Initiativet til konserten «Nyttårsløfter for Gaza» kommer fra de som kaller seg Artistenes Blandakor for Palestina, som siden i fjor vår har poppet opp i forskjellige konstellasjoner, på nye steder i bybildet hver uke, og sunget Nordal Griegs tekst «Til ungdommen». De medvirkende i Oslo Konserthus lørdag er Kari Bremnes, Åge Aleksandersen, Lars Winnerbäck, Arve Tellefsen, Malin Pettersen, Daniel Kvammen, Darling West, Lars Vaular, Erlend Ropstad, Fay Wildhagen, Frida Ånnevik, Bertine Zetlitz, Bugge Wesseltoft, Marit Larsen, Ella Marie, Sondre Lerche, Hkeem, Mimmi Tamba, Rola Srour, Marte Wulff og Charlotte Qvale. Overskuddet fra konserten går til den palestinske bistandsorganisasjonen Palestinian Medical Relief Society, som har en omfattende virksomhet i Gaza og på Vestbredden. Programledere er Leo Ajkic, Mads Gilbert og Agnes Kittelsen.

Konserten er et lyspunkt i ei mørk tid. Vi er ikke vant til så store massemønstringer i musikklivet lenger. Vi har vel ikke sett noe lignende i Norge siden arrangementene etter vårt eget nasjonale traume, 22. juli 2011. Men allerede i november 2023, noen uker etter Israels opptrapping av krigshandlingene i Gaza, presenterte en rekke artister konserten «Songs For Gaza» på Cosmopolite i Oslo, med navn som Susanne Sundfør og Aurora på plakaten.
Siden har det vært en lang rekke konserter til støtte for folket i Gaza. I august ble det som ville vært Joachim Nilsens 60-årsdag markert med «Rock mot folkemord», med Backstreet Girls og Valentourettes, begge med gitaristen Petter Baarli i rekkene. Selv sier han at han har ropt «viva Palestina» på alle konsertene til Valentourettes i 20 år.
Les også: Vibeke Løkkeberg fyller 80: – Jeg er ikke så opptatt av det
Historien om uhyrlighetene i Gaza de siste 15 månedene er fortalt om og om igjen. Dødstallene er anslått til over 46 000, derav 18 000 barn. Det fryktes at tallene kan vise seg å være betraktelig høyere. Konserten lørdag kommer ei knapp uke etter at våpenhvilen i Gaza trådte i kraft. En seks uker lang våpenhvile gir ingen grunn til å senke skuldrene. Grusomhetene de siste 15 månedene ble utløst av Hamas sitt terrorangrep på Israel 7. oktober, bl.a. på musikkfestivalen Re’im. Men undertrykkingen av Palestina har en lang, lang forhistorie.

I disse dager er det 50 år siden den første LP-plata for Palestina-saken ble gitt ut i Norge, «Fritt Palestina» fra plateselskapet Mai. Blant deltakerne her var ei gruppe som kalte seg Jerikos Murerlaug, lett gjenkjennelige som Knutsen & Ludvigsen.
Norske artister har minnet oss om de kontinuerlige overgrepene mot Palestina med jevne mellomrom siden. Som Åge Aleksandersens «Va de du Jesus», fra bestselgeren «Levva Livet» i 1984, der han synger om drapene på frihetssøkende mennesker i historiens løp. Som massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon i 1982, utført av libanesiske falangister med støtte fra Israel. Antallet drepte er uklart, men antas å ligge mellom 1 500 og 3 000. Også her var mange av dem barn. «Du ble kalt terrorist/men var kun åtte år/Sabra Shatila/Et verkandes sår», sang og synger fortsatt Åge Aleksandersen.

En annen sterk sang om denne hendelsen er «War Crimes» med den britiske gruppa The Special AKA. Som tittelen antyder anklaget den Israel for krigsforbrytelser i flyktningleirene. Sånn sett hadde The Special AKA mye større suksess året etter, med sangen som het «Nelson Mandela». Hyllesten til en mann som på det tidspunktet ikke var på alles lepper, men som skulle bli det i årene som fulgte. Denne førte videre til en omfattende FN-organisert kulturboikott av Sør-Afrika, som bannlyste internasjonale stjerner som dro til landets underholdningskompleks Sun City for å opptre. Det satte ikke en stopp for apartheid i seg selv, men skapte stor oppmerksomhet rundt saken.
Les også: Håkon Bleken (1929-2025): He’s dead, but he won’t lie down
Den mest kjente artisten som har kjempet for en boikott av Israel er Roger Waters, en gang medlem i gruppa Pink Floyd. Før to konserter i Telenor Arena i 2018, for 35 000 mennesker, var han på Nobels Fredssenter for å fortelle om sine synspunkter. Han gikk til frontalangrep på Israel og deres allierte USA: – For oss som sitter her i fredelige Oslo er det vanskelig å forestille seg den desperate situasjonen palestinerne lever i. Vi som tror på menneskerettighetserklæringen kan ikke tolerere dette. Hvorfor hever ikke alle kollektivt stemmen, og sier at «dette kan ikke fortsette»? Vi blir stadig mer immune. Hvorfor lar vi Israel slippe unna med dette, spurte Waters, som brukte begreper som «apartheid» og «etnisk rensing» om konflikten. Begreper som stadig flere har tatt i bruk etter krigsforbrytelsene i Gaza de siste 15 månedene.

