LONDON: James Mangolds «A Complete Unknown» er Oscar-nominert i åtte kategorier. Biodramaet skildrer Bob Dylans framvekst som singer/songwriter og kulturelt fenomen på 60-tallet. To kvinner fikk særlig betydning for gjennombruddet hans: artistkollegaen Joan Baez og aktivisten Suze Rotolo. Mens førstnevnte seiler under eget flagg, kalles sistnevnte Sylvie i filmen som har norsk kinopremiere 21. februar.
– Navnet er endret på grunn av Dylan sjøl, forteller Elle Fanning, som spiller Rotolo-skikkelsen, til Dagsavisen.
– Det var den ene tingen han ville endre, fordi hun var en privat person. Hun søkte aldri offentligheten. Nå er Suze død, og det var noe jeg kjente vekten av. Hvis Bob noen gang ser filmen, håper jeg han synes jeg fanget essensen av kjærligheten deres. Den var åpenbart verdifull for ham, sier hun.
Les også: Før «A Complete Unknown» har vi hatt Bob Dylan på film i 60 år
Musen Suze
Mangold har tidligere gitt oss Johnny Cash-baserte «Walk the Line» (2005). I Regissøren tar opp Dylan-tråden idet den senere legenden og nobelprisvinneren, i filmen spilt av Timothée Chalamet, flytter til New York i 1961. Snart omfavnes han av folkmiljøet i Greenwich Village, hvor størrelser som Pete Seeger og Dave Van Ronk regjerte.
Skjønt få kunne måle seg med Suze Rotolo, som er avbildet sammen med Dylan på coveret til «The Freewheelin’ Bob Dylan». Ifølge Fanning er parets dialog tatt ordrett fra memoarboka hennes, «A Freewheelin’ Time» fra 2008.
– Suze var en muse han skrev så mange sanger om, sier Fanning, skuespilleren som etter planen blir å se i Joachim Triers «Sentimental Value» til høsten.
– Og han var ikke interessert i politikk før han møtte Suze, som var en del av ungdoms- og borgerrettighetsbevegelsen. Hun introduserte disse tingene til Bob, så jeg visste hvor spesiell hun var for ham. Jeg hadde lyst til å ære dette – samt slå et slag for den første kjærligheten mange opplever. Selv om den ikke alltid varer, beholder vi den i hjertet, fortsetter Fanning (26).
Nye låter: Gunn Kvaale uten kvaler og Bjella i snøen
Monica Barbaro spiller Joan Baez
I Baez-rollen finner vi 34-årige Monica Barbaro. Fordelen hennes var at hun kunne oppsøke figuren sin før innspillinga. Utfordringa var at hun, i likhet med Chalamet, måtte lære seg å spille og synge på troverdig nivå.
– Det var et vakkert møte mellom sinn, sier Barbaro om de gamle duettpartnerne Dylan og Baez.
– Joan befant seg på toppen av karrieren – og på omslaget av Time-magasinet – som selve folkdronninga. Men hun lette etter ny musikk som kunne si noe om tida og sakene hun brant for. Og så treffer hun Bob, en småslaskete omstreifertype som evner å sette ord på alt hun føler. Hun faller for geniet og den udiskutable karismaen hans – som jeg synes Timothée gjør en kjempejobb med å få fram, attesterer Barbaro.
Røverhistorier
Klimakset i storyen er når Dylan parkerer stålstrengeren og «går elektrisk» i 1965. Den famøse høysommerendelsen på Newport-festivalen er foreviget og analysert i bindsterke verk.
– Det er rart, for han synger jo fortsatt viser, bare med elgitar, påpeker Fanning.
– Selv om det var alt han gjorde, endret det musikkens utvikling for alltid.
I Mangolds filmversjon representerer det også enden på visa mellom Dylan og Rotolo.
– Å gi slipp på Sylvia er den siste biten av puslespillet. Og hun, som er den som utfordrer ham gjennom filmen, må gi slipp på ham. Hun forsøker simpelthen å komme til bunns i hvem han er. Det er han uinteressert i, og jeg tror det er der det går skeis for dem. Men ja – hun konfronterer ham med mange av røverhistoriene hans og finner seg i mye.
Nye låter: Ora The Molecule danser og KingSkurkOne er enig
Velsignet forbannet
Heller ikke Baez fikk være med på Dylan-veien videre, verken romantisk eller kunstnerisk.
– Han var ingen enkel person å involvere seg med. Dragkampen mellom dem viser det, sier Barbaro.
– Og protestsanger var ikke drømmen hans. Hun måtte sette seg selv og ham fri fra forventninga om at han skulle fortsette å forsyne verden med sånne.
– Filmen kommer med innebygget målgruppe gitt de berømte musikerne. Har den noe overordnet budskap til flere enn fansen?
– Målgruppa er både en velsignelse og forbannelse. Flere følger med, fordi de kjenner og elsker disse menneskene. På den annen side hegner mange om idolene sine, sånn at det følger press med å skildre dem korrekt, men ikke så korrekt at fortellinga mister sin kraft.
Barbaro lener seg fram i hotellsetet.
– Det skal bli spennende å se hva unge musikere henter ut, sier hun til Dagsavisen.
– Jeg håper låtskrivere ser filmen og kanskje får lyst til å si noe mer om samfunnet og verden. Kjærlighetssanger er helt flott, men hva annet kan musikken brukes til? Utover det handler det om en kunstner som utvikler seg, og hvorvidt dette er noe samfunnet og tilhengerskaren tillater.
