---
5
TEATER
«Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet»
Av C.S. Lewis
Regi: Hilde Brinchmann
Med: Jawad Aziz, Sebastian Legaard Engeland, Albertine Lundgren, Camilla Klaudiussen, Hanne Starup Bønes, Rasmus Ofstad Feidje, Numa Edema Norderhaug, Christina Sleipnes, Martin Karelius Østensen
Riksteatret
---
Populærkulturens strømninger går i bølger. Det man er lut lei av i det ene øyeblikket, blir gjerne nyoppdaget glede noen år senere, når nye generasjoner herjer bokhylla, roteskuffen eller strømmekanalene på jakt etter sin egen tids røtter. Det man gjerne finner er de uslitelige fortellingene og eventyrene som har den kvaliteten at de aldri blir direkte utdaterte.
Den umettelige fascinasjonen for fantasy vi nå opplever gir ikke bare rom for nostalgiske gjensyn med gamle filmer, men også en rekke nye film- og serieproduksjoner, som utvidelsen av Game of Thrones-universet, nye runder med JRR Tolkiens «Ringenes Herre» og selvsagt C.S. Lewis bøker om eventyrlandet Narnia, som henvender seg til et litt yngre publikum.
Narnia på Netflix og scenen
Snart kommer en ny Netflix-serie bygget på nettopp «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet», mens i Trondheim har Trøndelag Teater stor suksess med sin teateroppsetning basert på samme eventyr. Og nå i vår sender Riksteatret en ny dramatisering og oppsetning av «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet» ut på norgesturné. Det er blitt en rik forestilling for hele familien, som har humor og alvor, storslåtte scenarioer, eventyrlige figurer og såpass skumle vendinger også i Eirik Myhrs musikk, at i hvert fall de minste knuger armlenene så knokene blir like hvite som heksa Hvit når skyggene kryper nærmere.
Historien vil være kjent for svært mange på forhånd. Under tyskernes blitsbombing av London under krigen, sendes søsknene Pevensie – Peter, Susan, Edmund og Lucy – fra hovedstaden til den tryggere britiske landsbygda. Her skal de bo hos en gammel professor i et stort herskapshus med mange rom og ganger. Og et skap. Det er den yngste av søsknene, Lucy (Albertine Lundgren), som først oppdager at skapet er en magisk portal som fører til det parallelle eventyrlandet Narnia.
Riksteatret med løven Aslan og faunen Tumnus
I Narnia er det vinter året rundt, men ingen jul. Da Lucy møter faunen Tumnus (Martin Karelius Østensen), får vi vite at den onde heksa Jadis (Janne Starup Bønes) hersker over det bunnfrosne landet, og straffer sine motstandere på fryktelig vis. Håpet er at løven Aslan (Numa Edema Norderhaug) skal returnere til Narnia, og at de eldgamle legendene går i oppfyllelse. Den dagen fire barn, to døtre av Eva og to sønner av Adam, setter seg på de fire tronene i slottet Cair Paravel og krones til herskere over Narnia, vil folket være fritt.
C.S. Lewis skrev bøkene om Narnia som en fabel inspirert av både irsk mytologi, universitetsbyen Oxford og kolleger og venner som Tolkien, og blant annet Beatrix Potters fortellinger der hovedpersonene var snakkende dyr til forveksling kledd som mennesker. Den hemmelige inngangen til en parallell verden har likhetstrekk med Lewis Carrolls «Alice In Wonderland», mens Narnia-skikkelsen Aslan spesielt blir en slags Kristusskikkelse som er villig til å ofre seg selv for å frelse sitt folk fra undergangen. Ut fra dette skapes en historie om makt og undertrykkelse, trolldom og eventyrlighet.
Regissør Hilde Brinchmann, ellers leder for Tigerstadsteatret, har i sin dramatisering av «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet», for øvrig den andre boken i serien, tonet ned den religiøse fernissen og mye av den «høviske» stilen som kjennetegner den fantastiske litteraturen skrevet på midten av 1900-tallet.
Les også: Pop, paljetter og politikk sprenger grenser i «Europavisjonar»
Hilde Brinchmanns «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet»
Brinchmann har skapt et Narnia-eventyr som møter publikum i øyehøyde, som rendyrker det eventyrlige og det undrende innenfor klart definerte rammer. Men om mørket og ondskapen er påtrengende, vektlegges også humoren med Christina Sleipnes som komisk anfører i rollen som Beveren. Det er for øvrig bare en bever i denne dramatiseringen, som har et noe mindre figurgalleri enn vanlig. Men de mest markante er med, blant dem Minotauren og ulven Maugrim. Kostymer og masker (Helena Andersson) er imponerende og løfter det visuelle inntrykket og illusjonen om en verden hvor dyrene har menneskelige egenskaper.
Rammehistorien er noe komprimert til fordel for virkelighetsflukten, som også var et samtidig premiss for Lewis’ fortelling. Alvoret i verden utenfor gjorde atspredelsen i eventyrene velkommen. Når «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet» nå legger ut på veien, er det igjen i en tid preget av mye alvor. Heksa Hvit kan selvsagt fortsatt ses på som et uuttalt bilde på trusselen fra autoritære krefter i virkeligheten. De fire Pevensie-barna i stykket representerer de gode kreftene, være seg håp, rettferdighet eller opprør.
Les også: «Hans og Grete»: Friskt og spenstig folkeeventyr
Heksa Hvit i «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet»
«Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet» er en historie om heltemot og kamp for frihet, men også om svik og tilgivelse. Mens de eldste søsknene Susan (Camilla Klaudiussen) og Peter (Jawad Aziz) målbærer det litt snusfornuftige og nødvendigheten av å kjempe for både livet og framtida, er den yngre broren Edmund (Sebastian Legaard Engeland) en mer kompleks skikkelse. Usikker, sjalu og hevngjerrig.
Edmund blir et lett bytte for heksas forgiftende lovnader om makt og rikdom. Her ligger også spenningen mellom søsknene i konflikten som oppstår gjennom heksas mørke maktspill, Aslans frigjøringsplan og de unge kongsemnene, hvor Lucy blir balansepunktet i det hele.
Numa Edema Norderhaug som Aslan i Narnia
Selv om noe er kuttet, har ikke Brinchmann nødvendigvis forenklet historien. Hun forteller den på en smart måte i samspill med Signe Gerda Landfalds scenografi som er tilpasset det begrensede turnéformatet. Scenedekoren er anvendelig og omskiftelig, med fin bruk av store hvite og etter hvert grønne tepper, og vegg- og dørpartier og store tablåer som kan tilpasses de enkelte scenene Riksteatret skal spille på.
Morten Quist Hommersands store gobeleng, som gjør nytten som sceneteppe, blir gjennom dekorasjonene en symbolmettet introduksjon i seg selv til hva «Legenden om Narnia» handler om, og hva som står på spill. Ensemblet bærer fint rollene, med Numa Edema Norderhaug som en både fryktinngytende og mild Aslan. De fire barna både får og tar naturlig plass med lekende letthet, men bærer også alvoret når kampen tilspisser seg. Det er lek for lekens skyld, men også lek for å takle og kanskje forstå alvoret. Det er bare å krype inn i nærmeste klesskap, og se om bakveggen åpner seg.
På turné over hele landet nå, men spilles også på Riksteatrets scene i Nydalen i Oslo i mai, og i samarbeid med Den Nationale Scene i Bergen i 2026.
.
