Og grisen hadde den grønne. Men muldvarpen hadde bare en liten. Men den var oppå hunden sitt hode. Han tok igjen, sier Brage.

Etter forestillingen får barna se litt ekstra på dyrene. Muldvarpen selv, så klart, i flere størrelser med og uten bæsj på hodet. Dessuten flere av de mistenkte. Haren. Geita. Den svære kua.

– Teater var gøy, men litt skummelt også, syns Farzad (lengst t.v.).

Dessuten fluene, som oppklarte hele mysteriet for muldvarpen.

– De spiste bæsj. Æææææsj! sier barna.

Les også: Husker du Narnia? Nå går det på teater (+)

Alt i barnestørrelse

Rekvisitør Nina Jacobsen nikker enig, og viser fram skjeene fluene har i stedet for føtter. Hun har vært ved Trikkestallen alle de 22 årene dukketeateret har holdt hus her.

Veggmaleriet har Iben Sandemose malt rett på veggen på pauserommet.

– Det spesielle her, er at huset er spesiallaget for dukketeater. Vi har tre fleksible scenegulv-heiser, som gjør det enkelt for menneskene å skjule seg i forestillinger der det kun er dukkene som skal vise. Benkene, toalettene og garderobene er laget i barnestørrelse. Her er eget verksted og alt annet vi trenger. Det er virkelig et unikt teaterhus, sier hun.

Les også: «Hans og Grete» går på teater nå (+)

– Vi er skikkelig lei oss, alle sammen, sier Grete Moene.

– Ja, uff, jeg håper jeg klarer holde tårene tilbake på den aller siste forestillingen før alle siste forestilling lørdag. En gråtende muldvarp er ikke noe særlig bra, sier Sarah Christine Sandberg.

Mange års teaterhistorie i glass og ramme over sofaen på pauserommet.

Så haster Sandberg videre til Centralteatret i sentrum. Der skal Oslo Nyes barneforestillinger spilles framover, nå når Trikkestallen stenger.

Første forestilling der blir «Pinocchio», som skal ha premiere i august. Tolv av dukkene som har vært med i forestillinger på Trikkestallen, skal være med i den forestillingen.

Muldvarpen henger klar for å gjøre entre på scenen. Rekvisitør Nina Jacobsen har full kontroll.

– Vi er her ennå! Vi tar med oss mange tiårs erfaring og kunnskap og dukker og glede til Centralteatret. Det blir ikke det samme, men det blir også veldig bra. Vi har vært heldige som har hatt dette huset i 22 år, sier Nina Jacobsen.

Plakatene fra 1980-tallet er fra en tid før dukketeateret flyttet inn i Trikkestallen. Ett eksemplar av hver plakat ligger allerede hos Nasjonalbiblioteket. Nå gis deler av restlageret bort til barnehager og andre interesserte.

– Ja. Og Oslos barn har vært heldige. På Trikkestallen har flere tusen barn vært på livets aller første teaterbesøk. Det sitter historie i veggene her, sier Grete Moene.

Les også flere nyheter om teater og anmeldelser av kultur på Dagsavisens kultursider

Scroll videre for flere bilder fra Trikkestallen:

Klar beskjed til kommunen fra en ung teater-fan.
Fantorangen med venner henger klare for flytting.
Hemulen fra «Hvem kan trøste Knøttet» passer på flere kasser med hånddukker.
Plakater fra mange tiår med forestillinger med dukketeater forteller om teaterminner for mange generasjoner barn.
Fantorangens to vanngevær skal selvsagt med på flyttelasset til Centralteatret.
I 22 år har Trikkestallen vært et hjem for Oslo Nyes dokketeater. Nå flytter det til Centralteatret i sentrum.
Det viste seg at det var slakterhunden Hans-Henrik som hadde bæsja på Muldvarpens hode. Det må mange hender til i den dramatiske sluttscenen. Vil hunden våkne idet Muldvarpen tar sin hevn?

Mer fra Dagsavisen