---
5
LÅT
Resa Saffa Park
«Every Part Of Me»
---
Endelig albumdebuterer Resa Saffa Park, etter å ha boblet i overflaten en god stund og gitt ut noen solide singler det siste året. De er å finne på «Silver Bead Eyes», som albumet heter, og som byr på en rekke tidligere uutgitte låter hvor hennes fine og særegne stemme skaper drømmende og livfulle bilder. Blant de fineste låtene på albumet finner vi «Every Part Of Me», hvor hun virkelig viser nyansene i den emosjonelle stemmen og skaper lumre og intime stemninger. Dette er en overordnet mørk popproduksjon preget av tunge tangenter og bass, svevende synth og akustiske strenger. Hele «Silver Bead Eyes» er for øvrig skrevet sammen med produsent og multimusiker Bård Berg, og flere låter er forsterket med strykerne til Istanbul String Quartet.
Theresa Frostad Eggesbø som hun egentlig heter, er blitt større i Tyrkia enn i Norge, og akkurat i «Every Part Of Me» aner man noen vage melodiføringer som peker mot musikken fra Midtøsten hvor Eggesbø vokste opp, nærmere bestemt i Dubai. Men ikke mer enn at fløyelsrocken og den klassiske cinematiske følelsen tar overhånd, med nesten psykedelisk bruk av orgel og clavinett. Dette blir en nydelig semiballade som man med sine dunklere understrømmer fint kunne forestilt seg i en film av David Lynch, side om side med komposisjonene til Angelo Badalamenti. For alle dem som syns de har ventet veldig lenge på en fullengder fra Resa Saffa Park, så beviser utgivelsen at ventetiden bare har gjort henne bedre.
Les også: Skal hylle avdød Backstreet Girls-vokalist
Markella på norsk og gresk
---
5
LÅT
Markella
«Beginning Of The End»
---
Da norskgreske Markella Assimakis kom med singelen «Chaos» i 2024, var det liten tvil om at vi hadde med et betydelig talent å gjøre. Dette bekrefter hun med «Beginning Of The End», en mørkladen elektropoplåt som både er drømmende og dansbar, skrevet sammen med og produsert av Elias Melkersen, bedre kjent som Fig Tapes, og Sondre Skaftun som Markella jobbet med på sine første utgivelser. Her har trioen oppnådd et nivå som skapt for å fange oppmerksomhet på den internasjonale popscenen, i spennet mellom det kommersielle og det alternative. Det ambivalente i Markellas musikk slår inn flere båser.
Med «Beginning Of The End» minner hun litt om en mer elektropoppa utgave av Aurora. Stemmen som omhyller kjappe og dansbare rytmene, har et melankolsk drag over fraseringene som skiller seg ut. «I run for the highs/But I head for the lows/Never getting it right», synger hun om det å aldri kunne løpe fra dårlige vaner. At hun krydrer de engelskspråklige tekstene med greske vers, skaper vekkende kontraster og vil garantert gi henne mange fans i sitt andre hjemland. At hun i norsk sammenheng opprinnelig kommer fra Ål i Hallingdal, gjør henne også til litt av en kontrast til andre og mer gitardrevne artister fra samme tettsted.
Les også: Nye låter: Ary drømmer og Hkeem flytter brikker
Malik fra Bergen i pene sko
---
5
LÅT
Malik
«Pene sko»
---
Malik legger inn bud på tittelen som den kuleste stemmen mellom de sju fjell. Bergenseren som har vokst opp ved foten av ett av dem, Løvstakken, har på et par korte år blitt et solid navn innen norsk hip hop, etter hvert med base i Oslo. Han tok et aldri så lite steg inn i varmen med låten «Til deg», med fetter Arif som hjelperytter. Nå tar han et nytt og langt ett med «Pene sko», og et lydbilde som smeller høyt med trommebeats, leken synth og en suggererende flyt som minner om en mellomting av viben til John Olav Nilsen, en uttalt inspirasjon fra Kendrick Lamar, det musikalske gliset til Kamelen og en dæsj raggamuffin når han blir ivrig på de siste versene.
«Begrav meg i pene sko/alle øyne på meg no» rapper han på «Pene sko», en uimotståelig og knallhard hip hop-låt som også har et visst slektskap til den bergenske popen, den som gjerne er litt ru i kantene. En intens, leken «tøff i trynet»-sak med en vokal som slår gjennom ruta og som både utfordrer og lokker. Selvsikkerheten har han godt innabords, og selv om Malik Daar er i slekt med Arif Murakami og andre sentrale i norsk musikkmiljø, viser han med denne låten at han og hans faste produsentmakker Adrian Lorgen kan komme så langt som helst uten ekstern drahjelp. «Pene sko» kaller Malik en hyllest til de som kjemper seg opp fra ingenting – og til «de vi har mistet på veien». Selv er han på god vei opp mot toppen.
Nye låter: Gunn Kvaale uten kvaler og Bjella i snøen
Flammeplaster med Dio Mudara
---
5
LÅT
Flammeplaster
«Okidoke»
---
Det går unna på syrlig satirisk vis når Flammeplaster sammen med produsentduoen Dio Mudara skjærer inn til beinet med en låt som oser av originalitet og smarte ordspill. Her skaper den tidligere Oslo-mesteren i slampoesi verbalt visuelle bilder som mest av alt minner om hvordan en spinnvill Jacques Tati ville lagd film om han debuterte i dag. «Okidoke» er Sebastian Bruknapp Sjem, eller Flammeplaster, på sitt aller beste, og en smakebit på hans kommende album «Pyro/Parafin».