På grunn av sitt standpunkt er Roger Waters gjentatte ganger blitt anklaget for antisemittisme: «I kveld forenes jødehat og terrorstøtte på Nobels Fredssenter» sto det på nettstedet til organisasjonen Med Israel for fred før arrangementet. Dette har vært en vanlig måte å tilbakevise kritikk av Israels politikk på.
I 2017 vakte det en viss oppsikt at gruppa Razika gikk i 1. mai-tog i Bergen under parolen «Fritt Palestina». De la ut et bilde av seg selv på Facebook etterpå, med en plakat der det ble oppfordret til boikott av Israel. Israels ambassade reagerte, og inviterte Razika til et møte. – Vi var i dialog med Israels ambassade etterpå, men vi så ikke hensikten med et sånt møte. Vi følte ikke det var riktig å sitte der som fire skolejenter og bli opplært i hva som er den egentlige sannheten. For oss handler dette om solidaritet. Derfor stilte vi oss bak den parolen. Den har ikke noe med jødehat å gjøre, fortalte de oss etterpå.
Les også: Pop i 2024 - det store kvinneåret
I 2014 avlyste Pål «Moddi» Lue en konsert i Tel Aviv. To dager etter at dette ble kjent fikk han en telefon fra Birgitte Grimstad, en av Norges fremste visesangere. Hun fortalte at hun hadde skrevet en sang om en israelsk offiser som ble desertør da han nektet å være med på invasjonen i Libanon i 1982. Etter press fra den norske ambassaden bestemte Grimstad seg den gangen for å ikke synge den på en konsert i Israel. Moddi ble interessert, han begynte selv å framføre denne visa som heter «Eli Geva», og den ble starten på hans album «Unsongs» med forbudte sanger fra hele verden.
Plateselskapet Kirkelig Kulturverksted og festivalen Oslo World har talt palestinernes sak i en årrekke. For KKVs mangeårige leder Erik Hillestad ble saken et hovedfokus i senere år. Dette begynte med sangeren Rim Banna. Hun fikk et større internasjonalt publikum da hun var med på «Voggesanger fra ondskapens akse» i 2003, Kirkelig Kulturverksteds samling av sanger fra områder som George W. Bush hadde stemplet som hovedfienden i kampen mot terror. Rim Banna var en sanger med et sterkt politisk budskap. Som brukte stemmen sin til å synge om palestinske menneskes liv og død, og frigjøringskampen som fortsetter og fortsetter. «(Sangene) forteller historier. Om barn som er blitt martyrer i den palestinske frigjøringskampen. Om lengselen etter sønner som uten dom sitter i Israelske fengsler. Om det å leve i eksil, frastjålet hus og eiendom» stor det i presentasjonen av et album i 2005.

Etter at Rim Banna døde av kreft i 2018 ble en hyllest til henne åpningskonserten på Oslo World. Kari Bremnes lagde sangen «Rim sin stemme», og før minnekonserten fortalte hun i avisa om deres første møte i 2003: – Jeg visste ikke hva jeg skulle synes om Midtøsten-konflikten da jeg møtte Rim. Man har en forståelse for all den gruen jødene og israelerne gikk gjennom, men så kommer jeg ned og ser at palestinerne er så på undersida. Det er så mye avmakt og håpløshet. De har mista mulighetene til å gå på egen olivenmark, til å jobbe og det er reist en mur, sier Bremnes, som mente det hun var vitne til var en systematisk ydmykelse av palestinerne fra Israels side.
Snart skal Norge leke med Israel igjen, i Eurovision Song Contest. Oppfordringer om en kulturboikott har ofte vært avvist med nytten av «dialog». Så veldig vellykket har vel ikke denne dialogen vært i årenes løp. Før Eurovision i 2024 underskrev nærmere 300 norske artister et opprop mot Israels deltakelse i konkurransen. Russland ble kastet ut kort tid etter invasjonen i Ukraina i 2022, mens Israel fortsatt får delta. En uforklarlig dobbeltmoral. Dette forsuret stemningen under finaleuka i Eurovision Stockholm i fjor, der flere artister truet med å trekke seg i siste liten. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal gå bedre i år. Og snart skal Norge spille VM-kvalifisering mot Israel i fotball...