---
5
LÅT
Ary
«Running In A Dream»
---
Dette er uka for gjenkomster. Ariadne Loinsworth, eller Ary, viser med den nye låten «Running In A Dream» at hun er tilbake på den andre siden, men ikke uten den nødvendige erkjennelsen av hva hun har vært igjennom. For tre år siden ga hun ut debutalbumet «For evig», et av det årets beste plater. Da sa hun at «det vanskeligste med sorgen er å akseptere at den skal vare evig», med henvisning til at hun mistet tvillingbroren sin. Den nye låten markerer starten på en ny fase, og reflekterer forsøkene på å finne veien ut, eller videre, fra sorgen. Alt ifølge henne selv.
Med elektropopen som driver er «Running In A Dream» lyden av løsrivelse, av en nesten fandenivoldsk vilje til å komme videre, knallhardt og mykt på samme tid. Det handler om kunst, om å føle seg fremmedgjort og fortapt. Det hele så dansbart og samtidig så drømmende at hun med denne låten kan få noen hver til å falle i staver. Rent ut nydelig, kontant, arrangementsmessig hele tiden på terskelen til noe, noe stort, som å vente på spranget, på «droppet». Sangen er ikke minst en sterk vekker om at ingenting, heller ikke sorg, bær få lov til å bli en sovepute. Ary har for alvor løftet hodet fra puta, og «Running In A Dream», skrevet og produsert av henne selv, er langt på vei det beste hun har laget.
Les også: Teddy Swims i Oslo: Sterk stemme i store omgivelser
Kamilla Wigestrand kan
---
5
LÅT
Kamilla Wigestrand
«Alle får det bedre til»
---
«Alle får det bedre til», men få får det til så godt som Kamilla Wigesstrand, er det fristende å si, selv om hun hevder noe annet i sin siste låt. Den fullfører nå EP-en «Dagboksider» som i tillegg består av fire låter hun tidligere har gitt ut, som «Tekst meg (når du er full)», «Hvis jeg ser litt lei meg ut» og «Bare en sånn dag». Hadde alt dette blitt sluppet på en gang, ville det ganske enkelt vært en overraskende sensasjonell god EP, men den som har hørt på Wigestrand en stund vet hva som kommer.
«Alle får det bedre til» er i samme solide og hverdagspoetiske leie som de tidligere låtene, hvor hun setter ord og følelser som vil være gjenkjennelig for svært mange. Gode tekster som løfter henne langt over gjennomsnittet når det gjelder formuleringer og observasjoner. Tittelen «Dagboksider» blir da også en litterær pekepinn på prosjektet, som altså ikke er å regne som noen debut. Hun deltok i «Idol» i 2018 og ga albumet «Bare så du vet» i 2020. Men dette er noe helt annet, med et potensial som vi gleder oss til å høre fortsettelsen på. For øvrig produsert av Thea Marlene Jensen, som under eget artistnavn er aktuell med ny låt samme uke som Wigestrand.
Nye låter: Gunn Kvaale uten kvaler og Bjella i snøen
Sliteneliten for et fritt Palestina
---
5
EP
Sliteneliten
«Fred heller»
---
Nei, den politiske (folk)rocken var ikke død. Mange har fått øynene opp for bandet Sliteneliten de siste par årene, ikke minst etter andrealbumet «Me kan’kje sei nei te da som e bedre» og livejobber både under Bylarm og en det går gjetord om på Roskilde. Dette er som å høre den radikale musikalske folkebevegelsen på 1970-tallet bevæpne seg med 2020-tallets musikalske virkemidler, et sted mellom bygdekamp og låter som går kommenterende inn i vår tids mest betente internasjonale kriger og konflikter. Sliteeliten er uansett på de svakestes side, og gjennomgående på folkets side, som i låten som rett og slett heter «Fritt Palestina». Teksten i denne poetisk vakre visa, tematikken til tross, er symptomatisk for hele EP-en: «Rett skal være folkerett, og det tar ikke slutt, før bombene har stilna og Israel har trekt seg ut». Nødrimene bare forsterker budskapet.
Det er fortsatt humor i sekstettens uttrykk og musikk, men noen av de mest eksplisitte visene og de nære norske kampsakene er forlatt i denne omgang til fordel for et mer internasjonalt fokus. Det er på ingen måte merkelig, verden tatt i betraktning. «Fritt Palestina» er den mest tydelige, stemningsfullt formidlet av bandets sterke vokalist Synneva Gjelland fra Voss. Men bandet, som ellers består av Maria Refsland, Silje Strøm, Ylva Gulipnar, Thea Marie Kvam og Inga Haugdahl Solberg, holder også fanen høyt på «Krigen e øve» og «Fred heller», og ikke minst på det mer rocka tittelkuttet «Ein bedre dag». Den er en idealistisk og medrivende kampsang for samhold og solidaritet som vil få både gamle og unge raddiser til å felle en tåre av så vel håp som glede. Helt passende at de har kalt plateselskapet sitt for Nr. 13.
Nye låter: Elia elsker seg selv og Klikk9 tar det slow-mo
Nesoddens BLKSTD
---
5
LÅT
BLKSTD
«1450»
---
Denne fremadstormende fireren går i fotsporene til folk som har gått løypa før dem, og med albumet «1450» markerer de både hjemsted, opprinnelse og attityde. Vi snakker selvsagt om Nesoddtangen, med postnummer 1450, og låten med samme tittel som debutalbumet, legger ikke fingrene mellom når det kommer til denne Oslofjord-halvøyas egenskaper som et gangsta paradis. «Nesodden har blitt Norges svar på California, fin kyst, vakre damer og en rik kultur», skriver de selv, mens de nikker ivrig i retning nittitallsrap og tidlig 2000-tall. Det kan hende at noe inspirasjon kommer fra dalstrøka på andre siden av Bunnefjorden, nærmere bestemt fra Stovnergutta.