Dette er andre låt ut i det nye samarbeidsprosjektet, som åpnet med singelen «Silly Goofy Girls» med Fetisha Williams som gjest på vokal. På «Okidoke» har han to telefoner og 20.000 skritt, har gått for langt, men går enda lenger inn i det urbane landskapet som han tryller fram med vers og rim. Med fløyter som tikkende visere låten gjennom blir dette både medrivende, ironisk og underfundig, spekket med detaljer og smart bruk av bakgrunnsprat og lydeffekter fra Patrick Ford og Anders Rudseter i Dio Mudara.
Nye låter: Elia elsker seg selv og Klikk9 tar det slow-mo
Numa Edema med stemme og soul
---
5
LÅT
Numa Edema
«Spirit Child»
---
Numa Edema Norderhaug, eller bare Numa Edema, har en av Oslos råeste soul- og rhythm and blues-stemmer, og hans nye låt har et usedvanlig fett arrangement som framhever vokalen. Han nøyer seg ikke med bare den klassiske bandbesetningen, men hiver dessuten inn ti strykere og Noora Noor på kor. Dette er siste låt ut i en liten rekke nyere utgivelser, og gir deg akkurat tid til å sjekke den fine katalogen til Edema før albumet, det tredje i rekken, kommer senere i år. «Spirit Child» er en nærmest Peter Pan’sk låt – på en god måte – om å ville beholde barnet i seg. Den har en nostalgisk letthet som nikker i retning klassisk upbeat soul og RnB. Mange har et forhold til Numa Edema han som skuespiller i teateroppsetninger som Camara Joofs «Samtaler med bror», «Særp Tropez – Fengselet» og den pågående «Jakten på prinsessa»-turneen til Riksteatret, og i serier som «Gangs of Oslo».
Edema kan plasseres i et sjikt med fine nåtidsartister som These Sacred Souls og Leon Bridges, som skaper ny musikk med tydelig inspirasjon fra gullalderen. Da han selv ga ut hjembyhyllesten «Oslo», som var den første singelen fra dette prosjektet, tippet hatten i retning artister som Bobby «Blue» Bland og Bobby Womack. Akkurat «Spirit Child» sender innimellom tankene i retning Pharrell Williams og monsterhiten «Happy», rettere sagt som en råere fetter til denne, like leken og med et groove som har røtter i begynnelsen på 70-tallet. At låten er spilt inn live i studio løfter det organiske og spontane, og bidrar til troen på at albumet «No Place Like Home» fortjener mange lyttere når det kommer.
Nye låter: Röyksopp er ekte elektrisk og Lille Caesar danser med djevelen
Adama Janlo med Maarud og Bergseth
---
5
LÅT
Adama Janlo
«Fool»
---
Det kommer en rekke nye talenter innen den råere delen av norsk blues og RnB om dagen. Adama Janlo har vi skrevet om tidligere, både i forbindelse med den personlige låten «Bloodline» og den selvbiografiske sceneforestillingen «Ganu Fɔlɔ Donkɛ» på Nordic Black Theatre under fjorårets Oslo World. Nå starter hun et nytt kapittel hvor hun samarbeider nært med de drevne bluesgutta Amund Maarud og ikke minst Kim E. Bergseth. Låten «Fool» er i sistnevntes produksjon blitt en kort og kontant kruttønne av en låt som oser av spontanitet og forsmådd harme.
Adama Janlo kommer fra Sagene i Oslo og har røtter i Gambia, og det er bluesen som i større og større grad definerer henne som artist – med en av de råeste stemmene vi har hørt på lenge. Senere i år kommer albumet «A Free Woman», og «Fool» viser hvorfor vi her i avisen spådde Adama Janlo til en av de artistene som vil komme til å prege 2025. Denne er en tung «stomp» av en låt, fysisk i uttrykket med Amund Maaruds gitar over Bergseths tunge perkusjon, men også løssluppen og med en stemning av improvisasjon i vokalen hengende over det hele.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025
The Pressed med ny singel
---
4
LÅT
The Pressed
«Guzzler»
---
Har man sans for småskranglete og mangefasettert gitarpop, er det verdt å merke seg at Oslo-gruppa The Pressed er ute med en ny låt, rettere sagt starten på en EP som går i en tyngre og mer rocka retning enn for eksempel materialet på de forrige EP-ene, «Aroma» og «Red Garbage». Bandet som har hatt som prosjekt å fokusere på årstider, går her inn i et sjelelig høstmørke som lokker fram en sound som både er dramatisk, kontrastrikt og skurrende mørkt og drømmende.
Bandet består av gitarist/vokalist Johannes August Jæger-Lian, Vetle Nærø og Kjetil Heibert på keyboards, David Løvås på trommer og Harald Frøyland på bass, og i låten «Guzzler» skaper de arrangementer og fascinerende improliknende lydformasjoner som viser at de store ambisjoner for veien videre. Guzzler kan bety så mye, men først og fremst er det betegnelsen på en større truck eller lastebil som sluker drivstoff som Skippern sluker spinat, og slik høres de også ut, bare med noen uendelig vakre detaljer som balanserer det hele.
