– Vi bor i ett av verdens rikeste land. Hvorfor er vi da så ulykkelige? spør Emma Holten.
Hun har skrevet boka «Underskudd». Der utforsker hun hva som har verdi i samfunnet.
Hvorfor og hvordan ble økonomisk gevinst alle tings målestokk? Når mye kan tyde på at det er helt andre ting mennesker faktisk opplever som viktig på ekte?
– Det jeg prøver å gjøre, er å gjeninnføre ideologisk tenkning som ikke er forhåndsstyrt av økonomiens språk og begrensninger. I stedet for at vi først spør økonomer om hva som er mulig og hva vi har råd til, må vi tenke over hva slags samfunn vi faktisk ønsker oss. Så kan vi spørre økonomene om forslag til hvordan vi kommer oss dit. Vi må slutte å vogna foran hesten, sier Holten.
«Underskudd»
I «Underskudd» argumenterer hun for at økonomisk tenkning dominerer fullstendig i samfunnet.
Vi har vent oss til at alt har en pris og en verdi. At kroner er det viktigste, eller det eneste, som betyr noe.
Ting som ikke er lett å sette en kroneverdi på, blir fort oversett, glemt og gjemt. De passer ikke inn i modellene og regnearkene både økonomer og politikere navigerer etter.
– Vi lever ikke i et samfunn der alle har like stor verdi, sier Holten.
– Få sier det så tydelig. Vi pleier bruke dekkspråk: «Hvem bidrar mest», pleier vi å spørre. En toppsjef med tre millioner i inntekt, er mye verdt. Han bidrar til høyt BNP i landet. En lavtlønnet helsearbeider i deltidsstilling i det offentlige, derimot, omtales som et tapsprosjekt. Slike som henne bidrar visst nok til at staten går med underskudd, sier Holten.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Vil snu tanken
Hun vil snu tankegangen på hodet.
– Hva om helsearbeideren er med og sørger for at toppsjefen kommer seg når han havner på sykehus med korona? Da er det jo hennes omsorg som støtter opp under og legger til rette for hans målbare bidrag til landets økonomi. Den omsorgen har også verdi! sier Holten.
I tillegg kommer all den ulønnede omsorgen folk utøver. Og trenger.
Helsearbeideren har kanskje små barn hjemme. Eller tenåringer i fullt opprør. Kanskje har hun et søsken i psykiatrien, en mor som er dement eller en far som er alkoholiker.
– Særlig omsorg for aldrende foreldre er noe vi snakker for lite om i Skandinavia, sier Holten.
Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)
Ignorerer omsorg
Omsorg utøves ikke bare overfor familie, heller. Kanskje går en venninne gjennom en vanskelig skilsmisse, eller den ensomme naboen trenger litt hjelp med snømåkingen. En kollega er utbrent, en annen har akkurat fått en vond diagnose. Alle trenger en god prat.
Men alt dette – at folk stiller opp for andre når de trenger hjelp og stell og omsorg – viser ikke igjen i økonomenes utregninger. Ikke slik overskuddet topplederens i bedrift gjør det.
– Vi tror det er enkelt å regne ut menneskers verdi. Men når vi snakker om hva som lønner seg, glemmer vi ofte tingene som ikke passer inn i modellene. Særlig omsorg, oppsummerer Holten.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Etablert økonomi
I «Underskudd» viser hun hvordan sentrale økonomiske teoretikere helt siden opplysningstiden på 1700-tallet har gjort et bevisst valg om å ignorere omsorg som en del av økonomien. Selv om de selv ofte nøt godt av at andre – oftest kvinner – stelte og ordnet for dem og barna deres.
Det ble rett og slett for vanskelig å tallfeste hva sånt er verdt.
– Den etablerte økonomien operer ut fra ideen om at vi kan isolere en persons verdi. Jeg går imot den ideen. Den usynliggjør altfor mye av det viktige – kanskje det viktigste – som foregår i samfunnet, sier Emma Holten.
Feministisk økonomi
Hun skriver seg inn i en feministisk økonomisk tradisjon.
