– Norsk identitet er fortsatt at «det er typisk norsk å være god». Det kan være tøft for en ung nasjon som Norge å ta innover seg at man ikke alltid handlet like bra, sier forfatter Kathrine Nedrejord til Dagsavisen.
Hennes siste roman heter «Sameproblemet». Den handler om hvordan tre generasjoner samiske kvinner har blitt behandlet av det norske samfunnet. Det røper ikke for mye å si at boka levner norsk skole, stat og kirke temmelig liten ære.
– Når jeg snakker om Norges rasisme mot samene blir noen sine. Mange forter seg å avbryte for å fortelle at det var verre andre steder. «De var slemmere i USA», liksom. Men mine samiske forfedre ble altså forsket på fordi de var av «laverestående rase». Det er rasisme, sier Nedrejord.
Norsk rasisme
Som hovedpersonen i «Sameproblemet», Marie, bor Nedrejord i Frankrike. Det gir litt avstand til Norge. Og andre perspektiver.
– «Ah, så du kommer fra renhetsideologi-landet», var det en som sa til meg. Jeg skvatt litt, men han har rett. Norge og Sverige lå langt framme i forskningen rundt rasehygiene. Hitler så til Skandinavia og lærte rasisme, sier Nedrejord.
«Sameproblemet»
«Briljant». «Klok». «Kruttsterk». «Rasende og uredd» sa kritikerne om «Sameproblemet». Nå er boka nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Lytternes Romanpris. Brageprisen har boka allerede fått.
– Litt overraskende. Da jeg startet som forfatter, fikk jeg råd om at jeg kanskje burde dempe det samiske litt. At det ikke selger. Men på de årene jeg har holdt på, har den holdningen endret seg. Det er større interesse for minoritetserfaringer generelt. Føles tryggere å fortelle, sier Nedrejord.
Samisk bølge
Samiske artister opptrer på festivaler, og samisk kunst vises på prestisjetunge gallerier. Samisk litteratur og teater er også i vinden.
Eksempelvis turnerer det samiske nasjonalteateret Beaivváš for fulle hus med «Lappjævel», et ungdomsteaterstykke basert på Kathrine Nedrejords roman med samme navn.
– Samisk kultur er veldig levende nå. Men det er ikke Norges fortjeneste. Interessen kommer fra utlandet. Ta kunstneren Máret Ánne Sara som eksempel: Først da hun ble stor i andre land, hentet Nasjonalgalleriet henne inn. Vi ser ofte ikke det vi har før andre viser det til oss, sier Nedrejord.
«Forvandlinga»
Hun smiler dessuten litt av det samiske plutselig kalles «aktuelt».
– Jeg skriver om samiske erfaringer gjennom hundre år. Samisk identitet er blitt politisert siden 1800-tallet. Temaet er ikke akkurat nytt av 2020-tallet. Det blir litt som metoo, sier hun.
En av Kathrine Nedrejords tidligere romaner, «Forvandlinga», handler om å være offer for en overfallsvoldtekt. Den kom i 2018, samtidig med metoo.
– Plutselig snakket vi om menns overgrep. «Du er del av en bølge» sa journalistene til en fransk forfatter jeg satt i en panelsamtale med. «Pøh, jeg har skrevet om overgrep i tjue år, det er bare først nå dere velger å fokusere på det», svarte hun.
«Forbrytar og straff»
I romanen «Forbryter og straff» fra 2022 skrev Nedrejord igjen om voldtekt, og om traumene overgriperen påfører offeret. For den boka ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Fredag 7. februar har teaterstykket basert på romanen premiere på Det Norske Teatret, med Kirsti Refseth alene på scenen. Regissør er Julia Manko-Nord.
– For meg er det ekstra gøy at forestillingen har et kvinnelig fortegn. Jeg tror det blir en sterk forestilling, sier Nedrejord.
Flere følelser
– Med «Forbryter og straff» jobbet jeg meg fram til en stemme jeg viderefører i «Sameproblemet». Man kan skrive klart og enkelt også om vanskelige politiske temaer. Det trenger ikke være bare ladet stillhet og undertekst. Tydelig sinne fungerer også, sier hun.
– «Sameproblemet» var en propp som måtte ut. Framover kan jeg skrive om det samiske uten å være eksplisitt politisk. Samisk har vært en veldig muntlig kultur hittil. Fordelen med det, er at veldig mange historier enda ikke er skrevet. Jeg er ikke redd for å gå tom for ideer, sier Kathrine Nedrejord.
Les også: Anmeldelse: Blod, svik og sjakk i Sápmi
---
Kathrine Nedrejord
- Forfatter, dramatiker og scenekunstner. Skriver for barn, ungdom og voksne.
- Født 1987. Fra Kjøllefjord i Finnmark. Bosatt i Paris.
- Debuterte i 2010 med «Transitt». Senere romaner er «Trengsel», «Forvandlinga» «Forbryter og straff» og «Sameproblemet». Har også skrevet mange barne- og ungdomsbøker, inkludert «Lappjævel».
- Var fra 2018 til 2020 husdramatiker på Nationaltheatret, men fikk oppsetningen av stykket hun skrev ødelagt av korona-restriksjoner .
---
