---
5
KONSERT
Vamp
Den Norske Opera & Ballett
---
Denne kvelden begynner med et uventet spektakulært produksjonsnummer. Bare KORK er på scenen. På bakteppet ser vi film fra en skogsvei, ovenfra, med en person som beveger seg nedover i bildet. Når personen er kommet helt ned vender han seg 90 grader, og så er det altså Odin Staveland som har blitt heist ned fra taket og ser ut som han kommer ut av bildet. Velkommen til Vamps flyvende sirkus.
Sangen han har sunget under denne ferden er den nye «Stjerner over drømmen vår». Et storslått shownummer der sangeren høres ut som en ekte jazzcrooner. Den er kanskje skrevet spesielt for denne sammenkomsten med KORK, uansett høres den ut som enda en Vamp-sang for framtida.
Les også: Da Led Zeppelin ble den nye sensasjonen
For tredje gang har Vamp slått seg sammen med KORK, for konserter i det de kaller «full symfoni». Denne gangen med Nick Davies som dirigent. Det første samarbeidet kom i 2005, og hevet populariteten til Vamp enda et godt hakk oppover. Opptaket ble gjort på Rockefeller, plata solgte 150.000 eksemplarer på CD, en DVD 20.000 til. Året etter turnerte de i landets største konsertsaler, og idrettshaller der saler ikke fantes. I 2010 gjorde de igjen, med nytt repertoar og ny plate. Nå har det gått enda 15 år, og tida er inne enda en gang.
Hele gruppa kommer nå på scenen foran Kringkastingsorkestret, og fortsetter i mer kjent stil med «13 Humler». Den tar oss nesten tilbake til begynnelsen, til den gangen Vamp «bare» hadde vært unge og lovende, men nå fikk et endelig gjennombrudd. Det er Jan Ingvar Toft som synger. Han sluttet først i gruppa i 1999, kom tilbake for en gjesteopptreden på det første symfoni-møtet, men har vært med igjen på fulltid de siste ti årene. Stemmen hans er blitt en kontinuitetsbærer i Vamp. Alltid betryggende å høre igjen.
Les også: Marianne Faithfull – en av de fineste stemmene i vår tid
Gruppa fortsetter i gamle dager med «Ingeborg», fyrig sommerlig folkrock der fiolinistene i KORK reiser seg som et spenstig spellemannslag. Far sjøl, Øyvind Staveland er alltid hjertelig til stede med feler og fløyter. Han beveger seg rundt på scenen som en magisk trollmann, og tar sangmikrofonen selv i den ganske ferske «Navnet». Han introduserer også «Når morgendagen komme», en sang oversatt fra en amerikansk tekstforfatter som de ennå ikke har klart å spore opp. Denne, og «Tiå det tar» er de nyeste sangene – bortsett fra de som er helt nye denne kvelden.
I tillegg til det nevnte åpningsnummeret kommer det nemlig enda en sang ingen har hørt før. Øyvind Staveland forteller at «Sagt og hørt» er skrevet etter at en skole i fjor ville forby å heise regnbueflagget under Pride-feiringen. Vi kan bare slutte oss til hans hjertesukk om «aldri så galt at det ikke er godt for noe», for det er en virkelig rørende sang de har fått ut av dette. Også med et streif av håp som det er godt å ta med seg i mørke tider.
Hyllesten til hjemtraktene i «Smak av salt» minner oss om at Vamp fortsatt langer noen av sine fineste sanger nå. Det sier litt om deres store produksjon at det ikke er mange som går igjen gjennom alle de tre symfoni-produksjonene.
Les også: Bob Dylan på film i 60 år
Med tekster av poeter som Kolbein Falkeid, Helge Torvund og Hans Børli må det gå at å kalle Vamp for en lyrisk visepopgruppe. Noen ganger i løpet av kvelden kommer det store orkesteret i veien for tekstforståelsen i salen. Forhåpentligvis kan dette rettes opp i miksen når konserten etter hvert kommer på plate og TV. I det store og hele kan vi igjen slå fast at musikken til Vamp egner seg for storslått bearbeidelse, slik at alle gode ting nå er tre.
Mot slutten får vi høre noen av Odin Stavelands mer utfordrende sanger, også «Livet» som kommer fra et av hans soloalbum. Men de er også en bekreftelse på at Vamp liker å bevege seg videre. Staveland den yngre kan lage sanger som er smektende nok, som vi blir minnet om med smellvakre «På bredden». Denne høytidsstunden bli etterfulgt av selveste «Tir Na Noir». I kveld med selveste Ingebjørg Bratland som duettpartner for Jan Ingvar Toft. Etter trampende rytmisk folkrock i «Sitte å tenke» er det visst slutt?
Nei, selvfølgelig ikke. Mange i salen har to sanger til de venter på, og Kringkastingsorkestret blir også sittende og forberede fortsettelsen mens gruppa går av. Dette er det jeg kaller et varslet ekstranummer, og vel så det. Vamp kommer selvfølgelig tilbake for både «Liten fuggel» og «Månemannen». Da kan alle bare glede seg til å se og høre dette igjen i innspilt form etter hvert.
Vamp gjentar dette programmet med Stavanger Symfoniorkester i Stavanger Konserthus, på fire konserter 18. - 21. februar. Også på to konserter med Trondheim Symfoniorkester i Olavshallen 28. februar og 1. mars.