– Tradisjonelt har kvinner tatt den største delen av det ulønnede omsorgsarbeidet. Det gjør de fortsatt. Men det jeg ønsker, og poengterer tydelig i «Underskudd», et at alle typer omsorgsarbeid skal verdsettes høyere – helt uavhengig av hvem som utfører det.
– Feminismen er i vinden i Danmark for tiden. Men det er den amerikanske, individualistiske girl boss-feminismen unge jenter oppdager. Jeg er mer opptatt av den feminismen som kritiserer de grunnleggende strukturene i samfunnet, sier hun.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Maskulinitetskrise
Som dette at folk i Skandinavia, tross all rikdommen, ikke kjenner seg så lykkelige som vi i teorien «burde». Holtens feminisme er for alle.
– Vi står midt i en maskulinitetskrise, der unge menn kjenner seg ensomme og ulykkelige og misforstått. 15 prosent av unge amerikanske menn oppgir at de ikke har en nær venn. Kvinner tjener mindre, men har oftere venninner, barn, relasjoner som skaper mening.
– Jeg ønsker meg et opprør hos menn. Vi misforstår dersom vi antar at menn flest arbeider mest for sin egen del. Veldig ofte er menns karriere deres måte å vise omsorg på. De er familiens arbeidshest. Jeg ønsker at menn sier ifra om at de ikke ønsker å ekskluderes fra omsorgsoppgavene i hjemmet.
Emma Holten peker på en tabell hun har gjengitt i «Underskudd». Den viser at kvinners inntekt synker drastisk idet de får barn, mens menns inntekt ikke gjør det.
– Denne tabellen viser to tragedier: At kvinner taper økonomisk er tydelig. Men det er også tragisk at menn får barn – og så er det ingenting annet som endrer seg, sier hun.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
«Innsparing» – i teorien
Eller så er det ting som endrer seg. Det bare viser ikke i de målbare kategoriene.
– Når det er nedskjæringer i det offentlige, blir det hyllet som «innsparing». Men det man ofte har gjort, er å flytte belastningen over på familier og enkeltindivid. Skjær i demensomsorgen, og den dementes barn må trå til. Kutt i rusomsorgen, og foreldre og søsken springer til, sier Holten.
Forskjellen er at pårørende sjelden får betalt.
– Like lite som du og jeg og alle får betalt for å ordne alt mulig administrativt som tidligere var noens arbeid. Som å søke opp og kjøpe billetter på transportmidler, for eksempel, eller ordne med banktransaksjoner. Vi løser stadig flere slike oppgaver selv, og vi gjør det gratis, sier hun.
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
Alle trenger noen
Mer ulønnet arbeid, mindre reell fritid, og økt mas om at man er en dårlig borger som prioriterer feil. For Emma Holten er det ikke så rart at mange ikke kjenner seg lykkelige, selv om vi lever i rike land.
– Du har kanskje fått 1000 kroner måneden i skattelette, men hva betyr vel det, om den gamle moren din har et dårligere tilbud på pleiehjemmet? spør hun.
– For meg er omsorg alt mennesker skaper sammen, som vi ikke kunne skapt alene. Alt fra legen som med sin kompetanse doserer ut cellegift til den kreftsyke, til vennen som trøster deg når du blir skilt. Alle som vedlikeholder menneskene. Vi trenger det. Alle sammen. Vi må slutte å akseptere økonomiens teori om at vi bare kan se bort fra dette grunnleggende fellesskapet, sier Emma Holten, forfatteren av «Underskudd».

---
Emma Holten (f. 1991)
- Dansk-svensk feminist, debattant og forfatter.
- Siden 2019 særlig opptatt av feministisk økonomi.
- «Underskudd» er hennes første bok. Den oversettes fra dansk til ni språk.
- Ble kjent da hun i 2011 fikk nakenbilder lekket på nett. Hun svarte på hevnpornoen ved selv å legge ut andre nakenbilder. Dette starten en debatt om samtykke og om råderett over privatlivet på nett.
- Da den tyske TV-kanalen RTL i 2016 brukte de lekkede bildene uten Holtens samtykke, gikk hun til sak og fikk økonomisk kompensasjon og en unnskyldning.
---
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)