Kultur

Strandet i illusjonenes by

Tre kvinner gjør på hvert sitt vis oppgjør mot det bestående i denne indiske filmen.

Dagsavisen anmelder

---

4

FILM

«All We Imagine as Light»

Regi: Payal Kapadia

India, Frankrike m.fl. - 2024

---

Med verdenspremieren på fjorårets Cannes-festival ble «All We Imagine as Light» den første indiske filmen på tretti år til å stille i hovedkonkurransen, og den første noensinne til å bli tildelt den prestisjefylte Grand Prix-juryprisen. Mange forventet at denne kritikerroste prisvinneren automatisk ville bli Indias offisielle bidrag i Oscar-kategorien Beste internasjonale film, så det forårsaket litt baluba at landets filmføderasjon isteden valgte den mer tradisjonelle og publikumsvennlige dramakomedien «Laapataa Ladies».

Juryens begrunnelse var at de følte at «All We Imagine as Light» er en europeisk film som utspiller seg i India, ikke en indisk film som utspiller seg i India». Et rimelig argument: dette er tross alt en internasjonal samproduksjon med et forholdsvis smalt arthouse-nedslagsfelt - men det føles unektelig litt smålig at jurysjefen Jahnu Baruba deretter la til at «juryen følte at filmen hadde en veldig dårlig teknisk kvalitet». Lett å mistenke at (den hundre prosent mannlige) juryen ikke nødvendigvis lot seg begeistre av en kvinnelig regissør som våger å skildre hverdagen i delstatshovedstaden Mumbai gjennom tre lavkaste-kvinner som på hvert sitt vis gjør et opprør mot de rigide samfunnsnormene.

«All We Imagine as Light»

Mumbai er en hektisk storby med rundt tjue millioner innbyggere, mange av dem innflyttere fra provinsene som prøver å gjøre et magert levebrød. Her er det et så sterkt skille mellom fattig og rik at de lever i forskjellige verdener, adskilt av en høy mur bygget opp av illusjoner om fremgang, suksess og rikdom som aldri materialiserer seg for dem nederst på rangstigen. Et overbefolket sted preget av isolasjon, ensomhet og fremmedgjøring. Vi ser utslitte folk på vei hjem med toget, med livstrøtte ansiktsuttrykk. Hører folk som snakker om hvordan de aldri blir vant til den fryktelige stanken her, og kvier seg for å kalle byen sitt hjem. Ikke akkurat turistreklame.

Vi får ta del av hverdagen i Mumbai fra synsvinkelen til tre kvinner på forskjellige stadier i livet. Sykepleieren Prabha (Kani Kusruti) er i et arrangert ekteskap med en ektemann hun knapt har sett etter giftemålet, som dro rett til Tyskland for å jobbe på en fabrikk. I starten ringte han fra tid til annen, men nå har ikke Prabha hørt fra ham på over et år. I alle fall ikke før hun plutselig får en pakke levert på døren: en snasen, julepyntrød riskoker produsert på samlebåndet i Tyskland. Muligens en avskjedsgave fra en ektemann som har snudd rygget til henne.

«All We Imagine as Light»

For å spare penger deler Prabha leilighet med den yngre romkompisen Anu (Divya Prabha), som er hennes rake motsetning. Mens Prabha er reservert, innesluttet og tynget av skuffelser, er resepsjonisten Anu en utadvendt, uansvarlig humørspreder som fortsatt ikke har mistet livsgleden. Hun har i alle hemmelighet innledet et forhold til muslimske Shiaz (Hridhu Haroon), vel vitende om at familiene deres aldri vil godta et giftemål – men de er fortsatt forelsket, og ute av stand til å gi slipp på hverandre.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Prabha blir varsomt kurtisert av legen Dr. Manoj (Azees Nedumangad), som ikke klarer å finne seg til rette i Mumbai. Han skriver poesi i fritiden og håper på å kanskje finne en fremtid sammen med Prabha, men hun er jo gift og lever i en verden der man ikke våger å håpe på flyktig kjærlighet. I mellomtiden blir den eldre enken Parvaty (Chhaya Kadam) terrorisert av gangstere hyret inn av et eiendomsfirma, som akter å presse henne ut fra sitt hjem. Bygården skal rives for rydde plass til en eksklusiv luksusskyskraper forbeholdt eliten (med slagordet «Klasse er et privilegium. Reservert for de privilegerte»), og Parvaty kan ikke finne dokumentasjonen som beviser at hennes avdøde ektemann eide leiligheten.

Parvaty har ikke noe annet valg enn å flytte tilbake til den lille landsbyen hun vokste opp i, flere timer unna i kystbyen Ratnagiri. Kollegaene Prabha og Anu blir med noen dager for å hjelpe henne å flytte, og hele filmen nyter godt av denne miljøforandringen. Her kan disse kvinnene puste ut, finne roen og samle tankene. Anu sin kjæreste Shiaz har i all hemmelighet sneket seg med på reisen for å få litt alenetid med henne, mens Prabha får en mulighet til å ta et magisk-realistisk oppgjør med den fraværende ektemannen som har strandet henne i en vanskelig livssituasjon.

«All We Imagine as Light»

Ingenting tyder på at tilværelsen til disse kvinnene vil bli enklere etter dette, men de har i alle fall hverandre. «All We Imagine as Light» ender med en håpefull tone, men det tar sannelig sin tid før vi kommer dit. Den første halvdelen av filmen har et varsomt tempo som sikkert vil utfordre tålmodigheten til en del publikummere, særlig fordi regissør/manusforfatter Payal Kapadia har et så svevende forhold til tradisjonell dramaturgi. Det merkes at hun har en fortid innen dokumentarfilm, og er komfortabel med å fange opp autentiske øyeblikk som ikke nødvendigvis driver historien en millimeter videre. Til gjengjeld fanger hun samtidig opp noen virkelig fine øyeblikk, som gir oss en klar fornemmelse av å bli godt kjent med disse kvinnene, miljøet rundt dem og hvordan hverdagen i Mumbai fortoner seg for vanlige slitere.

Jeg tviler ikke på av noen vil avvise dette skjøre, sosialrealistiske dramaet som direkte langtekkelig under den første timen, og må ærlig innrømme at engasjementet glipper i rykk og napp. Payal Kapadia kunne med hell ha redigert ned et kvarter eller to av spilletiden uten å miste noe vesentlig. «All We Imagine as Light» er allikevel så velobservert, varm og særegen at den er verdt innsatsen, og et perfekt eksempel på filmens unike evne til å transportere oss langt bort til steder vi kanskje aldri har vært, mens vi tar del i livssituasjoner som er så langt unna vår egen.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)