Kultur

Lege med bok: – Det er tøft å se hvor mange leger som sliter

Medisinstudenter er flinke folk med gode karakterer. Men møtet med det ordentlige arbeidslivet kan bli et skikkelig sjokk. – Leger må leve-kampanjen traff meg veldig, sier fastlege og bokdebutant Ingvild Skølt.

– Jeg har sett folk blitt delvis ødelagt av dårlig arbeidsforhold. Flinke, ressurssterke folk som har det unødvendig kjipt på jobb, uten at det blir en større sak av det, sier Ingvild Skølt til Dagsavisen.

Hun er fastlege i Honningsvåg. Nå debuterer hun som forfatter med romanen «Du vil kjenne eit lite stikk».

– Det er et skifte i legestanden nå. Den tradisjonelle legen var en selvsikker og selvgående, svært dedikert mann. Nå er det oftere flinke jenter med 6 i sidemål som blir leger. De er en annen type folk. Ikke dårligere egnet, men kanskje med andre måter å tenke og være på, sier Skølt.

– Systemet kan fortsatt bli bedre på å ta imot ulike typer. Det er fortsatt mye igjen av holdningen som går på at om du bare kaster folk ut å dypt hav, så lærer de å svømme av seg selv. «Jeg klarte meg uten veiledning, så det bør du også». Men ingen taper på at folk kjenner seg trygt ivaretatt, sier hun.

«Du vil kjenne eit lite stikk»

Hovedpersonen i «Du vil kjenne eit lite stikk» heter Hanne. Hun har alltid vært veldig flink. Toppkarakterer på skolen, gode resultater på medisinstudiet.

Men hennes første møte med det ordentlige arbeidslivet, som lege i spesialisering – altså turnuslege – ved et sykehus, blir veldig tøft. Hun vet ikke hvordan ting fungerer rent praktisk, og kjenner seg stadig usikker. Jobben handler om liv og død, og avgjørelser må tas kjapt.

For leger er det en ekstra grunn til usikkerhet.

—  Ingvild Skølt, lege og forfatter

– Jeg har kanskje gjort Hanne i overkant nevrotisk og sosialt usikker. Men kriteriet for å komme inn på medisinstudiet og bli lege er kun at man er flink å lese, flink å pugge, flink å svare på spørsmål. Ingen vet om du er en god teamleder. Om du takler høyt arbeidspress. Hvordan du vil takle det store ansvaret. Det er ikke noe du blir trent til eller testet på før du plutselig står der og skal ha vakt helt alene på nattestid, sier Skølt.

Feilbehandling på sykehus

At legestudenter flest er flinke folk som er vant til å få til ting, gjør det kanskje ikke enklere å spørre om hjelp.

Da det går galt med en av pasientene til Hanne i romanen, kjenner hun en voldsom skyldfølelse. Hun skammer seg. Vil bare slutte. Tenker hun ikke passer som lege.

– Det er alltid tøft å være nyutdanna og ny i jobben, uansett yrke. For leger er det en ekstra grunn til usikkerhet at konsekvensene om man gjør feil kan bli så store. Kanskje snakker vi for lite om akkurat det, sier Skølt.

Det er viktig å ha andre ting i livet utenfor jobben.

—  Ingvild Skølt, forfatter og lege

– Det er veldig store forskjeller fra sykehus til sykehus. Noen steder er man heldig og støter på enkeltkollegaer som ser deg og orker det lille ekstra. Noen man kan spørre, og som gir hjelp. Andre er ikke så heldige. Det er fortsatt rom for forbedring mange steder, sier hun.

Les kommentar: Kvinner er visst ulønnsomme

Leger må leve: #LegerMåLeve

Da legen Maiken Schultz tok sitt eget liv høsten 2023, delte hennes samboer Stig Amundrud et facebookinnlegg der han fortalte om en dyktig lege og kjærlig mor og kjæreste som ikke lenger maktet det voldsomme arbeidspresset i helsevesenet.

Det ble starten på et legeopprør. Under emneknaggen #LegerMåLeve begynt leger å snakke ut om hvor ensomt yrket kan være, og hvilket press leger kjenner på.

– Det meste av romanen min var skrevet lenge før Leger må leve-kampanjen. Men den traff meg veldig. Jeg kjente meg igjen beskrivelsene av hvordan andre hadde det. Det var fint. Men også trist. Det er tøft å se hvor mange som sliter. Vi må fortsette å snakke om disse tingene. For meg har det vært en ekstra motivasjon for å få ferdig boka når det arbeidet føltes tungt. En ekstra dytt bak, sier Ingvild Skølt.

Les også: Brenna: – Flere innvandrerkvinner må ut i jobb (+)

Legeroman med romantikk

Samtidig er det ingen debattbok hun har skrevet.

– En viktig ting jeg ønsker å formidle, er at det er viktig å ha andre ting i livet utenfor jobben. Det er viktig å kunne be om hjelp, og ikke bale alene med alt ansvaret. Å ta med seg alt hjem og gå og gnage på det i ensomhet, er virkelig ikke bra. Da kan det bli for mye å bære på.

– Men dette er ingen kronikk som i stedet ble en roman. Det startet med at jeg ville skrive skjønnlitterært om pasienter og leger i en sykehussetting, sier hun.

Den som forventer en klassisk legeroman med hete scener mellom lege og sykepleier, blir kanskje litt skuffa. Men «Du vil kjenne eit lite stikk» er handler også om jakten på kjærligheten, idet Hanne prøver å skaffe seg et større sosialt liv.

Ingvild Skølt kommer fra Hemsedal, og jobber som fastlege i Honningsvåg i Finnmark. Nå debuterer hun som forfatter med romanen «Du vil kjenne eit lite stikk».

Uten å røpe for mye: Hun har flere kandidater å velge i. Men bør hun gå for en annen lege? Eller en mann som har helt andre bein å stå på?

– Jeg har prøvd å skrive med et lite skråblikk, både på Hanne og miljøet hun er del av. Hun virrer rundt i altfor stor frakk, går feil og svarer klønete. Jeg håper og tror at folk vil kunne flire litt gjenkjennende av henne også, og av folka hun kommer i kontakt med. Hun møter sure pasienter og vanskelige pårørende, men kanskje flest fine mennesker. Det er ingen gjennomgripende tung og dyster og vanskelig fortelling, sier Ingvild Skølt, forfatteren av «Du vil kjenne eit lite stikk».

Les også: – Klimakamp er kvinnekamp (+)

Les også: Fnyser av Trump: – Putin skjønner at dette er en hul trussel

Les portrettet: – Da sa jeg: «Du må gjerne okkupere hus, men det får bli i helgene» (+)

Mer fra Dagsavisen