Albumet inneholder også spor de har utgitt tidligere, som den smarte Anita Skorgan-sampelen «Tikka Masala», «Parafin» og «Hvem er du». Albumet er godt støpt, men noe ujevn, mens de beste sporene peker mot himmels. Et av dem er nettopp tittelkuttet, som gruppemedlemmene T33 (Terje Smedsrud), Ozias (Jo Kolltveit), Milo Destín (Milo Bendiksen) og Tarun (Tarun Nikolaj Saunes Jørgensen) knar med mye personlighet, hjemstavnskjærlighet og utferdstrang. Det vokser godt blant ferske rapkollektiv om dagen, med Klikk9 og andre som hever seg mot de mer etablerte gruppene. BLKSTD har et navn som ligner et mer belastet stedsnavn over fjorden, og det skal en viss galskap til for å satse helt og fullt på musikken, men de referer også til krystallene som innimellom graves opp av berget på Nesodden. Selv er de i ferd med å finne gull.
Nye låter: Röyksopp er ekte elektrisk og Lille Caesar danser med djevelen
Hkeem vender tilbake til monopolbrettet
---
5
LÅT
Hkeem
«Monopol»
---
Hkeem, eller Abdulhakim Hassane fra Stovner i Oslo, er tilbake i musikken, og det med en «komme tilbake til seg selv»-låt som får sommeren til å lysne der i det fjerne. «Starta med en penn og investerte i meg selv» åpner han med, og går gjennom noen faser og tanker som dels forklarer hvorfor han ikke har sluppet musikk på en stund. Noe av grunnen er velkjent. Han har «stacka kapital» i realityprogrammer som «Boksen» og som dommer i «Norske Talenter». Utvidet kulturell kapital fikk både han og ikke minst publikummet hans da han satte opp sin selvbiografiske teaterforestilling på Rommen Scene. Nå flytter han seg selv som en god brikke i låten «Monopol», som nettopp handler om å vinne fram med strategi, investeringer og selverkjennelse.
«Monopol» er en låt som smitter og har et refreng som setter seg rett i øret, lekent, lett og med samme flyt som Undergrunns «Michelin Stjerner», men trolig med enda større hitpotensial. Teksten har både innblikk og initiativ, og viser at Groruddalens fineste stemme er tilbake på et nivå vi knapt har hørt han tidligere. Nydelig produsert av Andre Broski som ivaretar den dansende rytmen med lekre og bokstavelig talt strøkne arrangementer.
Nye låter: Ora The Molecule danser og KingSkurkOne er enig
Makosir og Stig Brenner
---
4
LÅT
Makosir
«Bedre sånn»
---
Patrick Makosir legger seg selv på blokka i «Bedre sånn», hvor refrenget blant annet handler om å danse på klubben til klokka seks om morgenen fordi det er «bedre sånn». Fordi det er bedre å glemme at man har et problem. Holmlia-artisten bak låter som «Danser videre i livet» (med Hkeem) gir her antydende innsyn i en oppvekst som har vært alt annet lett, og som har fulgt han i alle relasjoner siden. Det er en etter hvert dansbar ballade skrevet av han selv og produsent Andreas Bache-Wiig, Margrethe Frich som korer og Stig Brenner.
Makosir har nå signert kontrakt med Universal Music og viser her en ny side ved seg selv tekstmessig, men også musikalsk. Hans største låter så langt har vært samarbeidsprosjekter med andre, og denne gangen er det Stig Brenner som er invitert inn. Han er for øvrig svært aktiv om dagen når det gjelder å bistå yngre artister. På «Bedre sånn» fungerer samarbeidet som gull, selv om vi mistenker at dynamikken i denne låten helt sikkert ville fungert uten gjesteinnhopp.
Anmeldelse «The White Lotus»: Slanger i paradiset
Granem til skogs
---
5
LÅT
Granem
«Sola drukner»
---
Tenk deg en litt mer 80-talls rockutgave av Stein Tore Bjella blandet med en gitardrevet folkrock, og man nærmer seg lydbildet til Frode Granum Stang, eller Granem som han kaller seg som artist. I 2019 ga han ut albumet «Solstreif» på egen hånd, et mer folkemusikkpreget verk som hadde fortjent mye mer oppmerksomhet enn det fikk. Nå kommer «Sola drukner» som første smakebit på det kommende albumprosjektet, nå som en kvartett bestående av Steinar Glas (bass), Jonatan Eikum (trommer) og Tale Vang Ellefsen (fele) i tillegg til han selv på vokal og gitar.
Dette er stort og fyldig, en type kontant popmusikk forankret i fornemmelsen av tyngre musikk som ivaretas solid av produsert av Bjarte Lund Rolland, gitaristen som hoppet av Kvelertak før den siste turneen, og som nå har gjenopplivet sitt gamle band Skadefryd med nettopp Frode Granum Stang i rekkene. Dette er åpenbart en god match på flere fronter, her i en låt som fortsatt viser hvilken tekstpoet Granem er med naturen og de store spørsmålene som utgangspunkt.
