---
4
TEATER
«Detektivbyrå nr. 2. Operasjon Edderkopp»
Basert på bøkene om Detektivbyrå nr. 2 av Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes
Manus: Gorm Jenseg
Regi: Kjetil Indregard
Med: Anniken Bakken Lundberg, Maren Hallberg Solhaug, Frank Ole Sætrang, Kim Jøran Olsen, Camilla Belsvik, Venill Eirin Kravik, Gorm Jenseg, Hiro
Edderkoppen Scene
---
Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes’ mange bøker om Detektivbyrå nr. 2 har i flere år vært populær kriminallektyre for de yngste. I tillegg til at det er laget flere filmer om det lille detektivbyrået, har de også funnet veien til scenen. Forestillingen «Operasjon Teater» som ble vist på Riksteatret i 2021, var en liten sensasjon og satte en helt egen standard for hva barneteater kan og bør være. Når detektivene skal løse et nytt mysterium, nå på Edderkoppen Scene og produsert av Victoria Productions, er fallhøyden stor. Selv om «Operasjon Edderkopp» er blitt underholdende og engasjerende teater, så er det ikke en like smidig, mangslungen og overraskende teateropplevelse vi får denne gangen.
Detektivbyrå nr. 2 består som vanlig av de to vennene Tiril (Anniken Bakken Lundberg) og Oliver (Maren Hallberg Solhaug) og den lille hunden Åtto (spilt av en virkelig og veldressert hund – Hiro). I småbyen Elevestad der de bor, har det den siste tiden vært noen innbrudd, og tyvene har tilsynelatende tatt med seg helt uviktige ting. Men det viser seg at innbruddene har skjedd hos fire personer som alle har hatt noen mystiske pyntegjenstander av sølv. Hva trenger tyven disse gjenstandene til? Og kan de kobles til en forsvunnet staute av en Edderkoppgudinne i Peru?
Les også: En ny teaterversjon av «Doktor Proktors prompepulver» er ren galskap fra ende til annen
I Elvestad er det mange underlige personer, blant annet en spansktalende dame og to svartkledde typer som spiser ostepop. Kanskje det er en edderkopp blant dem, som har spunnet nettet av mystiske innbrudd i byen. Dette er en sak for Tiril og Oliver!
Edderkoppen Scene skal fremover være en teaterscene for nettopp barneforestillinger, og «Operasjon Edderkopp» er første forestilling ut i denne nysatsingen. Teamet bak forestillingen er blant andre manusforfatter (i samarbeid med Jørn Lier Horst og Kjetil Indregard) Gorm Jenseg, regissør Kjetil Indregard, scenograf og kostymedesigner Milja Salovaara og komponist Marius Podolski. Dette er et drevent team med mange års erfaring innen teater, film og/eller TV, og denne scenefortellingen bærer også preg av at mye er gjort med stødig og erfaren hånd.
Det er mysteriets første del i første akt som fungerer best. Da er nemlig kriminalgåten tilsynelatende enkel, og det er mye rom for gjøgling og sprell. Da får de ulike karakterene virkelig utfolde seg. Når det viser seg at mysteriet er mer komplisert, blir den endelige opprullingen og avsløringen i andre akt noe omstendelig og tung, og det er ikke like lett å la seg rive med.
Les også: Maria Bonnevie spiller fram desperasjonen i «En sporvogn til begjær»
Det legges opp til mye kommunikasjon med publikum, og det unge premierepublikummet er definitivt med. Når politimannen Thorvaldsen (Kim Jøran Olsen) gjør entré og får et noe uventet spørsmål fra salen: «Hvor høy er du?», klarer han på imponerende vis å få klemt inn «1.90» i replikken sin. Både han og de andre skuespillerne må berømmes for å være svært lydhøre overfor publikum, og de er alle gode til å ta ting på sparket. Kanskje er det fordi det er gjort et så godt karakterarbeid at alle føles trygge i situasjonen. Mye av denne forestillingens styrke ligger nemlig i karakterene, som alle er tydelige, lette å bli kjent med og ganske morsomme. Også Milja Salovaaras talende kostymer gjør karakterene lette å få tak på.
Det er formidlingen av selve kriminalfortellingen som ikke helt fungerer. Akkurat som i «Operasjon Teater» er dette en fortelling der det som skjer på nåtidsplan, har tråder langt tilbake i tid. Selve fortellingen og plotet er det ikke noe i veien med, men når det virkelig begynner å bli komplekse saker, faller dette litt som teater. Opprullingen av mysteriet med sølvgjenstandene blir for flat når skuespillerne forteller og resonnerer seg frem til hva som har skjedd. Her har man ikke klart å utnytte teatermediet godt nok.
Les også: Peter Pan flyr høyt på Nye Hjorten og på Stargates musikk
Den gode ideen med å la publikum være med å bestemme hvem som er den skyldige bak tyveriene, fungerer heller ikke optimalt når motivene til tre av de fire mistenkte er syltynne. Barna tenker nok ikke på det og velger seg kanskje den som ser mest mystisk ut, men i en fortelling som er såpass detaljert som denne, blir det veldig merkbart at man ikke har så altfor mye på de mistenkte. Det gjør også at kriminalsaken ikke virker helt gjennomarbeidet.
Når det er sagt, tror jeg mange barn vil kunne få en fin stund i teatret med Tiril, Oliver, Åtto og resten av den snurrige gjengen som bor i Elvestad. De to unge skuespillerne Anniken Bakken Lundberg og Maren Hallberg Solhaug utgjør en energisk og festlig duo som de to detektivene, og for dem som allerede kjenner detektivbyrået, er gjenkjennelse halve moroa. Så til tross for en ikke helt vellykket dramaturgi, er underholdningsfaktoren i alle fall høy nok.
